Besøk, ja...

[Gjest fast doler]

Vi har ganske nylig hatt besøk av noen med tre relativt små barn: minstedama deres var 1 år og noen få måneder. Hun går.

Foreldrene lot barnet/ barna spise stående, sittende, liggende, springende over hele huset. Bolle, kjærlighet-på-pinne, mais, pitabrød. Jeg fant et halvspist rundstykke i yttergangen.

Gåtabanen - som det så ut!

Våre er store nå (jeg har sikkert glemt hvordan det var å ha så små barn), de sitter for det meste på kjøkkenet og spiser.

Tror dere mor og far ryddet etter sine? Neida, ikke i det heletatt, det.

I tillegg gikk vi i klinsj med mor: Mannen min og jeg var enige om at barna kunne gå ut hvis de skulle hyle og/ springe vilt omkring (det gjaldt naturligvis også våre). Mor i den andre familien var uenig, og sa sarkastisk: "å hysj, lille venn, du må ikke snakke så høyt..." Ironien og sarkasmen var ikke til å ta feil av.

Jeg kjente jeg ble både lei meg, såret og utmattet av denne helga.

Stønn, enkelt er det sannelig ikke!

*sur*

[Lillemus]

Det aner meg til det blir lenge til neste gang dere har dem på besøk igjen. )

Maten inntas ved spisebordet og hyling og lkøping foregår ute, evt. i egnede lokaler inne. Vanlig folkeskikk det.

[NeaNoor]

Hjelpes. Jeg hadde ikke invitert de på besøk flere ganger.

[Gjest snulletutten]

He he, skulle nesten tro det var dem jeg hadde besøk av for en tid tilbake;-) De har ikke blitt invitert hit siden... Er sammen utendørs, og begge familiene har med medbrakt.

[sammfunnskritiker]

Hvorfor inviterer du noen som er så forskjellig fra dere?

Det hadde jeg ikke orket. Men så har jeg stor respekt for ulikheter og jeg da.

[jubalong70]

Uff, det hørtes ikke ut som noe koselig besøk.

Som du beskriver det, så holder jeg absolutt med dere. En unge på 1+ år kan man godt holde i ro mens det spiser. (Og hvorfor i alle dager gir man en så liten unge kjærlighet-på-pinne?)

Og jeg synes det var en kjempegod ide å sende barna ut, med det forbehold at de besøkende barna hadde yttertøy de kunne leke i med seg - eller kunne låne.

[Paloma]

Uff, det hørtes ikke ut som noe koselig besøk.

Som du beskriver det, så holder jeg absolutt med dere. En unge på 1+ år kan man godt holde i ro mens det spiser. (Og hvorfor i alle dager gir man en så liten unge kjærlighet-på-pinne?)

Og jeg synes det var en kjempegod ide å sende barna ut, med det forbehold at de besøkende barna hadde yttertøy de kunne leke i med seg - eller kunne låne.

Til besøk i den alderen pleide vi ofte å minne om å ta med yttertøy....

[Gjest Elextra]

Hvorfor inviterer du noen som er så forskjellig fra dere?

Det hadde jeg ikke orket. Men så har jeg stor respekt for ulikheter og jeg da.

Man kan ha gode venner med et helt annet syn på barn og barneoppdragelse enn en selv. Det har jeg. Vi går gjerne på tur sammen eller besøk til hverandre, med barna, men unngår klokelig ferier sammen. Med mindre det er venninnetur, det gjør vi gjerne )

[Kathrine]

Huffa meg, det høres ikke særlig koselig ut:( Skjønner godt at du ble skuffet og såret jeg...

Nå er jeg så "frekk" jeg da, at jeg sier ifra til unger som er på besøk om at "her spiser vi sittende ved bordet" og at roping, bråk og løping tar ungene med seg ut! I vårt hus gjelder våre regler, enkelt og greit, tåler ikke foreldrene det, vel, ikke mitt problem!

Det skal da være hyggelig å få besøk, og har ikke foreldrene lært ungene sine vanlig folkeskikk så må de bare regne med at andre "sier ifra", syns nå jeg da, komme med ekle kommentarer bør voksne folk holde seg for gode til. Regner med dere ikke skal be det paret på besøk hver uke;)

[nanna]

Vi har også hatt et vennepar med sånn innstilling. Nå sørger vi for å møte dem utenfor vårt eget hus. Jeg orker ikke, rett og slett.

[Gjest mij]

Herlighet, det hadde vært siste gang hos oss, hvertfall.

Selvsagt spiser man ved bordet, og voksne mennesker respekterer da dem som bor i huset man er på besøk i. At det går an..