Kan vi adoptere hvis

[Gjest ikkenånei]

den ene har vært utsatt for overgrep i barndommen ?

[Gemini]

Kan ikke skjønne at det skal være noen hindring. Forutsatt at man har klart å bearbeide overgrepene og nå klarer seg greit i livet.

[Gjest ikkenånei]

Kan ikke skjønne at det skal være noen hindring. Forutsatt at man har klart å bearbeide overgrepene og nå klarer seg greit i livet.

Jeg har gått i terapi i mange år, har mann og barn og en jobb jeg liker.Har jobbet meg gjennom dette selv men med hjelp av psykolog.Og jeg er frisk og fri i dag:)

MEN jeg har hørt at hvis man har vært utsatt for overgrep så får man ikke adoptere pga av faren for at når man har vært utsatt for slike ting så kan man gjøre det mot andre.Føler meg dypt krenket over å høre slikt.

[Gemini]

Jeg har gått i terapi i mange år, har mann og barn og en jobb jeg liker.Har jobbet meg gjennom dette selv men med hjelp av psykolog.Og jeg er frisk og fri i dag:)

MEN jeg har hørt at hvis man har vært utsatt for overgrep så får man ikke adoptere pga av faren for at når man har vært utsatt for slike ting så kan man gjøre det mot andre.Føler meg dypt krenket over å høre slikt.

Det tror jeg ikke noe på. Hvis man har ubearbeidede traumer, så er man nok ikke skikket til å adoptere, da bør man nok få orden på egne problemer først. Men når ting er bearbeidet og man har kommet styrket ut av det, så burde man være minst like egnet som adoptivforelder som hvem som helst andre.

[Gjest kvinne med erfaring]

Jeg har vært utsatt for overgrep i barnedommen, og har adoptert to barn.

Vi hadde ikke problemer med å bli godkjent, og hørte ikke noe om at de fryktet at jeg skulle forgripe meg på barn.

De ble lagt vekt på at terapi var avsluttet for en tid tilbake, at jeg hadde tatt en lang utdannelse, og fungerte godt i arbeidsliv, uten foreksempel lange sykemelidngs perioder. Det ble og lagt vekt på at jeg aldri hadde vært innlagt pga psyksike plager, heller ikke brukt medisniner.

Min tidligere psykolog skrev en attest som bekreftet disse tingene.

Du kan jo ta en telefon til bufetat og høre hvordan de forholder seg til dette.Kan jo være de ser anderledes på dette nå for tiden. Vi fikk vår første godkjenning i 1999.

Ønsker deg masse lykke til !

Har dessverre ikke en anonym e - post adresse å legge ut til deg, men har du en, så sender jeg gjerne en mail, om du ønsker mer kontakt :-)

[Gjest ikkenånei]

Jeg har vært utsatt for overgrep i barnedommen, og har adoptert to barn.

Vi hadde ikke problemer med å bli godkjent, og hørte ikke noe om at de fryktet at jeg skulle forgripe meg på barn.

De ble lagt vekt på at terapi var avsluttet for en tid tilbake, at jeg hadde tatt en lang utdannelse, og fungerte godt i arbeidsliv, uten foreksempel lange sykemelidngs perioder. Det ble og lagt vekt på at jeg aldri hadde vært innlagt pga psyksike plager, heller ikke brukt medisniner.

Min tidligere psykolog skrev en attest som bekreftet disse tingene.

Du kan jo ta en telefon til bufetat og høre hvordan de forholder seg til dette.Kan jo være de ser anderledes på dette nå for tiden. Vi fikk vår første godkjenning i 1999.

Ønsker deg masse lykke til !

Har dessverre ikke en anonym e - post adresse å legge ut til deg, men har du en, så sender jeg gjerne en mail, om du ønsker mer kontakt :-)

Skulle gjerne mailet deg, men jeg har ikke anonym mail jeg heller og vet ikke hvordan jeg får en

Vi er i gang med adopsjon, venter bare på godkjenning....Eller ikke....

[Gemini]

Skulle gjerne mailet deg, men jeg har ikke anonym mail jeg heller og vet ikke hvordan jeg får en

Vi er i gang med adopsjon, venter bare på godkjenning....Eller ikke....

Gå inn på www.hotmail.com - og skriv noe tull i fornavn og etternavn, sånn at navnet ikke kommer med når du sender mailen.

Hvis nicket ditt (evt. bare i denne sammenheng er Tornerose, så kan du skrive Torne som fornavn og Rose som etternavn). Det er gjort på max 3 minutter å opprette en hotmail-adresse. :-)

[Gjest bedresentennaldri]

Hei! Er selv utsatt, og har adoptert 2 barn. Har ikke vert til behandling, så jeg nevnte ikke noe om det i sosialrapporten.. Om det var lurt/rett vet jeg ikke, men det ble nå slik.Ville ikke vert mine trollunger foruten for alt i verden!!

Lykke til!Masse!

[Gjest morentilfire]

Kommunens representanter spør om hvilket forhold man har til sine foreldre, etc.

Det gjør de fordi de vil vurdere om dere har et godt nettverk, noe alle familier trenger.

Mitt råd til for eksempel incestutsatte er å ti stille om overgrep. De som har opplevd dette har sannsynligvis dannet seg et alternative nettverk. Ellers er det aldri for sent for det!

Ja, man kan risikere å få høre ’den som har opplevd det, vil bli slik mot sitt eget barn også’. Fryktelig urettferdig, med tanke på alle som ble slått som barn, og som aldri har lagt hånd på sitt eget barn.

Allikevel, har man vært utsatt for store og langvarige psykiske smerter som barn, kan det nok ha svekket ens psyke. Man blir lettere sliten av bråk, stress, kan ha kortere lunte, etc.

Hvis man er klar over dette, kan man prøve å velge et liv som ikke stadig setter grensene på prøve.

Alt dette vil nok også kommunens representanter forstå, men hvem vil ha en slik sosialrapport? Derfor råder jeg folk til å tie om slike forhold

Lykke til

[Gjest ikkenånei]

Kommunens representanter spør om hvilket forhold man har til sine foreldre, etc.

Det gjør de fordi de vil vurdere om dere har et godt nettverk, noe alle familier trenger.

Mitt råd til for eksempel incestutsatte er å ti stille om overgrep. De som har opplevd dette har sannsynligvis dannet seg et alternative nettverk. Ellers er det aldri for sent for det!

Ja, man kan risikere å få høre ’den som har opplevd det, vil bli slik mot sitt eget barn også’. Fryktelig urettferdig, med tanke på alle som ble slått som barn, og som aldri har lagt hånd på sitt eget barn.

Allikevel, har man vært utsatt for store og langvarige psykiske smerter som barn, kan det nok ha svekket ens psyke. Man blir lettere sliten av bråk, stress, kan ha kortere lunte, etc.

Hvis man er klar over dette, kan man prøve å velge et liv som ikke stadig setter grensene på prøve.

Alt dette vil nok også kommunens representanter forstå, men hvem vil ha en slik sosialrapport? Derfor råder jeg folk til å tie om slike forhold

Lykke til

Hvorfor skulle jeg holde det skjult for BUF eller barnevernet??Jeg har gått i behandling over flere år og er trygg på meg selv og hvem jeg er.

[Gjest morentilfire]

Hvorfor skulle jeg holde det skjult for BUF eller barnevernet??Jeg har gått i behandling over flere år og er trygg på meg selv og hvem jeg er.

Da forstår jeg ikke hvorfor du spør DOL om du kan adoptere.

Da kan du vel spørre barnevernet/ BUF direkte.

[Gjest kvinne med erfaring]

Kommunens representanter spør om hvilket forhold man har til sine foreldre, etc.

Det gjør de fordi de vil vurdere om dere har et godt nettverk, noe alle familier trenger.

Mitt råd til for eksempel incestutsatte er å ti stille om overgrep. De som har opplevd dette har sannsynligvis dannet seg et alternative nettverk. Ellers er det aldri for sent for det!

Ja, man kan risikere å få høre ’den som har opplevd det, vil bli slik mot sitt eget barn også’. Fryktelig urettferdig, med tanke på alle som ble slått som barn, og som aldri har lagt hånd på sitt eget barn.

Allikevel, har man vært utsatt for store og langvarige psykiske smerter som barn, kan det nok ha svekket ens psyke. Man blir lettere sliten av bråk, stress, kan ha kortere lunte, etc.

Hvis man er klar over dette, kan man prøve å velge et liv som ikke stadig setter grensene på prøve.

Alt dette vil nok også kommunens representanter forstå, men hvem vil ha en slik sosialrapport? Derfor råder jeg folk til å tie om slike forhold

Lykke til

Det er ikke alltid det lønner seg å holde slike ting skjult. Særlig ikke om en har gått til psykolog som har avtale med trygdeverket. Bufetat har anledning til sjekke alle instanser, og da er det jo dumt om en ikke har snakket sant.

Dessuten så tenker jeg at når en først skal bli vurdert om man egner seg som foreldre, så er det viktig å ta med også forhold i livet som ikke har vært så enkle. I hvertfall var det viktig for meg.

[Gjest ikkenånei]

Det er ikke alltid det lønner seg å holde slike ting skjult. Særlig ikke om en har gått til psykolog som har avtale med trygdeverket. Bufetat har anledning til sjekke alle instanser, og da er det jo dumt om en ikke har snakket sant.

Dessuten så tenker jeg at når en først skal bli vurdert om man egner seg som foreldre, så er det viktig å ta med også forhold i livet som ikke har vært så enkle. I hvertfall var det viktig for meg.

Skjønner ikke hvorfor jeg skulle holde det skjult.Skulle jeg skamme meg?Det er jo skammen og vonde tanker jeg har kvittet meg med.Jeg har rettet ryggen,elsker livet og er en sterk kvinne.OG vi ønsker oss flere barn.Men hvos det er slik at vi ikke skulle bli sett på som egnede foreldre ja da er jeg klar til kamp med advokat og rettsvesen i ryggen.For diskriminert for min fortid i noe jeg selv absolutt ikke var skyld i , nei det vil jeg ikke godta.

[Gjest girasol]

Det er ikke alltid det lønner seg å holde slike ting skjult. Særlig ikke om en har gått til psykolog som har avtale med trygdeverket. Bufetat har anledning til sjekke alle instanser, og da er det jo dumt om en ikke har snakket sant.

Dessuten så tenker jeg at når en først skal bli vurdert om man egner seg som foreldre, så er det viktig å ta med også forhold i livet som ikke har vært så enkle. I hvertfall var det viktig for meg.

Jeg er enig med deg! Har selv med meg erfaringer fra tidligere år som ikke fremstiller meg bare rosenrødt, men tror at nettopp fordi jeg alltid har snakket åpent om dette, også til barnevernet, og gav dem inntrykk av at dette har gjort meg til en sterkere person, så vurderte de at jeg faktisk er blitt muligens enda mer ressurssterk nettopp fordi jeg har bearbeidet ting i livet mitt.

MEN: Tror det er kjempeviktig at ting faktisk er bearbeidet!!

Hilsen

[Gjest Taushet er gull]

Jeg valgte å tie om 9 års tidvis livsfarlig mobbing som barn.

Med alt det rare som beveger seg i ekspertveldet, er jeg glad for det.

Vi gav kun opplysninger som uansett kunne sjekkes opp av BUFA. (Jeg har aldri vært innom psykiatrien.)

Husk at det er helt tilfeldig hvem du får til saksbehandler både lokalt og hos BUFA. Dere ønsker dere et barn. Ikke en kamp. Det har ikke med skam å gjøre. Men om å unngå problemer viss man kan.

mvh

[Mrs. Wallace]

Skjønner ikke hvorfor jeg skulle holde det skjult.Skulle jeg skamme meg?Det er jo skammen og vonde tanker jeg har kvittet meg med.Jeg har rettet ryggen,elsker livet og er en sterk kvinne.OG vi ønsker oss flere barn.Men hvos det er slik at vi ikke skulle bli sett på som egnede foreldre ja da er jeg klar til kamp med advokat og rettsvesen i ryggen.For diskriminert for min fortid i noe jeg selv absolutt ikke var skyld i , nei det vil jeg ikke godta.

Flott innstilling! Jeg ønsker deg lykke til. )