Vanskelig 5 åring!

[Gjest Oppgitt!]

Har nettopp fått vite at min 5 åring ikke har vært grei med en annen i nabolaget- det dreier seg om erting og mobbing- jeg blir så lei meg, frustrert og ikke minst sint- hvordan skal jeg gripe det an?

Hvordan forklare en 5 åring at det hun har gjort medfører at ingen vil være med henne?

Har noen erfaring og tips som har gjort at barn har endret seg og sluttet å erte- de gjør jo ofte mer av det de får oppmerksomhet på?

Alle tips mottas med takk!

[Gjest dina2]

Du må snakke med barnet. Prøve å få henne til å tenke om hun hadde likt å bli ertet.

Øve opp empatien, kunne sette seg inn i andre sin situasjon og det er ofte lettere med å prøve å tenke hvordan en selv ville ha følt.

Sosial kompetanse øves ikke opp gjennom kjeft, men gjennom øvelse og erfaring. Trenger hun mer øvelse på å ta kontakt/bli med i lek?

Viktig å følge det opp. Vær med henne ut å observer hva som skjer. Lån bøker på biblioteket om temaet.

[Gjest understand]

Det er ikke lett nei. Jeg tror du må se på hva mobbingen handlet om, å jobbe utfra det. Mine har blitt mobbet av og til, og jeg har vært bestemt på at de ikke skal mobbe tilbake. Ditt barn har antakligvis noe det bærer på, men det er vanskelig å si hva uten å vite hva det handlet om.

Når dere har funnet årsaken til mobbingen, (og blitt ferdig med det) så kan du prøve min metode om du vil.

Jeg sier til mine at:" det er ikke deg det er noe galt med, men den som mobber. Det vet i alle fall alle de voksne,og så tenker de at hvis du mobber noen, så har du et problem. Det vil du vel ikke at noen skal tro?"

De mobber sjeldent nå. Men ikke depp, alle gjør det en eller ennen gang. Og ting som ikke regnes som mobb, eks -du er så høy- kan være positivt fra den som sier det, men være negativt for den som er det. See? Vi må alltid regne med "litt svinn". Sånn er livet.Alt må læres.

[birdie]

Uff, det er ikke noen hyggelig beskjed å få - eller gi, jeg har gått en liten runde med naboen om det samme (barnet hennes er "slem" med min yngste). Jeg vet ikke hvordan de griper det fatt hjemme, men tenkte jeg kunne tipse om at det jo også er mulig å involvere andre voksne i dette, altså foreldrene til de/n ungen/e ditt barn har vært ugrei med.

Det ble i alle fall vi enige om, at vi skulle være mer tydelig tilstede vi voksne og evt. gripe inn dersom det kom til vanskelige situasjoner mellom ungene. Våre barn er på alder med din 5 åring, forresten.

Vi bor slik til at vi har full oversikt over barnas lekeplass fra husene våre, men i en periode har vi nå byttet på å fysisk være nede på lekeplassen. Når de er inne hos hverandre er vi også mer synlige enn ellers, slik at vi har kontroll over det som skjer og ikke minst får med oss opptakten til situasjoner der det blir leit for en av ungene. Det er ikke noe hokuspokus i dette, jeg har flere ganger opplevd at dette andre barnet har gått sin vei når h*n blir snakket til, uansett hvor lite formanende eller irettesettende dette har vært.