avlastning/besøkshjem

[Gjest Sliten mamma som treng avlastning]

Bestillerenheten i byen består av de forskjellige hjemmetjenestene.

Jeg mener at det er det riktige stedet for det er jo ikke barnet som skal ha avlasting som er i fokus her men foreldrene som trenger avlastning fordi de er syke. Jeg tok kontakt med NHF og det var juristen der som hjalp meg å skrive brevet i hvert fall.

Du får sette deg ned å lese sidene til NAV når de er ferdig oppdaterte så finner du ut hvilke instanse som skal gjøre hva. Ellers så er det ok å spørre f.eks andre i hjemmmetjenesten, de fleste vet hvem som har med hva å gjøre.

Takk skal du ha, Dorthe.

[Gjest Sliten mamma som treng avlastning]

Hei.

Jeg ble i sin tid "vervet" på jobben min. Jobbet med barna jeg er avlaster for. Det var ikke noen grei situasjon egentlig, for den som skal ha en slik dobbeltrolle, må også kunne håndtere å være HELT profesjonell og nøytral i jobbsammenheng, og det samme hjemme. Men - finner man en person som er proff nok til å håndtere det, så kan feks. barnehagen/sfo være et sted å begynne!

Det var interessant. Det kan vi undersøke. Takk skal du ha.

[Gjest Calóni]

Familien min har, fra jeg var bare 8-9 år, vært besøkshjem for flere barn. Alt i fra 4-9 døgn i mnd.

Jeg husker at barnevernet var på besøk her, og vi alle var på møte med dem, og måtte til legekontroll og alt, alt skulle være absolutt i orden før det ble bestemt om vi kunne få ta vare på et barn i helgene.

Vi kunne selv velge aldersgruppe, og si noe om "hva slags" barn vi ønsket oss. Det hørtes litt rart ut, hehe...Men altså er det svært mange barn der ute som trenger et sted å være i blant, og det trenger ikke nødvendigvis være noe galt med barnet selv.

Eksempler på barn som trenger besøkshjem:

* funksjonshemmede barn (f.eks autisme, down's syndrom, multifunksjonshemning, epilepsi, narkolepsi, adhd eller andre funsksjonhemminger i større eller mindre grad)

* barn av eneforeldre. Et barn som vokser opp med en mor som ikke har noe særlig nettverk, og ikke har kontakt med faren sin, kan trenge et sted å være i helgene både for at moren skal få fri, men også for at barnet skal få et mannlig forbilde, samt få oppleve i en "kjernefamilie" i blant

* barn av foreldre som ikke klarer å ta så godt vare på det. Foreldre med rusproblemer eller utviklingshemninger får ofte lov til å ha barna boende hos seg selv, men barna må få komme i besøkshjem noen døgn i måneden. Da kan man møte på utrygge barn, og de kan ha sen språkutvikling, være understimulerte etc.

* barn av svært unge foreldre. Hvis de unge foreldrene ikke har nettverk rundt seg som kan hjelpe dem med barnet, kan det være aktuelt å få avlastning.

Det er som en annen her i tråden sier. De fleste barn med store funksjonshemninger er heller til avlastning på institusjoner hvor det er kvalifisert personale. Men det er nok uansett (for) mange barn som trenger besøkshjem. Spesielt er det vanskelig å få besøkshjem til de som er litt over den "lille, søte" alderen, eller til søskenpar.

De barna vi hadde i besøkshjem sov enten på rommet til meg eller søsteren min. Barnevernet sa at fosterbarn skal ha egne rom, men weekendbarn trenger ikke. Men de bruker vel litt skjønn. Om man har tvillinger på 3 år, og vil bli avlastningshjem for en 10-åring, så er det ikke sikkert barnevernet godtar at han skal dele rom med tvillingene.

[Gjest ikke så mye som skal til]

Tok familien dei to eldste, eller alle tre? Her er det skikkelege vanskar med å finne familie som har kapasitet til å ta fleire enn ein eller høgst to, så vi ventar visst forgjeves.

Kan eg dessutan spørje om kor du gikk for å få hjelp?

De tok bare de eldste ja, men det var aldri spørsmål om minsten, han var bare 3 mnd gammel på det tidspunktet.

Min bekymring gikk mest på at jeg ikke greide å være mentalt tilstede for de eldste.

Følge de opp på det følelsesmessige planet.

Jeg tok en telefon til barnevernet, forklarte situasjonen og fikk komme inn på kontoret for en prat.

Jeg var ganske så sliten på det tidspunktet og brøt fullstendig sammen der inne.

Fikk samtaler med psyk. psykepleier som kom hjem til meg, samt miljøarbeider som kom hjem og vi gikk igjennom økonomi og andre praktiske ting.

Jeg hadde ikke bil heller, og fikk miljøarbeideren tilbudte seg å kjøre meg til diverse avtaler jeg trengte å møte til.

Eller hadde jeg også tett kontakt med helsestasjonen i forbindelse med minstemann og hun støttet meg også på det med at det var bra med besøkshjem.

Det hele var en positiv opplevelse for meg og jeg fikk skryt av barnevernet for at jeg var tøff nok til å be om hjelp og således tok ansvar for situasjonen.

Vær oppmerksom på at i øyeblikket du ber om hjelp, så starter de en undersøkelsessak.

Dette er en formalitet som de er pålagt.

Jeg har aldri fått kritikk eller blitt påtvunget noen ting som helst og alt har vært på frivillig basis.