Rhea Silvia Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Poden min er minst av guttene på hele trinnet, men det tar han med knusende ro. Han er nemlig best i matte! ) Og en dag kom han hjem og sa litt overrasket:"XXX og YYY sier jeg har store ører! Men jeg har jo ikke det, jeg har bare kort hår." Enkelt og greit. ) Siden har jeg ikke hørt mer om det. hehe! Sønnen min har et "rart"øre, vanskelig å forklare, men det er "rart". Noen voksne har kommentert det (skal dere ikke gjøre noe med det?), men jeg ser ingen grunn til å endre på noe fordi det er litt utenom standard. Og sønnen min foretrekker pinnkort hår og øret har aldri vert noe tema! En av bestekameratene hans har "tics", og sånn er det bare. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1978965 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Linnea78 Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Vanskelig å vite om dette er rett eller ikke. Ei god venninne av meg er veldig lita. Hun har alltid vært preget av at hun har vært minst. Det har vært vanskelig å finne fine skor og klær. Nå har hun slanket seg masse og det er litt lettere å finne klær, men ikke sko. Hun ser opp på de som er 160, og det er heller ikke veldig høyt. Selvfølgelig finnes det jo noen som ikke bryr seg om at de er korte, men andre gjør det. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1979051 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Zarine Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Ikkje relatert til matematikk, dette, men metoden liknar jo. Første året dei to eldste gikk i barnehage, var årstemaet "kroppen min", og dei målte kor høge dei var på hausten og fargela ei søyle, og så gjentok dei det nokre gongar utover året og fargela med nye fargar for å sjå korleis dei hadde vekse. Det syntes eg var ein heilt grei måte å gjere det på. Eg fikk ikkje forståing av at nokon av dei brydde seg så mykje om dei andre var høgare eller kortare enn dei sjølv, det var mest spennande å sjå korleis ein endra seg i løpet av året. Og det var jo også poenget. Så i den samanhengen syns eg det var greit. Når det gjeld relasjonar mellom ting, storleik, vekt, lengde osv, så er det veldig mange ting ein kan bruke, så om ein er ukomfortabel med å bruke ungane - og det kan ein jo vere - så skal det vel ikkje bli noko problem for læringa om ein kuttar ut det til fordel for meir nøytrale ting. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1979164 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ninnima Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Jo, selvfølgelig! Jeg har bare ikke tenkt over det til nå, for problemstillinga har ikke blitt aktualisert for meg. Dessverre er det vel sånn at man legger merke til slikt først når det blir litt vanskelig. Og da er det gjerne seint å forebygge. Min sønn er av de laveste, og eldste. Og i sommer la han ei jente i nabolaget "for hat" etter at hun trodde at han var "lillebror" til sin halvannet år yngre søster. Høyden er følsom, i alle fall for han. Men han har et trumfkort i ermet: For det er ingen av de voksne i barnehagen som er høyere enn MAMMA! Så lenge han har den høyeste mammaen er visst alt greit... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1979277 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ninnima Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Her har vi god bakkekontakt alle sammen, for å si det sånn. Bhgbarnet mitt har ikke reagert på opplegget, men h*n er heller ikke så stor ennå. Jeg vet derimot at jeg selv som barn ville blitt veldig lei meg om jeg ble dratt opp foran alle barna for å demonstrere at jeg var minst. I fjor var det et annet barn i bhg som var veldig kortvokst, og det var eg. på vegne av h*n jeg fikk så dårlig følelse. Jeg er ganske sikker på at det ikke hjalp på selvfølelse å stadig bli rangert "nederst", etter de som var både ett og to år yngre. Jeg husker besøket på helsestasjonen da jeg selv gikk i første klasse. Jeg visste jo før jeg kom dit at jeg var lengst i klassen, men det var likevel litt rart å få det påpekt og fremhevet. Det var litt rart at de andre satt med kulerunde øyne og sa "ÅÅÅÅÅ! Er du SÅ høy!!!". For meg var det ikke noen triumf å være størst, og selvfølelsen min sank vel heller i takt med centimetrene enn å øke. Nå er min 5-åring eldst i barnehagen, og en av de minste på avdelingen. Han er klar over at han er litt kortere enn en del andre, og VELDIG var for kommentarer. For barn har lett for å tro at høyde henger sammen med alder. Vi har snakket mye om det hjemme, blant annet fordi søsteren som er halvannet år yngre er 2 cm kortere, og tyngre, enn det han er. At han alltid vil være storebror for det. Men ja, det påvirker selvtilliten hans. I den grad at han elsker å skryte i barnehagen av at "mammaen min er større enn mammaen din, så!". 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1979283 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ninnima Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Et lite skritt til siden: Den store skrekken som barn av syttitallet var i gymmen når de to beste i klassen ble satt til å velge lag. Eller mattetimene og mattekonkurranse. Lesekonkurranse i norsken. Eller bursdagsinvitasjoner. Og masse annet. Frykten for å bli den siste som sto igjen. Eller de plansjene hvor antall kilometer på ski skulle fargelegges, hvor noen alltid hang håpløst langt etter. Opplevelser som nok har preget mange barn. Og jeg tror ikke at slike situasjoner kommer til å slutte. Det er bare så utrolig at det generasjon for generasjon er voksne som må iscenesette slike rankinger. En generasjon pedagoger kutter utvelgelse i gymtimene, men måler istedenfor høyde og vekt. Synd, men sånn er det. Derfor har alle foreldregenerasjoner et vedvarende ansvar for å danne en god balanse i fhd til det som måtte være negativt. Enten i heimen, eller ved å ta det opp når vi oppdager ting som kan være vanskelige. Ser vi mulige snubletråder, så er vel det greieste å ta det opp på en ok måte? Eller vil det bli oppfatta som kritikk om man tar det opp, dere pedagoger der ute? Da blir det jo lettere for alle parter å forebygge vanskelige situasjoner som ingen ønsker skal oppstå. Nicket mitt her og i andre fora betyr liten - og jeg innser plutselig hvordan min fysiske størrelse og hjertespråket er med på å prege hvordan jeg velger å presentere meg for nettverden. Pussig. Utrolig godt innlegg! :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1979289 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 24. oktober 2006 Del Skrevet 24. oktober 2006 Jo, selvfølgelig! Jeg har bare ikke tenkt over det til nå, for problemstillinga har ikke blitt aktualisert for meg. Dessverre er det vel sånn at man legger merke til slikt først når det blir litt vanskelig. Og da er det gjerne seint å forebygge. :-) Jeg har en fjerdeklassing som er lavest i klassen og en førsteklassing som er en av de høyeste. Er nok påvirket av at eldstemann, for noen år siden, syntes det var irriterende å stadig vekk bli påminnet om at hun var minst.. Nå har hun såpass god selvtillit at hun driter i eventuelle kommentarer. Dessuten ligger hun midt på landssnittet hva høyde angår. Det har hun nemlig sett på helsestasjonen. Det er dermed ikke hun som er liten, men de i klassen som er for store ;-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/251165-matteundervisning-i-barnehagen-h%C3%B8ydem%C3%A5ling/page/2/#findComment-1980097 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.