Dårlig samvittighet ved dagens slutt...

[Gjest sliten adoptivmamma]

Kunne like gjerne skrevet dette på småbarnsforum, men skriver det her fordi her er det sikkert en haug med andre mødre som stiller like store krav til seg selv som meg...

Før jeg fikk barn var jeg utrolig kritisk til venner og families måte å oppdra barn på. Syntes de engasjerte seg for lite, var for strenge, eller for ettergivende, eller.... Nei, når jeg fikk barn, da skulle jeg gjøre sånn og sånn og sånn..... Må si jeg har møtt meg selv i døra mange ganger. Vi har to aktive barn som stadig må hankes inn. Dersom jeg skulle beskrevet deres atferd positivt ville jeg kalt det spillopper, i det humøret jeg ofte er i om kvelden vil jeg heller kalle det trass og grenseutprøving. De er høyt og lavt, tar ikke beskjeder eller grenser, kommer ned 100 ganger etter at kosestunden ved legging er avsluttet, osv.osv. Det ender med at jeg blir sintere og sintere og til slutt nærmest "brøler" at de må komme i seng. Når de til slutt sovner er jeg helt utslitt, og min samvittighet er svart. Jeg som skulle være den omsorgsfulle kjærlige moren med en grenseløs tolmodighet. Det var visst ikke det jeg var.... Håper jo at jeg i løpet av dagen får vist ungene omsorg og oppmerkosmhet, men det er så fryktelig dumt at dagen ender med kjefting og truing om at hvis de ikke nå legger seg, så.... Har prøvd noen av triksene fra super-nanny, men de virker ikke...

Noen som kjenner seg igjen? Si at dette er normalt, at mange har det slik, at jeg sikkert er en god mor og alt det andre dere pleier å si for å trøste.....

[Paloma]

Helt normalt...

Jeg tror det store flertallet av foreldre mister besinnelsen noen ganger, og noen perioder er mer krevende enn andre.

Men det fine med små barn er at det er rom for å gjøre feil, i morgen er de like glade i deg selv om du var sint i dag, og du får prøve på nytt igjen i morgen, med mange nye sjanser til å vise dem hvor glad du er i dem.

Og husk at de prøver grensene sammen med dem de er tryggest på... det er alltid en trøst!

[trk1365380645]

Kjenner meg godt igjen her, ja... Jeg er nok heller ikke den supermammaen jeg så for meg- men heldigvis lærer jeg litt og litt. Jeg var på et nyttig foredrag en gang, og det viktigste jeg lærte der var: Hvis noe ikke virker: PRØV NOE ANNET! Og det hender rett som det er det funker, om ikke annet oppnår man litt forvirring... Og hvis det likevel ender med dårlig samvittighet, legg deg oppi sengen deres etter at de er sovnet, lukt på dem og hold rundt dem og tenk på hvor glad du er i dem og hvor utrolig søte de er når de sover;-)

[Gjest Mor til to skatter]

Helt normalt...

Jeg tror det store flertallet av foreldre mister besinnelsen noen ganger, og noen perioder er mer krevende enn andre.

Men det fine med små barn er at det er rom for å gjøre feil, i morgen er de like glade i deg selv om du var sint i dag, og du får prøve på nytt igjen i morgen, med mange nye sjanser til å vise dem hvor glad du er i dem.

Og husk at de prøver grensene sammen med dem de er tryggest på... det er alltid en trøst!

Har jeg skrevet dette innlegget i søvne??

Du kan tro jeg har vært der mange,mange ganger.Jeg har vært så sint og f...at jeg nesten har gått av hengslene.Jeg trodde heller ikke at jeg kunne bli så sint og utålmodig,men akk hvor feil man kan ta.Her har vi ventet i årevis på at vi skulle bli foreldre, og "oppdratt" alle andre sine barn(smile)for det er jo det letteste i hele verden!!! Så får man da endelig disse nydelige barna til slutt som jeg ALDRI, ALDRI noensinne SKULLE kjefte på.Det var jeg hellig overbevist om.

Men verden er ikke slik. Det fine med unger er at de glemmer veldig fort, mens vi blir sittende igjen med verdens aller verste samvittighet.

Men jeg vet, at ungene mine vet, at jeg elsker dem hemningsløst uansett hva de kan finne på å tirre sin mor med. Jeg fortelle det til dem hver eneste dag hvor glad vi er for at akkurat de to kom hjem til oss.

De vet at de er elsket og derfor "tåler" de nok at mor av og til misser helt besinnelsen.

Har jeg vært veldig urimelig(det skjer) ber jeg alltid om unnskyldning etterpå.

Jeg var borte i helgen noe 6-åringen ikke likte noe særlig.Hun bedyret at hun kom til å savne meg noe helt forferdelig. Da jeg kom hjem ble det mye kosing og klemming.Hvorpå hun sa at jeg var den beste moren i hele verden,over Japan,Russland,Nordpolen,byen vi bor i,og en masse land jeg ikke visste hun kunne.Hun måtte til og med ned og lukte på pute min i sengen for å få mammalukt:-)

Er ikke det en god attest å få da?:-)

Jeg er heldig!!

[Gjest Mor til to skatter]

Har jeg skrevet dette innlegget i søvne??

Du kan tro jeg har vært der mange,mange ganger.Jeg har vært så sint og f...at jeg nesten har gått av hengslene.Jeg trodde heller ikke at jeg kunne bli så sint og utålmodig,men akk hvor feil man kan ta.Her har vi ventet i årevis på at vi skulle bli foreldre, og "oppdratt" alle andre sine barn(smile)for det er jo det letteste i hele verden!!! Så får man da endelig disse nydelige barna til slutt som jeg ALDRI, ALDRI noensinne SKULLE kjefte på.Det var jeg hellig overbevist om.

Men verden er ikke slik. Det fine med unger er at de glemmer veldig fort, mens vi blir sittende igjen med verdens aller verste samvittighet.

Men jeg vet, at ungene mine vet, at jeg elsker dem hemningsløst uansett hva de kan finne på å tirre sin mor med. Jeg fortelle det til dem hver eneste dag hvor glad vi er for at akkurat de to kom hjem til oss.

De vet at de er elsket og derfor "tåler" de nok at mor av og til misser helt besinnelsen.

Har jeg vært veldig urimelig(det skjer) ber jeg alltid om unnskyldning etterpå.

Jeg var borte i helgen noe 6-åringen ikke likte noe særlig.Hun bedyret at hun kom til å savne meg noe helt forferdelig. Da jeg kom hjem ble det mye kosing og klemming.Hvorpå hun sa at jeg var den beste moren i hele verden,over Japan,Russland,Nordpolen,byen vi bor i,og en masse land jeg ikke visste hun kunne.Hun måtte til og med ned og lukte på pute min i sengen for å få mammalukt:-)

Er ikke det en god attest å få da?:-)

Jeg er heldig!!

Skulle stå under trådstarter.

[Gjest lykke til]

Det som jeg lurer på er om du er i full jobb eller er hjemmeværende.

Da jeg var i større jobbprosent tidligere, tålte jeg mye mindre fra mine barn og ble helt utslitt.

Jeg begynte på mindre stillingsorden og var mer hjemme og min tålmodighet var mye bedre med en gang!

Rampete og trassige unger har vi alle. Men vi skal ha litt overskudd i hverdagen til dem.

Kan dette være noe å tenke på i en travel hverdag?

[Gjest hallow :o/]

Skulle tro det var jeg som har skrevet innlegget! Jeg tror det er mange som har måttet spise noen kameler etter at de har blitt foreldre, og jeg er en av de! Jeg tror nok jentene mine vet at jeg er glad i de og jeg mener at de er trygge og glade barn som får masse omsorg og kjærlighet. Men, de vet også at når de strekker strikken så langt som de gjør (daglig faktisk) så ender det ofte med ubehagelig konfrontasjoner. Jeg tror de skjønner når de har gått for langt og at de derfor godtar at du noen ganger kan bli fly forbannet.

Så lenge man er flink til å be hverandre om unnskyldningen hvis det har gått for hett for seg og hvis man kan snakke om hva som skjer og forklare hvorfor man reagerer som man gjør så gjør nok ikke dette så mye.

Øs kjærlighet over barna din så tåler de nok et kraftig utbrudd når det skjer også. Anbefaler som en annen her at du vurderer å redusere stillingen din. Da har man gjerne mer overskudd.

[Gjest i samme båt...]

Jeg skulle som mange andre her tro at det var jeg som hadde skrevet dette innlegget..

Synes det var godt å høre deg fortelle dette. Jeg føler også at jeg ikke helt strekker til alltid, og kan av og til blåse meg opp for ting som kunne blitt løst på en litt fredeligere måte.

Jeg er uendelig takknemlig for minne to skatter, men barneoppdragelse er jammen en utfordring til tider :-))

[Gjest snart tobarnsmor...]

Det som jeg lurer på er om du er i full jobb eller er hjemmeværende.

Da jeg var i større jobbprosent tidligere, tålte jeg mye mindre fra mine barn og ble helt utslitt.

Jeg begynte på mindre stillingsorden og var mer hjemme og min tålmodighet var mye bedre med en gang!

Rampete og trassige unger har vi alle. Men vi skal ha litt overskudd i hverdagen til dem.

Kan dette være noe å tenke på i en travel hverdag?

De kan å skje at man er hjemmeværende og har behov for å "lufte" seg litt også! Jeg har endel mer tålmodighet når jeg har fått vært litt på jobb(men så er jo jeg for det meste hjemme da..)!

[Gjest snart tobarnsmor...]

Gjett om de prøver ut grenser!! Dette tror jeg vi alle opplever! Og at det er vanskelig å være konsekvent hele tiden! Vi kunne også ALT om barneoppdragelse før vi fikk barn, etterpå fløy prinsippene! Tror nesten alle prinsippene fløy å.....

Men du verden vi er glade i våre barn for det!! Lykke til videre!