Noen spørsmål fra

[Gjest Øredobb]

Hei! Vi har begynt å tenke tanken på adopsjon, siden vi så inderlig ønsker oss en familie. Det har vist seg at IVF ikke vil være en god løsning for oss. Vi har mange spørsmål, og ikke alle er like lett å finne svar på på adopsjonsbyråsidene...

Kanskje noen her har noen tanker/erfaringer rundt noe av det vi lurer på?

- Hvordan stiller det seg dersom vi ikke har tatt prøverørsrunden "helt ut" - med alle de forsøkene vi kan få? Vil det telle negativt at vi har "hoppet" av et stykke inn i den prosessen? Tas det som et "tegn" på at en ikke ønsker barn "nok"?

- Hvordan er helsen til adoptivbarna? Kan man få barn med alvorlige handicap uten å bli informert på forhånd(i den grad det er synlig, da)? Hva med sykdommer som HIV/AIDS/Hepatitt? Jeg sier IKKE at vi ikke vil ha et sykt barn, men det er ting vi lurer på.

- Har forstått det slik at en begynner prosessen hos barneverneti hjemkommunen. Hvor mye må vi ha tatt stilling til før vi gjør det? Må vi ha bestemt oss for land/forening? Ha finansene i orden?

- Hva menes med "omsorgsevne"? Vi tenker umiddelbart på både fysisk, mental og økonomisk kapasitet til å ta seg av et barn. Hva vil feks være "nedsatt omsorgsevne"? Vurderes man ut i fra et "gjennomsnitt", eller bør man være litt sånn "super-mennesker"?

- En av oss har gått i terapi (psykolog) over noen år. Det foreligger ingen diagnose, ikke medisinering, innleggelse eller sykmelding, men det er mer snakk om en "opprydding" av ting som har vært vanskelige(og det har vært mange og litt "ekstraordinære" ting over tid - men de har vært utenfor vår kontroll). Vi synes selv det har falt kun positivt ut, men det er jo ikke sikkert BUFETAT er av samme oppfatnig. Bør vi være helt ærlig rundt dette, eller "dysse det ned"?

På forhånd takk!

[Gjest farslykke]

Hei

Skal prøve å ta det i tur og orden.

- Hvordan stiller det seg dersom vi ikke har tatt prøverørsrunden «helt ut»?

- Det skal ikke spille noen rolle. Vet at enkelte mener slikt vås som at man ikke ønsker barn sterkt nok, men det er rett og slett bare det reneste pølsevev. Det er mange adoptanter som overhodet ikke har forsøkt IVF. Mange har adoptanter har både egenfødt og adopterte barn og vi begynner faktisk å bli ganske mange som har valgt oss adopsjon som førstevalg.

- Hvordan er helsen til adoptivbarna?

- Akkurat som med egenfødt barn er det ingen garantier her i verden. Men i utgangspunktet skal alle barna være friske, med mindre noe annet er opplyst på forhånd og dere har akseptert det. Nå er det en god del man ikke kan vite om, som kan dukke opp senere. I enkelte land er faren for at barnet har alkoholskader pga mors drikking i svangerskapet større enn i andre land. I andre land er det klart at underernæring kan gi skader osv. Men i det store og hele er helsen god. Den seriøse delen av adopsjonsforskningen (som dessverre er ganske lite omfat-tende) viser at adoptivbarn klarer seg akkurat like godt som andre barn.

- Har forstått det slik at en begynner prosessen hos barnevernet i hjemkommunen?

- Det stemmer. Det er en fordel å ha ting avklart tidlig, men ikke noe «must». Valg av land og forening kan endres i løpet av prosessen, men det skaper selvsagt forsinkelser og ekstraarbeid. Finansene må være i orden, men det innebærer ikke at dere må være velstående. En helt grei litt under gjennomsnittlig norsk familieøkonomi er mer enn godt nok.

- Hva menes med "omsorgsevne"? Vi tenker umiddelbart på både fysisk, mental og økono-misk kapasitet til å ta seg av et barn.

- Som du selv skriver: man vurderes man ut i fra et gjennomsnitt og behøver slett ikke være supermennesker.

- En av oss har gått i terapi (psykolog) over noen år.

- Ærlighet varer jo i utgangspunktet lengst. Dette skal ikke ha noe å si, men samtidig har jeg lest nok historier her på DOL om andre som mener de har støtt på problemer pga lignende forhold. Dette kjenner jeg ikke godt nok til, men i en moderne verden bør det ikke akkurat ses på som en svakhet at man har søkt profesjonell hjelp for å få orden på tankene.

[Gjest Øredobb]

Hei

Skal prøve å ta det i tur og orden.

- Hvordan stiller det seg dersom vi ikke har tatt prøverørsrunden «helt ut»?

- Det skal ikke spille noen rolle. Vet at enkelte mener slikt vås som at man ikke ønsker barn sterkt nok, men det er rett og slett bare det reneste pølsevev. Det er mange adoptanter som overhodet ikke har forsøkt IVF. Mange har adoptanter har både egenfødt og adopterte barn og vi begynner faktisk å bli ganske mange som har valgt oss adopsjon som førstevalg.

- Hvordan er helsen til adoptivbarna?

- Akkurat som med egenfødt barn er det ingen garantier her i verden. Men i utgangspunktet skal alle barna være friske, med mindre noe annet er opplyst på forhånd og dere har akseptert det. Nå er det en god del man ikke kan vite om, som kan dukke opp senere. I enkelte land er faren for at barnet har alkoholskader pga mors drikking i svangerskapet større enn i andre land. I andre land er det klart at underernæring kan gi skader osv. Men i det store og hele er helsen god. Den seriøse delen av adopsjonsforskningen (som dessverre er ganske lite omfat-tende) viser at adoptivbarn klarer seg akkurat like godt som andre barn.

- Har forstått det slik at en begynner prosessen hos barnevernet i hjemkommunen?

- Det stemmer. Det er en fordel å ha ting avklart tidlig, men ikke noe «must». Valg av land og forening kan endres i løpet av prosessen, men det skaper selvsagt forsinkelser og ekstraarbeid. Finansene må være i orden, men det innebærer ikke at dere må være velstående. En helt grei litt under gjennomsnittlig norsk familieøkonomi er mer enn godt nok.

- Hva menes med "omsorgsevne"? Vi tenker umiddelbart på både fysisk, mental og økono-misk kapasitet til å ta seg av et barn.

- Som du selv skriver: man vurderes man ut i fra et gjennomsnitt og behøver slett ikke være supermennesker.

- En av oss har gått i terapi (psykolog) over noen år.

- Ærlighet varer jo i utgangspunktet lengst. Dette skal ikke ha noe å si, men samtidig har jeg lest nok historier her på DOL om andre som mener de har støtt på problemer pga lignende forhold. Dette kjenner jeg ikke godt nok til, men i en moderne verden bør det ikke akkurat ses på som en svakhet at man har søkt profesjonell hjelp for å få orden på tankene.

Takk for ryddige og fine svar! :-)

[jaac]

Kan for egen del fortelle at vi ikke har hatt prøverørsbehandling. Vi har et egenfødt barn etter hormonstimulering (og resten av prosessen på naturlig vis). Prøvde 1-2 hormonkurer for å få en til, men gad ikke mer da det ikke ga resultater. Fikk aldri spørsmål om hvorfor vi ikke prøvde prøverørsbehandling før vi satte i gang adopsjonsprosessen.

Kjenner ganske mange adoptivbarn etter hvert. Alle er tilsynelatende friske (er nå 3-6 år), men man har jo aldri garantier uansett hvordan man får barn. Tror de fleste land tilstreber seg på å være ærlige og komme frem med evt. helseproblemer.

Kjenner en familie som har adoptert hvor den ene parten hadde vært gjennom problemer med psykisk helse tidligere. De ble altså godkjent. En annen sak er at personen også sliter nå, med depresjoner etc. så hverdagen er ikke blitt så lett.

Til slutt kan jeg bare anbefale adopsjon som en flott måte å få barn på. Med både egenfødt og adoptivbarn kan jeg bekrefte at de i mitt hjerte er likestilt.

Lykke til!

[hjertebarnet]

Håper at noen svarer deg her inne. Du kan med fordel legge inn ditt spørsmål også inne på adopsjonsforumet til fub.no. Der er det svært mange aktive.

[Gjest lurer nå jeg på da]

Håper at noen svarer deg her inne. Du kan med fordel legge inn ditt spørsmål også inne på adopsjonsforumet til fub.no. Der er det svært mange aktive.

Du ser vel at øredobb allerde har fått to gode svar. Hvorfor sier du at du håper øredobb får svar her inne? Og at øredobb heller bør bruke et annet forum?

[simeho]

Takk for ryddige og fine svar! :-)

Ville bare svare deg kort i forhold til finansene. Dere trenger ikke å ha spart opp hele beløpet for adopsjonen når dere starter. Ofte tar det mange måneder (mer enn et år for noen ++) før man skal ut med de første lappene (ca 32 000 hos adopsjonsforum, og det skjer ved godkjennelse)Senere er det ved tildeling. altså har man god tid til å spare- ingen forventer at dere skal ha 100 000 på bok når dere starter:) Lykke til!

[fillolin]

Ser du har fått utfyllende svar, så bare en kommentar til det siste: jeg er enig med farslykke i at det ikke bør ha noe å si at en har gått til psykolog hvis det er av den karakter du beskriver. Tvert imot kan det virke positivt på omsorgsevne og modenhet. Tror heller ikke BUFetat vil legge vekt på det hvis det er og blir lagt fram slik du beskriver. Husk likevel på at giverlandene kan se annerledes på slike ting, så kanskje er det lurt å drøfte med den adopsjonsorganisasjonen dere velger. Husk også at det er saksbehandlers ord BUFetat forholder seg til og ikke hva dere selv sier (det er jo BV som skriver rapporten). Men igjen, noe stort problem bør ikke dette være. Og blir det neppe Lykke til!