Det er angst barnet har.

[Gjest velger ikke nick]

Har skrevet litt før om barnet mitt som ikke spiser borte.

Nå har vi endelig kommet så langt at det kunne settes et navn og en forklaring på hvorfor det er sånn.

Det jeg lurer på er hvordan behandler man angst hos små barn?

Er det oftest nok med samtaleterapi?

Barnet går jevnlig til psykolog.

[songbirdy]

Jeg kjenner et barn som har angst og tvangstanker. Selv kan jeg ikke så mye om det. Men har fått vite at det er ulik tilnærmings/

behandlingsmåte alt etter hva som er årsaken til barnets problemer. Det er jo logisk.

Er årsaken psykologisk - en opplevelse eller sånn, så er kanskje samtaleterapi det aktuelle.

Ligger det i barnet "fra før" (uten noen åpenbar årsak), så kan behandlingsformen kanskje være at angsten skal konfronteres (i kontrollerte former) og "avlæres".

Jeg kan ikke nok om dette, men foreldrene til det barnet jeg kjenner forklarte det slik. De/barnet får behandling av psykiater på BUP.

[...den evige natteravn...]

Vi har også et barn med angst. Måten vi "jobber" på er en gradvis tilnærming av problemet.

Barnet blir utfordret på det som gir angst, men vi må ta små

skritt om gangen da det er viktig at barnet føler trygghet.