Hvor vågal lar du 2-3-åringen din være...?

[Gjest girasol]

...før du griper inn? Eller griper du ikke inn? Eller lar du ham/henne ikke være vågal?

Jeg holdt på å dø av frykt da 2 1/2-åringen min klatret opp i et klatrestativ i dag, ca.2 1/2-3 meter høyt tenker jeg, og klatra helt opp til siste stigbein, der han så lot tyngden lene seg mot en stokk som var på høyde med knærne hans. Videre slapp han taket og strakte armene ut i været og sang kaptein sabeltann av full hals. Han skikkelig tok nabolaget med storm kan man si!

Men jeg var skrekkslagen. Hvis han hadde detti ned kunne han slått seg skikkelig! Og han kunne både vippet forover og ramla bakover, og jeg kunne jo bare befinne meg på en side av stativet av gangen!...

Jeg stod bak ham og sa pent og rolig at nå syns mamma han kunne klatre ned igjen, og "få se hvor flink du er til å klatre ned!" ;-) Og visst klatra han ned igjen, men 5 minutter etterpå var han oppe igjen...

Hva ville du gjort? Latt ham styre på og tenkt at detter han så lærer han at dette kan være farlig og man må være forsiktig? Eller gått opp og henta ham ned igjen? Eller prata ham ned og heller tatt ham med tilbake når man er to til å passe på ham...?

[Sofline]

Jeg ville gjort a la deg hvis to-åringen "min" gjorde det samme. "Xxx, du er veldig flink til å klatre, men jeg synes ikke det er noe kjekt at du klatrer så høyt opp alene. Tenk om du faller ned, det vil gjøre fryktelig vondt. Få se om du er like flink til å klatre ned igjen."

Hvis hun prøvde igjen, ville jeg gjort mitt beste for å foreslå en annen aktivitet. Jeg prøver å bruke skjønn og avgjøre om det bare er meg som er for bekymret, eller om det faktisk er en reell fare for at hun skader seg.

[Gjest Flystripa]

Ungene mine får bare klatre så mye dem vil. Guttene er 4 og 6 år. De er som apekatter ;o)

Minsten falt 6 meter i fjor (fra et grantre) på barnehagen. Han var heldig, for greinene tok av for fallet, men han ble skikkelig oppskrubbet i ansiktet.

Etter det ble det malt en rød strek på stammen - som er grensa for hvor høyt dem får klatre. Den grensa vokser med treet fra år til år...

Man får bra motorikk av å klatre, trøst deg med det.

[Gjest EvyM]

Uff det minner om eldstejenta mi. Hun har også alltid vært slik. Rett opp i toppen på de høyeste trærne og klatrestativene. Selv om hun bare var 3 år var hun høyest av alle i barnehagen.

Jeg har gjort som deg men prøvd å ikke virke for hysterisk for hun klarer det jo. Men jeg er glad for at hun nå er blitt større.

Jeg husker hun reiste seg opp da hun var 9 måneder og kunne slippe seg rett ned. Så det var ikke så enkelt å unngå knall og fall i den alderen nei. Lillesøster er mye mer forsiktig - tror ikke hun falt og slo seg en gang da hun var liten.

Men nå er hun frustrert fordi hun ikke tør/klarer å klatre like høy som storesøster...

[asterix]

Latt han holde på. Det er sånt unger får god motorikk av.

[tula]

Begge jentene mine (2 og 6 år) er staute friluftsunger med kjempefin motorikk og kontrollerte kroppsbevegelser.

Har latt de holde på som de lystet. Under oppsyn selvfølgelig, men uten stadige formaninger og masing fra min side.

Eldstejenta gikk i friluftsbarnehage før hun begynte på skolen, og nå er det minstejenta som har tatt over plassen hennes der. Der får de også prøve seg på mye. Men de har også en regel, og den går ut på at de må klare det selv. De blir ikke hjulpet oppi et tre e.l

Så jeg har tro på at unger må få prøve seg. Det er jo også slik de lærer å kjenne sine egne begrensninger. Og det er veldig viktig.

[Gjest girasol]

Jeg ville gjort a la deg hvis to-åringen "min" gjorde det samme. "Xxx, du er veldig flink til å klatre, men jeg synes ikke det er noe kjekt at du klatrer så høyt opp alene. Tenk om du faller ned, det vil gjøre fryktelig vondt. Få se om du er like flink til å klatre ned igjen."

Hvis hun prøvde igjen, ville jeg gjort mitt beste for å foreslå en annen aktivitet. Jeg prøver å bruke skjønn og avgjøre om det bare er meg som er for bekymret, eller om det faktisk er en reell fare for at hun skader seg.

Ja, det er sånn jeg og tenker. Bruker skjønn for om det er en reell fare for å skade seg skikkelig. Og å dette ned fra 3 meter kan jo få alvrolige konsekvenser... særlgi hvis han går i bakken med hodet først...

Men det aner meg også at her spiller mammas høydeskrekk en stor rolle!

Så jeg får fortsette å vurdere, men vite at jeg ikke må la mine høydeskrekk og andre skrekker vær det som stopper ham ;-)

Det gjelder f.eks.også i møte med edderkopper

(Grøss...)

[Angelica :o)]

Så gøy at han er så utforskende!

Se positivt på det, han får stimulert motorikken sin og er en tøffing som tør å klatre høyt

Hadde han ramlet ned, så hadde nok lært noe av det og

[AAA]

Uff det minner om eldstejenta mi. Hun har også alltid vært slik. Rett opp i toppen på de høyeste trærne og klatrestativene. Selv om hun bare var 3 år var hun høyest av alle i barnehagen.

Jeg har gjort som deg men prøvd å ikke virke for hysterisk for hun klarer det jo. Men jeg er glad for at hun nå er blitt større.

Jeg husker hun reiste seg opp da hun var 9 måneder og kunne slippe seg rett ned. Så det var ikke så enkelt å unngå knall og fall i den alderen nei. Lillesøster er mye mer forsiktig - tror ikke hun falt og slo seg en gang da hun var liten.

Men nå er hun frustrert fordi hun ikke tør/klarer å klatre like høy som storesøster...

Vi har også en forsiktig liten storesøster, og så er lillesøster en kvinnelig utgave av Tarzan. Men faktisk henger ikke den forsiktige noe etter motorisk. Det er bare det at hun gjør ikke noe før hun er rimelig sikker på å klare det, kalkulerer risikoen først på en måte. Men hun klarer det likevel, på en mindre høylydt og oppmerksomhetskrevende måte enn hun hom slenger seg og hopper så en stakkars gammel mor får hjerteinfarkt.

Begge mine barn har god kroppskontroll og er mer enn aldersadekvate motorisk, selv om de er flinke til hver sine ting. Den ene er veldig sterk, mens den andre er mer spenstig.

Så min erfaring er at det å være modigst og tøffest slett ikke trenger å bety at de blir flinkere enn de roligere barna motorisk. Eller sagt på en annen måte: At de som ikke er sånn blir hengende etter.

)

[Sofline]

Ja, det er sånn jeg og tenker. Bruker skjønn for om det er en reell fare for å skade seg skikkelig. Og å dette ned fra 3 meter kan jo få alvrolige konsekvenser... særlgi hvis han går i bakken med hodet først...

Men det aner meg også at her spiller mammas høydeskrekk en stor rolle!

Så jeg får fortsette å vurdere, men vite at jeg ikke må la mine høydeskrekk og andre skrekker vær det som stopper ham ;-)

Det gjelder f.eks.også i møte med edderkopper

(Grøss...)

Her er edderkopper (og andre insekter) det helt store, så jeg er glad jeg ikke er redd for det. :-)

[Gjest girasol]

[quote name=Angelica )' timestamp='1160908908' post='3340925]

Så gøy at han er så utforskende!

Se positivt på det, han får stimulert motorikken sin og er en tøffing som tør å klatre høyt

Hadde han ramlet ned, så hadde nok lært noe av det og

Ja, midt oppi angsten min for at han skulle dette ned - min projiserte høydeskrekk altså ) - så var jeg inmari stolt av ham der han stod, så modig, og så freidig, der han gol kaptein sabeltann ut i verden av full hals!

[Angelica :o)]

Ja, midt oppi angsten min for at han skulle dette ned - min projiserte høydeskrekk altså ) - så var jeg inmari stolt av ham der han stod, så modig, og så freidig, der han gol kaptein sabeltann ut i verden av full hals!

He he..Du er nok en god mor

[Gjest girasol]

[quote name=Angelica )' timestamp='1160934413' post='3341492]

He he..Du er nok en god mor

Så koselig av deg å si det!

[Gjest kunne godt galt også, uforsvarlig]

[quote name=Angelica )' timestamp='1160908908' post='3340925]

Så gøy at han er så utforskende!

Se positivt på det, han får stimulert motorikken sin og er en tøffing som tør å klatre høyt

Hadde han ramlet ned, så hadde nok lært noe av det og

Ja, hvis han hadde overlevd så..

[Angelica :o)]

Ja, hvis han hadde overlevd så..

He he.. Håper ikke du har barn. Da må jeg i såfall ønske deg god bedring.

[Heffalump]

Jeg har en gutt på 5,5 år som har vært høyt og lavt siden han var noen mndr gammel - så jeg har lært meg å slappe av. Han er en ordentlig klatremus og det er full fart hele dagen, men selv om han slår seg en gang i blant er det utrolig hvor god kontroll han har! Motorikken er på topp, og han gjør de utroligste triks.

Lillesøster på 2,5 er litt roligere, men tar litt etter storebror....

Så lenge det ikke er med livet som innsats lar jeg dem holde på, men jeg må innrømme at de får høre denne ganske mange ganger pr dag:

- Vær forsiktig!

)

[bb71]

Lar dem styre på - men det er ikke få ganger jeg har måttet se bort eller lukke øynene!

[sammfunnskritiker]

Jeg bruker å tenke minst mulig inngripen. Holder meg aller helst borte eller på avstand. (Virker ofte veldig skummelt...)

Erfaringsmessig syns jeg det kan virke som om barn klatrer etter evnen.

[Liliaceae]

selv små barn har en form for "risikovurdering" og ønsker jo ikke å skade seg med vilje.

man skal selvsagt som voksen passe på, men i dette tilfellet ville jeg ha vært litt på avstand.

jeg synes det er litt vel nervepirrende å stå rett ved siden av, samt at min usikkerhet/redsel kan smitte over på barnet.

det er jo bare kjempeflott at så små barn viser klatreevne og har selvtillit.

vet hvordan du har det, min mellomstejente var slik som liten og det var helt fryktelig.

barnehagen sa hun pleide å hyle ut når hun nådde toppen av klatrestativet, for hun klarte nemlig en periode å klatre helt opp, men ikke ned igjen. dette var før hun fylte to og hadde ikke skikkelig språk ennå.

Jeg var selvsagt livredd for at noe skulle skje, så det var nok like greit at jeg ikke var tilstede de fleste av gangene hun klatret!

hun hadde neppe fått lov (av meg) til å klatre opp et sted hun ikke kom ned igjen på egen hånd, så hun var nok glad for at bhg lot henne utfolde seg, ja!