Jobber mannen din mye?

[jubalong70]

Det er ikke feil av deg å tenke slik. Og det er ikke mannen din det går utover at han ikke er sammen med babyen sin, det er babyen det går utover.

Har han tenkt noe på hvordan han skal få et forhold til barnet når det har gått 10 år uten at pappa har stilt opp? Det fungerer dårlig det.

Selv selvstendige ledere har mulighet til å ta seg 30-60 minutter i løpet av en ettermiddag/kveld der de kan være sammen med familien sin.

Jeg har selv en mann som jobber mye. Han pendler og er bortreist 4 dager i uka. Ikke spesielt heldig når vi har 3 barn som er snart 7, snart 6 og 1 år gamle. Men sånn er det.

Den virkedagen i uka han er hjemme, så gjør han alt han kan for å kunne dra hjem senest kl. 16. Og ettermiddagen er stort sett forbeholdt familien. Selvsagt kan det være dager da han har andre ting som må gjøres, men det har vi jo alle.

JEg synes synd på ham som går glipp av så mye dagligliv med barna, og jeg synes synd på barna som går glipp av mye med pappa'n sin. (Også synes jeg litt synd på meg selv som må dra familielasset så mye alene )

Snakk litt med mannen din om hvilke forventinger han har til familielivet og til forholdet han skal ha til barnet sitt og deg. Forklar i klartekst (igjen og igjen om du må) at for å ha et godt forhold så MÅ han prioritere dere av og til. Kanskje går det ikke hver eneste dag, men kanskje det går 3-4 dager i uka.

Og jo mer han investerer i familien, jo mer vil han få ut. Og da vil det plutselig bli mer spennende å investere enda mer!

[Gemini]

Har du et så godt forhold til svigerforeldrene dine at du kan ta en prat med dem og få dem til å snakke et alvorsord med ham?

Du kan jo spille Finn Kalviks "Ride ranke" for ham...

Den tenkte jeg også på...

[Gemini]

Har snakket med svigermor ja. Hun hadde det jo slik selv når deres barn var små. Men hun er en helt annen type enn meg. Sånn er det bare, det ordner seg, sier hun. Hun har også snakket med ham, mem han kan ikke jobbe mindre nå før han får gjort endringer i firmaet.

Angrer jo nå for at ikke jeg ble sammen med en lærer, men nå er jeg glad i samboeren min og vi har barn sammen, så da vil jeg gjøre alt for at vi skal ha det bra.

Du unnskylder ham, sier at han ikke kan jobbe mindre før ditt-og-datt.

Det der er bare TULL, og det vet både han og du om dere tenker dere om. SELVSAGT kan han jobbe en halvtime mindre hver dag (flere dager i uka) og bruke den halvtimen aktivt med barnet deres, enten det er lek, legging eller hva det nå er.

Hvis han ikke får firmaet til å gå rundt med - la oss si 2 timer mindre arbeid per uke, så tror jeg han jobber in-effektivt. Jeg skjønner han må jobbe mer enn 37,5 timer i uka i en slik fase, men at han ikke har tid til å stoppe opp litt og tenke, det tror jeg ikke noe på. Det er kun snakk om innstilling.

Hadde døgnet hatt 36 timer, så hadde han antakelig følt at han måtte jobbe 30 av dem også, tror du ikke?

Det er noe med hvor mye tid man har til rådighet, og hvordan man velger å disponere den tiden...

[calendula]

Har snakket med svigermor ja. Hun hadde det jo slik selv når deres barn var små. Men hun er en helt annen type enn meg. Sånn er det bare, det ordner seg, sier hun. Hun har også snakket med ham, mem han kan ikke jobbe mindre nå før han får gjort endringer i firmaet.

Angrer jo nå for at ikke jeg ble sammen med en lærer, men nå er jeg glad i samboeren min og vi har barn sammen, så da vil jeg gjøre alt for at vi skal ha det bra.

Jeg tror ikke det å være sammen med en lærer hadde løst problemene dine. Jeg jobber hver eneste kveld til langt ut på natt. Min mann har sagt han ønsker jeg hadde en annen jobb en lærer!

[Gjest GA]

Går det ikke an å avtale at han setter av 2 timer hver ettermiddag til familien sin? Da er det fremdeles 22 timer igjen av døgnet, og han kan være sammen med dere fra 17-19. Så får han heller jobbe fra 19-23 igjen...

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men vi jobber begge 100%, jeg er borte to ettermiddager i uka på jobb, da tar pappa'n kveldsstellet. De andre ettermiddagene deler vi på det. I tillegg jobber jeg endel helger, og det er det litt "Murring" over fra mannen min. Men han visste om det da vi fikk unger sammen...

[løvinne71]

Helt ærlig synes jeg ikke dette hørtes så ille ut! Selvom han jobber, så er han ihvertfall HJEMME fra kl 17.00..

Dermed er han jo i prinsippet tilgjengelig og tilstede.

Det hadde vært noe ganske annet hvis han ikke kom hjem før sent på kveld, så dere ikke så ham i det hele tatt..

Men jeg er fullstendig enig i at han burde prøve å bruke litt tid til dere før han setter seg på kontoret for kvelden. Ihvertfall et par dager i uka, hvis det ikke er mulig hver dag.

Etterhvert som barnet blir større og mere krevende, så er det viktig at han har etablert rutiner som både avlaster deg, og som gir rom for en liten pjokk som vil ha pappas oppmerksomhet.

Jeg ville ikke vært fornøyd med tanken på at det blir bedre om 10 år. Dere må gjøre noe for å få hverdagen til å fungere bedre her og nå.

Det kan nok hende at du ser litt ekstra mørkt på dette for øyeblikket fordi du selv er hjemme og opplever lite sosialt for egen del.

Men det er jo ingen ide i seg selv å komme seg ut av huset for å "tvinge" ham til samvær, hvis det du egentlig ønsker er at dere skal tilbringe mere tid sammen.

Da bør dere kanskje heller sette fokuset på om noe kan gjøres så han kan jobbe mindre.

Er det f.eks noe du kan avlaste med??

Hvis det han gjør på kveldstid er papirarbeid, kunne han kanskje lært deg opp i gjøre noe av dette på dagtid??

[Gjest prex plutos]

Du forteller samboeren som det er. At du kjenner på deg selv at dette går ikke i lengden, og om ikke dere klarer å finne et kompromiss slik at du også føler deg verdsatt vil den dag komme der du pakker pikk-pakket og drar din kos, med barna.

Men du må også pressisere at du forteller han dette nå, når du ennå har kjærlighet til å fikse på problemet. Den dagen du forlater ham vil det være for sent.

Du må fortelle ham det slik at det er ikke snakk om at du "kanskje" ikke orker, men heller om "hvor lenge" du orker.

[Gjest dina2]

Kan dere ikke komme fram til et kompromiss , slik som løvinne 71 skrev. At han iallefall er sammen med dere fra 1700-1900 og at han gradvis begynner å ta skift, bad og stell av babyen deres.

Ofte er det letter å være pappa når barnet blir litt større. de vet liksom ikke helt hva de skal gjøre når barnet er så lite , ikke har de pupp heller.

Jobber han helgene også? Eller kan dere gjøre familieting i helgene?

Synes også forslaget du fikk om du kunne læres opp til noe av papirarbeidet etc var lurt, så får dere noe felles, samtidig som du avlaster han litt.

Ellers så synes jeg du skal benytte deg av å komme deg litt ut om kveldene, fysisk mosjon er viktig. Kanskje du kan gå deg turer. Har du ei venninne å gå på kino etc innimellom.