vår datter på 22 år utelukker oss,hvordan skal jeg greie å løse dette opp ?

[Gjest skram]

Hei likesinnede som har barn og tenåringer.Jeg er flerebarnsmor ,vår eldste datter av fire yngre barn har alltid krevd mye av oss .Hun har vært direkte slem mot sine søsken ,og jeg har opplevd at læreren hennes har uttrykt at han trodde hun var enebarn og ikke eldst i en søskenflokk.Hun har helt bevisst spillt mot oss når hun skal oppnå noe .Vi som foreldre ble separert i noen år mye fordi vi ble uenige på hvordan vi skulle takle henne.Hun har bodd i oslo i 2 år nå ,er kjempedyktig på skolen ,noe vi skryter og er stolte av , noe vi og sier til henne.Hun har og en søster i oslo men de har ingen kontakt ,hun sier at hun tar kontakt kun når hun trenger hjelp til noe .

Hun var ofte hjemme det første året ,men det ble mye ute på byen og vi så henne knaptnår hun var hjemme.

Da jeg i sommer hadde sett meg lei på at hun var hjemme for å sove ut rus og fest sa jeg til henne at slikt ville jeg ikke ha det av hensyn til hennes yngre brødre og oss som foreldre ikke minst.

DA skjedde jordskjelvet som forandret henne til en helt fraværende .Jeg har ringt men hun er helr kald og i angrep mot oss .Jeg apør hva vi har gjort galt mot henne ,men det er bare to ting ,alt vi gjørog sier.

Hun har det så vondt og jeg syntes dette er så ille ,jeg sier henne at vi som foreldre ikke gjør og sier alt riktig ,men vi vil jo så gjerne men vi får ingen tilgivelse

Hun straffer jo hele familien for at vi setter en grense her i vårt hus .

Vi har ingen slike problemer med de andre barna .

Jeg er så fortvilet og vet ikke å komme videre ,jeg kan jo ikke tvinge henne til en proffesjonell og få snakket igjennom dette .

[Gjest klem til dere]

man kan få mye god hjelp av familievernkontorer og -rådgivere selv om ikke alle de involverte i konflikten / familien deltar. Kanskje du og mannen din kan gå til noen samtaler om dette, selv om ikke datteren er med.

Hun er voksen, og dere må gjøre det dere kan for at resten av familien ikke skal gå nedenom pga dette.

Hvis dere får god hjelp til hvordan dere skal forholde dere til problemene, og være samkjørte på dette, så er det vel det alt dere kan gjøre.

Fortsett å invitere henne hjem til søndagmiddager etc, slik at hun ikke får grobunn for sine tanker om at dere har kuttet ut henne.

[Gjest opplevd det samme]

Så vondt som det kan være, er jeg enig i at dere bare må fortsette å invitere henne og late som ingenting.

Viktig at hun ikke får grobunn for tankene om å bli utestengt. Vår datter hadde en voldsom agresjon mot oss uten at vi forstod hvorfor.

Og det var ekstra vondt fordi hun er vår eneste.

Hva var dere uenige om som gjorde at dere ble separert? Vi ble også skilt fordi vi kranglet om oppdragelsen.

Jeg blir fortsatt kritisert av min eks for å ha ødelagt henne, og datteren vår unngår min nåværende for å straffe meg. Så jeg føler akurat som deg at hun straffer.

Det er fortsatt anspent, men vi snakker bedre sammen. Hva mener pappaen da? Klarer dere å samarbeide noe selv om dere er separert?

[Gjest skram]

Så vondt som det kan være, er jeg enig i at dere bare må fortsette å invitere henne og late som ingenting.

Viktig at hun ikke får grobunn for tankene om å bli utestengt. Vår datter hadde en voldsom agresjon mot oss uten at vi forstod hvorfor.

Og det var ekstra vondt fordi hun er vår eneste.

Hva var dere uenige om som gjorde at dere ble separert? Vi ble også skilt fordi vi kranglet om oppdragelsen.

Jeg blir fortsatt kritisert av min eks for å ha ødelagt henne, og datteren vår unngår min nåværende for å straffe meg. Så jeg føler akurat som deg at hun straffer.

Det er fortsatt anspent, men vi snakker bedre sammen. Hva mener pappaen da? Klarer dere å samarbeide noe selv om dere er separert?

takk for svar

Vi ble separet i en periode på nesten 2 år

Men når vi fikk ordnet opp ,har vi siden stått sammen om avgjørelser ,og ikke latt hun greie å splitte og skape vondt mellom oss foreldre igjen.Det er jo kjempeviktig ,selvom vi ikke alltid er enige ,bør vi ikke presiere det ovenfor barna,det tror jeg ikke fører til noe godt.

Det føles så urettferdig og bli straffet slik ja ,som du og beskriver din situasjon ,og det som er ille er at jentene selv ikke får det godt med seg selv ved å pleie og opprettholde slik straffemetoder.

Jeg har hatt proffesjonell hjelp av ppt men med dårlig erfaring .

Hun har f.eks valgt bort sine søskens konfirmasjondag fpr det har kommet på feil dager i forhold til hennes agenda og venner .Det har skjedd to ganger .Jeg spør meg selv ,hva jeg har gjort feil i oppdragelsen ? men hennes søsken har fått den samme er de helt annerledes enn henne .

[Gjest opplevd det samme]

takk for svar

Vi ble separet i en periode på nesten 2 år

Men når vi fikk ordnet opp ,har vi siden stått sammen om avgjørelser ,og ikke latt hun greie å splitte og skape vondt mellom oss foreldre igjen.Det er jo kjempeviktig ,selvom vi ikke alltid er enige ,bør vi ikke presiere det ovenfor barna,det tror jeg ikke fører til noe godt.

Det føles så urettferdig og bli straffet slik ja ,som du og beskriver din situasjon ,og det som er ille er at jentene selv ikke får det godt med seg selv ved å pleie og opprettholde slik straffemetoder.

Jeg har hatt proffesjonell hjelp av ppt men med dårlig erfaring .

Hun har f.eks valgt bort sine søskens konfirmasjondag fpr det har kommet på feil dager i forhold til hennes agenda og venner .Det har skjedd to ganger .Jeg spør meg selv ,hva jeg har gjort feil i oppdragelsen ? men hennes søsken har fått den samme er de helt annerledes enn henne .

Jeg har også spurt hva jeg har gjort feil og eksen mener stort sett alt=). Dere er heldiges å hvordan klarte der og bli enige igjen?

det er ikke sikkert dere har gjort så feil, men det er tilfeldigheter.

[Gjest skram]

Jeg har også spurt hva jeg har gjort feil og eksen mener stort sett alt=). Dere er heldiges å hvordan klarte der og bli enige igjen?

det er ikke sikkert dere har gjort så feil, men det er tilfeldigheter.

Hvordan vi klarte å bli enige igjen ? (-: en lang vei å gå ,men det var den verdt ,når vi har en flokk med barn sammen.Man kommer igensteds med å kaste dritt til hverandre ,man må snu helt og heller rolig si ,jeg ble lei meg av hva du sier .Og ingen er feilfrie ,om vi ikke er ydmyke og kan tilgi hverandre for feil ting vi har gjort og sagt ,er samlivet vanskelig ,men det må fire øyne til å se det .(-:

[Gjest opplevd det samme]

Hvordan vi klarte å bli enige igjen ? (-: en lang vei å gå ,men det var den verdt ,når vi har en flokk med barn sammen.Man kommer igensteds med å kaste dritt til hverandre ,man må snu helt og heller rolig si ,jeg ble lei meg av hva du sier .Og ingen er feilfrie ,om vi ikke er ydmyke og kan tilgi hverandre for feil ting vi har gjort og sagt ,er samlivet vanskelig ,men det må fire øyne til å se det .(-:

da er dere uvanlig kloke og heldige. Det skulle jeg ønskt at vi også klarte.

Jeg kjeftet mer på han en på jenta og det var ikke veldig bra ser jeg i ettertid.

[Gjest grense for meg]

Jeg mener det må være en grense også. Og hun bør respektere at du satte en grense uten å bli rebbelsk.

Må gå ann å forlange noe av en 22 åring. I hvertfall respekt for husets regler synes jeg.

Har bare store sønner men de må kjenne grensene til oss foreldre i vårt hus.Det mener nå jeg og er like glad i de fordet.

[Gjest I samme båt....?]

Det er ikke greitt når barna snur seg i mot en. Jeg hadde selv en lignende opplevelse da min eldste datter var i attenårsalderen, noe som jeg var helt uforberedt på.

Konflikten ble utløst pågrunn av at jeg satte grenser for hvordan det skulle være hjemme hos oss, og at jeg hadde fått meg kjæreste etter å ha vært alene i to år, etter et turbulent forhold som hadde vart i 15 år.

Det var ekstra sårt fordi jeg fikk henne da jeg var meget ung, og hadde et veldig nært forhold til henne. Det ble heller ikke lettere å takle, da mine foreldre tok hennes parti når det stormet som verst.

Dette er nå snart ti år siden, og vi har i dag et greitt forhold, men noe av samhørigheten har kommet bort på vegen. Så ikke gi opp håpet.

[mrxx]

For å si det som det er så er hun en bortskjemt idiot.

Hun vet at hun kan oppnå hva som helst ved så spille på det hun nå spiller på.

Du har full rett til å sette dine egne grenser i ditt eget hus. Retter hun seg ikke etter det så får det være hennes problem. Jeg hadde ikke giddet å nærmest stå på kne for henne for at hun skal tilgi noe sånt.

Jeg mener at du skal oppføre deg vanlig mot henne, men ikke gi etter. Hvis hun ikke vil ha kontakt så er det hennes problem. Ikke vær svak, men la henne seile sin egen sjø hvis det er det valget hun tar. Du kan være klar til å ta i mot hennes utstrakte hånd, men ikke rekk ut din egen hvis hun ikke endrer oppførsel. Hun er gammel nok til å forstå sine egne valg.

Dette her blir nok et bra koneemne, stakkars mann. Bedre blir det ikke hvis du trygler og ber om at hun skal "komme tilbake".

[løvinne71]

"sine barn har man bare til låns" er det et ordtak som sier. Og det tror jeg nok det er veldig mye sant i.

Man kan ta avgjørelser for dem, og forme dem og glede seg over dem mens de er små. Men det kommer et tidspunkt hvor de blir selvstendige vesener som tar vare på seg selv, og tar sine egne valg.

Og det er ingen automatikk i at man får valuta for innsatsen når barna blir store.

Og noen erfarer rett og slett å ha satt til verden en person som de hverken forstår, eller kan forholde seg til som voksen.

Jeg synes du skal gjøre som du allerede har blitt rådet til. Oppføre dere normalt høflig ovenfor henne, invitere henne på familiesammenkomster, men ikke gjøre noe stort nummer ut av det hvis hun takker nei.

Ikke gi uttrykk for at dere føler dere såret og skuffet over hennes avvisning. Men la henne tro at dere tolker det som at hun har "mye å gjøre" og nok med sitt eget liv.

Og at dere koser dere når hun ikke er tilstede også.

Poenget er å gi henne en følelse av at hun utelukker seg selv, ikke at det er hun som utelukker dere.

Men hun er jo bare 22 år. Og fortsatt i den litt rebelske alderen hvor livets mening er fest og fart.

Så du skal ikke se bort ifra at hun kommer tuslende tilbake hvis livet hennes roer seg, og hun begynner å bli litt mere opptatt av familieverdier igjen..

[PieLill]

Om alt du sier og alt du gjør blir feil, er det veldig enkelt. Du kan gjøre nøyaktig som du vil. Det blir jo like galt uansett.

Gjør som du ville gjort med en toåring som skal straffe deg og vise deg hvor grusom du er fordi ungen ikke får herje fritt.

_Ignorer_!!!!

Hun oppfører seg som en toåring som ligger under bordet å furter. La henne bare ligge til hun er lei.

Ikke ekskluder henne, men ikke tigg om hennes vennskap, godvilje og anerkjennelse. Ikke be om unnskyldning for at hun velger å furte. Slutt å spørre hva du har gjort galt. Ikke gjør et eneste forsøk på å bligjøre henne. Tving deg selv til å være / spille totalt usentimental.

Når hun svarer kort og snurt så lat som du ikke merker det. "Så du kan ikke komme til helgen. Da får du ha det trivelig på din kant så koser vi andre oss her."

Skal dere vinne henne tilbake må det være ved å opptre som dere forventer respekt. Ikke ved å tigge om godt vær som om dere var verdens mest skyldige.

Skal dere noen gang få et godt forhold må det bygge på _gjensidig_ respekt. Halvparten av det er opp til henne, ikke dere.

Håper dette løser seg etter hvert og at dere kan få et greit forhold til jenta. Selv om det kanskje ikke blir helt som dere kunne håpet og ønsket.

mvh