Mormor gjør avtaler

[Gjest frustrert mamma til to små]

Min mor gjør stadig avtaler med mine to små barn. Mormor klarer ikke ta seg av begge barna samtidig, noe som medfører at jeg må være med.

Ofte går dette på tvers av hva jeg selv har planlagt og jeg må si jeg er irritert.

Hvordan ville du reagert?

Hun er jo snill, men går det ikke an å konferere med meg først?

[Gjest Stor pike]

Dette må du ta opp med henne. Fortell henne at du synes det er kjempe flott at hun vil gjøre ting sammens med barnebarna, men at dette må avklares med deg først!!

Det er ikke sikkert hun gjør dette med vel viten, men mange gjør det. Sliter med en mor som helst vil "styre" mitt liv, og det er viktig å sette foten ned. Enten det er velmenende eller ikke:)

[hidi]

Koselig at mormor vil være sammen med barnebarna, men jeg hadde satt foten ned.

Hadde det skjedd en og annen gang, så ok. Fortell din mor ærlig hva du føler. Kanskje hun blir litt fornærmet en dag eller to, men det overlever dere.

Det er egentlig ganske utrolig hva ærlighet kan gjøre, i stedet for å gå rundt grøten...

Din mamma vil jo det beste for både deg og dine barn, ikke sant?

[puttelull]

Dette gjør mine svigerforeldra daglig.... Selv om både jeg om sønnen deres (min mann) har sagt fra utallige ganger, går det bare ikke inn... Det hjelper jo ikke akkurat at vi bor på samme gård, heller...

Klarer ikke helt å slå meg til ro med at "slik er det bare", og jeg har ikke lyst til at deres ønsker skal styre min hverdag!

For det meste er det helt greit at ungene blir med dem på ting, men jeg føler meg umyndiggjort, ved å ikke ha anledning til å si at "nei, det passer ikke idag".

I dag ringte svigerfar og skulle prate med sønnen min. "Hva gjelder det, da?" sa jeg. "Det skal jeg snakke med ham om," var svaret jeg fikk. "Da må jeg opplyse om at vi skal i bassenget klokka 12, og blir ihvertfall borte til 15, sa jeg..." Og han skal være med!" "hmf.. Ja, da får vi snakkes en annen dag, da..." sa bestefaren. "Ja, det kan dere gjøre" sa jeg.

Men dette blir jo helt feil! Det er greit at han ringer, men da kan han spørre meg om vi har noen planer for dagen, og _så_ kan han spørre om å få snakke med barnebarnet sitt.

Noen løsning har jeg altså ikke, men måtte bare få "blåse det ut", for dette er veldig irriterende, ja;-(

[Gjest Ulvinnen]

Dette gjør mine svigerforeldra daglig.... Selv om både jeg om sønnen deres (min mann) har sagt fra utallige ganger, går det bare ikke inn... Det hjelper jo ikke akkurat at vi bor på samme gård, heller...

Klarer ikke helt å slå meg til ro med at "slik er det bare", og jeg har ikke lyst til at deres ønsker skal styre min hverdag!

For det meste er det helt greit at ungene blir med dem på ting, men jeg føler meg umyndiggjort, ved å ikke ha anledning til å si at "nei, det passer ikke idag".

I dag ringte svigerfar og skulle prate med sønnen min. "Hva gjelder det, da?" sa jeg. "Det skal jeg snakke med ham om," var svaret jeg fikk. "Da må jeg opplyse om at vi skal i bassenget klokka 12, og blir ihvertfall borte til 15, sa jeg..." Og han skal være med!" "hmf.. Ja, da får vi snakkes en annen dag, da..." sa bestefaren. "Ja, det kan dere gjøre" sa jeg.

Men dette blir jo helt feil! Det er greit at han ringer, men da kan han spørre meg om vi har noen planer for dagen, og _så_ kan han spørre om å få snakke med barnebarnet sitt.

Noen løsning har jeg altså ikke, men måtte bare få "blåse det ut", for dette er veldig irriterende, ja;-(

Neste gang din svigerfar ringer og spør etter din sønn, så må du rolig si til han at du vil vite hva det gjelder, slik at du kan avgjøre om det passer eller ikke. Ikke hjelp han ved å informere om dine planer, det har han ikke noe med.

[puttelull]

Neste gang din svigerfar ringer og spør etter din sønn, så må du rolig si til han at du vil vite hva det gjelder, slik at du kan avgjøre om det passer eller ikke. Ikke hjelp han ved å informere om dine planer, det har han ikke noe med.

Nei, jeg er enig i det! Det er bare det at i stedet for å la meg snakke ut, legger han på røret, og så går han ut til ungene i stedet, og gjør avtaler ute på tunet _med ungene, og ikke med meg_! -En utrolig irriterende svigerfar, skjønner du...;-(

[Gjest Ulvinnen]

Nei, jeg er enig i det! Det er bare det at i stedet for å la meg snakke ut, legger han på røret, og så går han ut til ungene i stedet, og gjør avtaler ute på tunet _med ungene, og ikke med meg_! -En utrolig irriterende svigerfar, skjønner du...;-(

Han er irriterende og veldig respektløs overfor deg.

[Spirello]

Ville tatt det opp med henne og sagt at det er snilt å ta dem med på ting, men siden hun ikkekan ha dem alene må hun avklare med deg først. Hvis hun ikke kan avklare med deg først, må du desverre si nei til barna dine og forklare dem at "mormor har glemt å spørre om mamma kan først, og nå kan ikke mamma så må ta det en annen gang".

Selvfølgelig litt dumt, for barna gleder sge sikkert og blir skuffet.. Men her må mormor skjerpe seg!

[Gjest frustrert mamma til to små]

Dette må du ta opp med henne. Fortell henne at du synes det er kjempe flott at hun vil gjøre ting sammens med barnebarna, men at dette må avklares med deg først!!

Det er ikke sikkert hun gjør dette med vel viten, men mange gjør det. Sliter med en mor som helst vil "styre" mitt liv, og det er viktig å sette foten ned. Enten det er velmenende eller ikke:)

Takk for svarene. Da er jeg ikke dum som blir irritert. Ja, jeg skal ta det opp med henne en dag. Jeg vil bare ikke lage noen "krangel". Men tar det en dag jeg føler jeg har tålmodighet så det rekker.

[Gjest AveM]

Bestemor liker også å gjøre ting med barnebarna. Hun pleier å ringe eller sende sms til meg først for å spørre om det passer. Hvis det passer får hun selv spørre dem om de vil være med. Da vet hun at det passer for oss, samtidig som hun får æren av å glede dem med det som skal gjøres. Jeg synes dette fungerer veldig fint

Jeg ville ikke likt måten mormor hos dere gjør det på. Barna blir bare skuffet hvis det ikke passer dere, og dere blir irriterte pga at dere får oppgaven med å trøste dem. Ja, kanskje barna anklager dere også. Fortell mormor det på en fin måte

[Gjest pekka]

Jeg ville ikke latt det gå så langt at jeg ble irritert....

Jeg ville tatt kontakt med min mor med en gang en avtale var gjort dersom det ikke passet. Du må bare forklare deg, så ser hun det fra din side også.

Min første tanke var at din mor er ensom og sikrer seg sosialt samvær på denne måten?

[jubalong70]

Du får jo bare si i fra at det ikke passer, at dere har gjort andre avtaler. Fortell at du er glad hun vil være sammen med barna, men at dere ofte har planer selv så hun må snakke med deg først.

[Lillemus]

Nei, jeg er enig i det! Det er bare det at i stedet for å la meg snakke ut, legger han på røret, og så går han ut til ungene i stedet, og gjør avtaler ute på tunet _med ungene, og ikke med meg_! -En utrolig irriterende svigerfar, skjønner du...;-(

Jeg er ikke den som kjefter så mye, men der hadde jeg sprukket så det hadde hørtes til Dovre og tilbake igjen!

Hvis sønnen ikke får ham til å høre så hadde jeg tatt ham for meg og kjeftet ham huden og full og sannsynligvis kalt ham ett og annet også.... Ett sted går grensa.

[org]

Nei, jeg er enig i det! Det er bare det at i stedet for å la meg snakke ut, legger han på røret, og så går han ut til ungene i stedet, og gjør avtaler ute på tunet _med ungene, og ikke med meg_! -En utrolig irriterende svigerfar, skjønner du...;-(

Respektløst!

[cecily]

Dette gjør mine svigerforeldra daglig.... Selv om både jeg om sønnen deres (min mann) har sagt fra utallige ganger, går det bare ikke inn... Det hjelper jo ikke akkurat at vi bor på samme gård, heller...

Klarer ikke helt å slå meg til ro med at "slik er det bare", og jeg har ikke lyst til at deres ønsker skal styre min hverdag!

For det meste er det helt greit at ungene blir med dem på ting, men jeg føler meg umyndiggjort, ved å ikke ha anledning til å si at "nei, det passer ikke idag".

I dag ringte svigerfar og skulle prate med sønnen min. "Hva gjelder det, da?" sa jeg. "Det skal jeg snakke med ham om," var svaret jeg fikk. "Da må jeg opplyse om at vi skal i bassenget klokka 12, og blir ihvertfall borte til 15, sa jeg..." Og han skal være med!" "hmf.. Ja, da får vi snakkes en annen dag, da..." sa bestefaren. "Ja, det kan dere gjøre" sa jeg.

Men dette blir jo helt feil! Det er greit at han ringer, men da kan han spørre meg om vi har noen planer for dagen, og _så_ kan han spørre om å få snakke med barnebarnet sitt.

Noen løsning har jeg altså ikke, men måtte bare få "blåse det ut", for dette er veldig irriterende, ja;-(

Jeg hadde blitt skikkelig sur om noen skulle bestemme slik. Håper bestefar skjønte poenget halvveis i det minste.

[Velouria]

Hun er jo moren, så da er det vel ikke så vanskelig å si fra?

Hun forstår deg sikkert

[Gjest si ifra]

Hun burde jo også skjønne såpass at hvis hun ikke klarer å ta seg av to barn så må det passe for deg også når hun gjør avtaler ....