Grunn til avslag på søknad.

[Gjest godkjenne alle?]

Med visse mellomrom ser en både her på DOL og FUB at søkere som får avslag på søknad får uten unntak full støtte fra leserne. Dette undrer meg litt for jeg regner mede de som gir avslagene har sin(e) begrunnelse® for avslaget - og de har jo et regelverk å følge.

Skal alle godkjennes, så er det jo unødvendig å gå gjennom hele mølla med barnevern og bufetat. Er det bare meg som tror at det faktisk av og til er på sin plass med avslag?

Har adoptert selv så jeg vet at det kan virke arrogant å komme med dette innlegget nå som jeg er godkjent - men føler meg litt alene om å innerst inne undre meg på om avslagene er på sin plass?

[Gjest tiiiiaaa]

Enig med deg. Så grundig som sosialrapporte er så er det nok en grunn til avslaget..

[Gjest Ulvinnen]

De som skriver her fremstiller seg vel på en positiv måte, så andre lesere får et godt inntrykk av dem. Da er det ikke så rart om de får sympati ved avslag.

Og de som tenker sitt, lar vel være å svare av ren høflighet.

[Gjest mor til to småttinger]

Selvsakt skal ikke alle godkjennes.

Jeg tror vel at man ofte glemmer at saker har flere sider. Og leser man om noen som har fått avslag, leser man bare ene siden av saken.

Jeg undrer meg ofte over hva den som skriver innlegget IKKE tar med.

Av den grunn svarer jeg ikke på slike innlegg.

Og det er kanskje lettere å la være å skrive enn å være kritisk. Derfor er sympatien også så dominerende i slike svar.

[jonia]

Jeg er til dels enig med deg.

Selvsagt skal ikke alle godkjennes- kanskje det er slik at det er flere som IKKE burde vært godkjent.

Men det er også mulig at noen som kunne blitt gode foreldre, ikke blir godkjent for "filleting".

Dersom man får avslag, og legger saken ut på et adopsjonsforum for diskusjon (sympati) vil man ikke gi alle opplysninger om saken. Det bør man jo heller ikke gjøre.

Skal det være en vurdering av søker/søkerne, må det jo være en reell vurdering der alle mer eller mindre positive og negative sider skal med.

De som får avslag har sin rett til å anke.

Det er ingen rettighet å få adoptere, men en rettighet å får vurdert sin sak en gang til.

[Gjest snill idag :-)]

Nå så har jo svaren ikke noe som helst å si, så vad er galt med å gi litt sympati når noen er lei seg ?

[PieLill]

Du har rett i at det kan være svært saklige grunner for avslag. Men BUFA kan være pokker så usaklige også. Og her i DOL er det ikke enkelt å vite hva som er hva.

Etter hva jeg har fått med meg anker de fleste som får avslag, og de langt fleste av disse får gjennomslag for sin anke.

Det kan tyde på at BUFA ikke alltid har så rett når de avslår.

Det er også fullt mulig at en utredning som 100% anbefaler søkerne som adoptivforeldre blir avslått av BUFA.'

Etter mitt syn er ikke den norske godkjenningsordningen den beste. Det er lite hensiktsmessig at personer som kun ha et skrivebordsforhold til hele greiene skal sitte på de endelige avgjørelsene. Jeg har problemer med å se at BUFA bidrar vesentlig til å kvalitetssikre adopsjonsprosessene. Til det er avstanden mellom beslutningstakerne og virkeligheten for stor.

Jeg tror det ville fungert bedre om avgjørelsene ble tatt på lokalt plan og at BUFA hadde en veiledende rolle, samt at de gikk dypere inn i tvilstilfeller.

I de sakene jeg personlig kjenner til der noen har fått avslag i første omgang, har det vært skremmende usaklig og også direkte forvrengning av fakta fra BUFAs side. Ankene har også gått gjennom uten problemer. Men de det gjalt følte seg dypt krenket underveis.

Jeg tror den størte utsilingen skjer under arbeidet med sosialrapporten. De fleste vil vel velge å trekke en søknad om de får en svært negativ sosialrapport. Noen vil vel også la være å søke når de finner ut hva som kreves.

Selv om jeg ikke sikkert kan vite helheten i hva som ligger bak frustrerte BUFAinnlegg, har jeg til gode og lese noe som ikke _kunne_ vært helt sant. Når faglig arroganse tar overhånd, det gjør den av og til, kjenner den få grenser. Det går an å lage ganske mye svart røyk uten ild.

For ordens skyld. Vi ble godkjent uten noen problemer.

mvh

[diogo]

Enig i at sikkert ikke alle bør bli godkjent, og ja, vi kjenner stort sett bare den ene siden av saken.

Men , jeg syns ikke det er galt å støtte en person eller et par som har fått avslag! På FUB som jeg regner med du har lest sist nå, der støtter man hverandre opp gjennom hele prosessen! Er man frustrert over f.eks ventetider så er det trøst å få! Oppmuntrende ord fra andre som er eller har vært i samme situasjon! -og når et par da får avslag, skal vi da la være å støtte/oppmuntre? Alle har rett til å anke! -og et endelig avslag er ikke før anken er behandlet, og mange får omgjort avslaget når de anker, så da betyr det vel at bufetat gjør feil innimellom!

Syns ikke det er feil å støtte en person i denne fasen!

Tror de fleste er redd for avslag, og kan prøve å sette seg inn i hvor grusomt det må være å få avslag: du er ikke god nok!

Derfor tror jeg mange ønsker å støtte personer som får avslag, fordi de har empati, og klarer å sette seg inn i hvor vanskelig denne personen må ha det nå!

Jeg syns det er godt at mennesker har empati og medlidenhet med de som "lider" ved et evnt avslag! De trenge oppmuntrende ord i en slik stund, tror jeg!

[trompet]

Enig med deg. Så grundig som sosialrapporte er så er det nok en grunn til avslaget..

Det kan være mange årsaker som vil føre til avslag, mange føler det urettferdig hvis de selv mener de ville blitt bra å gode foreldre. Det som er vanskelig å skrive om her , er nok grunnen til avslagene.

Det kan være så mangt , men en uheldig liten setning vedrørende oppdragelse kan føre til avslag hvis den blir oppfattet feil. Det som er sikkert er at sosialrapporten er grundig , den som har vært på hjemmebesøk har fått gode å oversiklige inntrykk. Derfor er jeg enig at det er sosialrapporten som teller. skrivebords personellet som noen kaller de her , skal lese igjennom rapporten , ringe / skrive å spørre om de lurer på noe . Dvs dobbeltsjekk der hvor det er uklart i rapporten, noe som jo kan forekomme. jeg tror at det ville gjøre papirarbeidene litt lettere hvis de stolte på den som hadde hatt kontakt med søkerene å skrevet rapporten.

[Kinesermor]

Så bra - så enig!

[trk1365380645]

Er det noen motsetning mellom å vise empati med dem som går gjennom en vanskelig periode og å mene at ikke alle skal få adoptere?

[Mrs. Wallace]

Det er heldigvis ikke opp til meg å avgjøre hvem som skal godkjennes og hvem som skal få avslag.

Jeg regner med at avgjørelsene stort sett er tatt på riktig grunnlag, men jeg vet også at det kan gjøres feil.

Men uansett om et avslag er aldri så forsvarlig, er det jo vondt for dem det gjelder, som får drømmen sin knust. Ikke noe galt i å vise medfølelse med akkurat det.

Og alle har rett til å få saken sin behandlet på en korrekt og rettferdig måte.

Så får vi overlate selve saksbehandlingen til de som skal kunne det.

[Gjest fikk avslag, men ble godkjent etter anke]

Jeg mener ikke at alle nødvendigvis skal godkjennes.

Men både i den kommuanle utredningsinstansen og i Bufetat jobber det mennesker som kan ta feil og gjøre feilvurderinger. Disse saksbehandlerene bør være objektive, og kunne regelverket som de skal forvalte. Men her som i de fleste andre sammenhenger forekommer det feilvurderinger. Avgjørelser blir ikke alltid tatt på et objektivt grunnlag, og det kan f.eks. hende at kjemien mellom saksbehandler og søkerne ikke er den beste.

Vi fikk avslag, men anket og fikk positivt svar på anken vår.

[Gjest Bufa ikke bra nok]

Vi fikk usaklig avslag basert på en skjevt vinklet sosialrapport en moraliserende eldre saksbehandler skrev. Hun hang seg opp i at jeg hadde barn fra to forhold. Hun forsøkte nærmest å beskrive meg som løsaktig, og nedvurderte meg konsekvent til tross for at jeg er meget ressurssterk. Da jeg påpekte at hun utelot alt det positive og dessuten hadde misforstått regelverket var jeg plutselig ustabil og ubalansert. Region Nord avviste at dette var tilfellet, og understreket at de også oppfattet oss som en velfungerende familie. Men de avslo fordi vi hadde til sammen fire barn fra før. For så vidt greit, men jeg tror de var meget farget av den mildt sagt underlige sosialrapporten.

Like etter fikk vi fosterbarn med spesielle behov. Her følges vi opp av barnevernet, og får enormt mange godord for barnets tilpasning i familien vår. Barnet er nå normaltfungerende ut fra alder, etter to år hos oss.Dermed har vi bevis for at BUFA noen ganger tar helt feil avgjørelse. Det er meget vanskelig å spå om framtiden. Vi ble for øvrig klart godkjent som fosterforeldre, og dette er barn som oftere enn adoptivbarn har spesielle behov. Godkjenningsprosedyren for fosterforeldre er mye bedre, vi får flere hjemmebesøk og får skrive livsbok om oss selv i tillegg til sosialrapporten. Vi får også kurs før vi blir foreldre. Jeg tror godkjenningsprosedyren for adoptivforeldre er for dårlig, og at den ikke fanger inn så mye av foreldrefungeringen til folk. Den fanger bare opp demografiske data som antall barn fra tidligere, ekteskapsstatus, helse, økonomi etc. på en god måte. Det viser seg når så mye som 90 % av foreldreparene godkjennes.

[Gjest laban og laboline]

Vi fikk usaklig avslag basert på en skjevt vinklet sosialrapport en moraliserende eldre saksbehandler skrev. Hun hang seg opp i at jeg hadde barn fra to forhold. Hun forsøkte nærmest å beskrive meg som løsaktig, og nedvurderte meg konsekvent til tross for at jeg er meget ressurssterk. Da jeg påpekte at hun utelot alt det positive og dessuten hadde misforstått regelverket var jeg plutselig ustabil og ubalansert. Region Nord avviste at dette var tilfellet, og understreket at de også oppfattet oss som en velfungerende familie. Men de avslo fordi vi hadde til sammen fire barn fra før. For så vidt greit, men jeg tror de var meget farget av den mildt sagt underlige sosialrapporten.

Like etter fikk vi fosterbarn med spesielle behov. Her følges vi opp av barnevernet, og får enormt mange godord for barnets tilpasning i familien vår. Barnet er nå normaltfungerende ut fra alder, etter to år hos oss.Dermed har vi bevis for at BUFA noen ganger tar helt feil avgjørelse. Det er meget vanskelig å spå om framtiden. Vi ble for øvrig klart godkjent som fosterforeldre, og dette er barn som oftere enn adoptivbarn har spesielle behov. Godkjenningsprosedyren for fosterforeldre er mye bedre, vi får flere hjemmebesøk og får skrive livsbok om oss selv i tillegg til sosialrapporten. Vi får også kurs før vi blir foreldre. Jeg tror godkjenningsprosedyren for adoptivforeldre er for dårlig, og at den ikke fanger inn så mye av foreldrefungeringen til folk. Den fanger bare opp demografiske data som antall barn fra tidligere, ekteskapsstatus, helse, økonomi etc. på en god måte. Det viser seg når så mye som 90 % av foreldreparene godkjennes.

Fikk dere avslag fordi dere hadde barn fra før???

Går det an