Oppførsel 6-åring!

[Gjest S.Evie:-)]

Har en jente på 6-år som for tiden er litt "vanskelig". Hun svarer frekt både oss foreldre,og av og til hører vi at hun kan være slik med vennene sine også. Det går på måten hun svarer oss,litt sånn ufordragelig og "kjeftete". Men hun har også sine myke og gode sider med masse empati for andre.

dette vil vi ha slutt på og lurer på hvordan vi skal gjøre det. Jeg har tenkt på et skjema med smile/sure fjes som vi har hengende på kjøleskapet.Hvor vi gir et smilefjes der vi synes hun har oppført seg fint,og et surt fjes der vi synes hun fortjener det.En kollonne for hver dag. Kan det være noe? Vi snakker sammen om det og sier det vanker belønning ved ukeslutt/to uker hvis hun klarer å få nok smilefjes.

Har noen andre en bedre idè? Vi er redd hun skal bli venneløs og bli sett på som ufordragelig,selv om hun har mer gode sider,enn dårlige sider.Men dette vil vi bare få en slutt på en gang for alle.

[meni1365380946]

Personlig har jeg mer tro på å forsterke positiv/ønsket atferd og "ignorere" negativ atferd. Altså ville jeg gitt smilefjes når hun viser en atferd dere vil se mer av, men jeg ville ikke brukt klistremerkene med surt fjes.

[Gjest øke det positive]

Personlig har jeg mer tro på å forsterke positiv/ønsket atferd og "ignorere" negativ atferd. Altså ville jeg gitt smilefjes når hun viser en atferd dere vil se mer av, men jeg ville ikke brukt klistremerkene med surt fjes.

Jeg ville bare si at jeg er helt enig med Meni. Å belønne det positive, ikke straffe det negative, er det som endrer atferd best.

Dere kan evt. også bli enige om en særskilt belønning etter hvert 8. eller 10. "klistre-smil", hvis hun ikke er motivert nok. Men forsøk først med bare klistre-smil alene, det kan være nok, det.

[speedo]

Som ofte merker man den første "før puberteten" når de er 6 år. De skal rive seg litt mer løs fra foreldrene, kanskje begynne på skolen etc. Da har de fleste unger en litt vanskelig periode og er ikke til å kjenne igjen. Så dette er nok noe mange har erfart ;-). Iallefall gjør jeg det.

Jeg støtter også fokus på positiv adferd, og heller ignorere dårlig oppførsel. Når det gjelder dårlig oppførsel mot venner, mener jeg derimot at man må ta dette opp umiddelbart, da unger ikke ignorerer på samme måte som oss voksne. Da kan det være greit å spørre om hva den som svarer stygt etc tror de andre synes om slik oppførsel. Prøve å la ungene selv komme fram til løsning uten altfor mye moralpreken.

bare noen synspunkt skrevet i all hast.

Lykke til :-)

[fillolin]

Hm... Er enig i at det er best å fokusere på det positive og ikke på det negative, og det aller beste er om en flink til "å ta" barna i å gjøre noe bra, enten det nå har med denne atferden dere er opptatt av å gjøre eller noe helt annet (hjelpe til hjemme, legge seg uten protester, skryte av maten, hjelpe andre barn eller voksne o.l). Men jeg tenker også at en ikke må være for streng med en 6-åring... Kanskje er det ting hun sliter med for tida, inni seg eller i livet sitt? Det må jo være lov å ha svingninger i humøret - synes det er viktig at det skilles mellom følelser og hvordan en uttrykker dem! Det går kanskje an å snakke om disse tingene - f.eks. en dag foreldrene har hatt en dårlig dag og har noe å be om unnskyldning for..