Barna er så "umulige" sammen med meg

[kizmiaz]

Har tre barn alder fem, tre og ett år. Alle går i bhg og trives der. Det er vidunderlige gode barn, selvsagt:-)

Problemet er likevel: Det virker som om de på en måte er helt underernært på samvær med meg. De er feks helt ville etter å klenge på meg alle tre. Jeg ser på meg selv som en kjærlig mor som gir dem så mye fysisk kontakt som mulig, men jeg har jo mine grenser, kjenner jeg.

Med pappan er de kjempegreie bestandig, han er overhodet ikke streng eller noe, tvert imot en rolig avbalansert type. Han leker ikke mye med barna, men er kjærlig og god, finner helst på andre aktiviteter som å gå tur, være ute osv.

Jeg har min fulle hyre med å holde styr på heimen, og tiden hjemme etter jobb (100%) går mye med til matlaging, barnestell, klesvask og holde orden på ting og tang sånn at ting går rundt i hverdagen.Alle de små tingene som oppstår, de skal på do, de skal ha drikke, de må vaske hender, skifte bleie..... Klesvask er en kjempeoppgave, og holde orden på barnas klær i bhg, vaske regntøy, dresser fra dag til dag.. På en måte har jeg nesten ikke "tid" til å ta meg av barna sosialt, langt mindre ta meg av hver enkelt av dem, for de er ganske sjalu på hverandre og de klenger som sagt mye på meg. De to minste (gutter) skriker en god del, særlig ettåringen som går etter meg og skriker og skriker.Han vil bæres eller leies rundt av meg hele tiden, helst.Da blir de andre sjalu og treåringen særlig kommer og "ødelegger", så blir det mer skriking.

Jeg strekker ikke helt til alltid.Men de har et utrolig stort behov tilsammen som jeg ikke klarer å dekke, rett og slett.

Hvordan har dere andre det, dere med flere små barn ? Håper noen kjenner seg igjen, for jeg føler meg litt alene om dette. Noen ganger ønsker jeg meg bare fri for å være bare for meg selv, uten noen som krever noe hele tiden. Mannen min kjenner seg overhodet ikke igjen i dette, for de er jo ikke slik altoppslukende overfor ham.

*sukk*

[jubalong70]

Nå er det annen alderssammensetning på mine barn (snart 7, snart 6 og 1 år gamle), men det jeg prøver er å få noen minutter alene med hver og en.

Kan sette med ned sammen med storesøster når hun gjør lekser og være hos henne. Kommer de andre da, så får jeg dem kanskje til å underholde hverandre.

Så kan mellomsøster få litt ekstra oppmerksomhet. Kanskje jeg sitter litt hos henne mens hun tegner, eller vi snakker litt mens hun er på do.

Lillebror er hjemme med meg, så vi har mye god tid sammen.

Husker når mellomsøster var ca 3 år gammel. Da var hun helt umulig etter barnehagen. Hun survet og klengte noe forferdelig. Det som hjalp da, var å bruke 5 minutter etter at vi kom hjem til å ha henne på fanget og bare snakke litt eller synge litt. Plutselig så ble ettermiddagene helt anderledes.

Jeg vet ikke om dette er noe som vil fungere hos dere, men om det ikke er prøvd kan det jo være et forsøk verdt?

Kanskje pappa'n kan lage middagen og sette på vaskemaskinen mens du gjør noe med 1-2 av barna?

[Gjest dina2]

Det først som slår meg er det du som står for alt av husarbeid, matlaging og klesvask?

Barna føler nok at de ikke får hele din oppmerksomhet og det er ikke så rart når du er fult opptatt med praktiske ting. Hva med om du og pappaen fordeler dere litt på ungene etter middag. Bytter på å ha en og to unger hver. Feks du tar en liten tur ut en ettermiddag med eldstemann, de to yngste er inne med pappaen.

En spiller et spill, gjør en aktivitet med en eller to av barna, den andre bygger med klosser med minstemann. Dere leser bøker til ungene.

Det er klart de føler at de får alt for lite alenetid spesielt med deg.

Så når dere har lagt alle tre barna. Tar du og pappaen og samarbeider om alle de praktiske oppgavene. De kommer til å gå mye fortere når dere er to og itillegg er barna i seng.

Så iløpet av en time burde dere fått unnagjort det meste av rydding og klær.

Så har dere litt tid igjen på slutten av kvelden til hva dere måtte ønske.

Planlegging og samarbeid er stikkordene:)

[Gjest Elextra]

Vi har bare to, men jobber begge noe mer enn 100% i ganske krevende jobber. Har imidlertid vaskehjelp, det begrenser jo arbeidet hjemme noe. Kjenner meg igjen i en del av det du skriver, men tror vi har taklet det noe annerledes, og har antakelig høyere terskel for skitt og rot.

Jeg har ikke ambisjoner om å få gjort noe som helst av husarbeid før barna er i seng - denne tiden er i helhet viet barna. Mat må jo lages, men gjør det enkelt, prioriterer at det skal gå raskt og ikke kreve for mye. Ofte "hjelper" barna litt til, det setter de pris på, og jeg tror det er fint for dem.'

Ser gjerne de første 5 minuttene av barne-TV sammen med barna, så går jeg og rydder unna det verste på kjøkkenet, før jeg går tilbake.

Etter barne-TV forsøker jeg å sette i gang barna med noe som fenger begge, om de ikke finner på noe selv. Ofte leser vi en bok sammen.

Etter barnas leggetid blir det klesvask og -bretting, sekkepakking og generell rydding. Når det gjelder klesvask forprogrammerer vi gjerne maskinen, slik at klesvasken er ferdig neste ettermiddag og kan henges opp på kvelden. Går ikke så veldig mye tid totalt her, føler jeg må ha litt egentid også, lar det heller flyte litt...

Har ganske lav terskel for skitt og rot. Blant annet er dresser og regntøy ganske skitne hver dag på denne tiden, vi vasker det likevel bare unntaksvis - det blir jo likevel skittent dagen etter.

En ting også jeg/vi savner er tid med barna enkeltvis. Det er vanskelig/umulig når en av oss er alene med barna. Forsøker derfor av og til å ta ett barn hver, men det blir ikke så mye anledning til det som vi kunne ønske (dessverre er ofte bare en av oss hjemme..).

Oi, dette ble visst langt.

[Gjest Elextra]

Vi har bare to, men jobber begge noe mer enn 100% i ganske krevende jobber. Har imidlertid vaskehjelp, det begrenser jo arbeidet hjemme noe. Kjenner meg igjen i en del av det du skriver, men tror vi har taklet det noe annerledes, og har antakelig høyere terskel for skitt og rot.

Jeg har ikke ambisjoner om å få gjort noe som helst av husarbeid før barna er i seng - denne tiden er i helhet viet barna. Mat må jo lages, men gjør det enkelt, prioriterer at det skal gå raskt og ikke kreve for mye. Ofte "hjelper" barna litt til, det setter de pris på, og jeg tror det er fint for dem.'

Ser gjerne de første 5 minuttene av barne-TV sammen med barna, så går jeg og rydder unna det verste på kjøkkenet, før jeg går tilbake.

Etter barne-TV forsøker jeg å sette i gang barna med noe som fenger begge, om de ikke finner på noe selv. Ofte leser vi en bok sammen.

Etter barnas leggetid blir det klesvask og -bretting, sekkepakking og generell rydding. Når det gjelder klesvask forprogrammerer vi gjerne maskinen, slik at klesvasken er ferdig neste ettermiddag og kan henges opp på kvelden. Går ikke så veldig mye tid totalt her, føler jeg må ha litt egentid også, lar det heller flyte litt...

Har ganske lav terskel for skitt og rot. Blant annet er dresser og regntøy ganske skitne hver dag på denne tiden, vi vasker det likevel bare unntaksvis - det blir jo likevel skittent dagen etter.

En ting også jeg/vi savner er tid med barna enkeltvis. Det er vanskelig/umulig når en av oss er alene med barna. Forsøker derfor av og til å ta ett barn hver, men det blir ikke så mye anledning til det som vi kunne ønske (dessverre er ofte bare en av oss hjemme..).

Oi, dette ble visst langt.

Et tillegg tilknyttet overskriften: Våre barn er også mye mer masete med meg enn med far, slv om vi er veldig likestilte, og totalt har tilbragt omtrent like mye tid med barna. Antar det er en mors lodd...

[Gjest togli]

Har du mulighet til å gå ned til f.eks, 80% stilling?

Vi har også tre barn (9, 6 og 2) og jeg setter utrolig stor pris på den ene fridagen min i uka! Den gjør at jeg føler at ting funker som det skal :-)

Nå er dine barn litt yngre enn mine, så det er klart det blir enda travlere for deg. Jeg synes ting har blitt mye lettere nå som minsten har fylt to år. Hun leker mer selvstendig. Dessuten har de to eldste blitt såpass store at de kan hjelpe til litt hjemme. De er forressten blitt superflinke til å ta ut av oppvaskmaskinen og er mye flinkere enn pappaen til å sette kopper og fat på rett plass;-)

[Gjest ikkealene2]

Akkurat som å høre meg...(Trodde nesten det var jeg som hadde skrevet dette.):0) Jeg har barn i samme alder. Føler jeg har for lite sosial tid til dem, men den minste er ikke i barnehagen (bruker mormor pga økonomi). Hun skriker i 2 timer hver kveld og må ha fysisk kontakt for å sovne (ikke mormor altså,hehe)...Det er slitsomt, men man er liksom ikke berettiget til å si det for man har valgt det selv. (føler jeg -Og sier jeg noe- er det en eller annen som sa til meg" ja,men så er dine unger høyt å lavt), men jeg føler ikke de er det- eller på en annen måte: de må nesten få lov å være så aktive som de er, da de ikke gjør noe galt av å være det.*skjønner!?* De er jo så snille uten å hyle og "kreve".Men de to eldste på 5 og 3 har begynt å hjelpe til med å dekke bord og ta av. De får lære seg å dele på oppgaver sammen med oss.

Skal lese svarene dine under her, men ville først og fremst si at JA_vi er flere...:0)

[waxo]

Nå har mine barn blitt større, jeg jobber ikke så mye, men er i tillegg gress enke det meste av tiden :-)

Hver dag går i ett. Fra vi står opp 06.15 og ut dagen. Ungene har fritids aktiviteter.

Jeg prøver å benytte tiden jeg har effektivt.

Minsten hjelper meg med middagen, han er en skikkelig benk ost :-). Der får han tilfredstilt sin del av det sosiale med meg.

Jentene får en del egentid med meg under leksene.

Når de ser barnetv jobber jeg i huset. På den halvtimen rekker jeg å rydde av bordet etter middag, sette på en vaskemaskin, henge opp en og brette en. I tillegg rekker jeg gjerne å støvsuge det meste av huset.

Rotete er det ikke hjemme, det har jo ikke vært noen der hele dagen.

Resten av kvelden går med til bading, lesing og legging. Der og er det noen minutter med hver enkelt.

Synes vi har fått det greit til

[kizmiaz]

Nå har mine barn blitt større, jeg jobber ikke så mye, men er i tillegg gress enke det meste av tiden :-)

Hver dag går i ett. Fra vi står opp 06.15 og ut dagen. Ungene har fritids aktiviteter.

Jeg prøver å benytte tiden jeg har effektivt.

Minsten hjelper meg med middagen, han er en skikkelig benk ost :-). Der får han tilfredstilt sin del av det sosiale med meg.

Jentene får en del egentid med meg under leksene.

Når de ser barnetv jobber jeg i huset. På den halvtimen rekker jeg å rydde av bordet etter middag, sette på en vaskemaskin, henge opp en og brette en. I tillegg rekker jeg gjerne å støvsuge det meste av huset.

Rotete er det ikke hjemme, det har jo ikke vært noen der hele dagen.

Resten av kvelden går med til bading, lesing og legging. Der og er det noen minutter med hver enkelt.

Synes vi har fått det greit til

Hei, ja høres ut som det går greit hos dere. Jeg tror nok det blir bedre når barna blir større hos oss, håper det:-)

[kizmiaz]

Akkurat som å høre meg...(Trodde nesten det var jeg som hadde skrevet dette.):0) Jeg har barn i samme alder. Føler jeg har for lite sosial tid til dem, men den minste er ikke i barnehagen (bruker mormor pga økonomi). Hun skriker i 2 timer hver kveld og må ha fysisk kontakt for å sovne (ikke mormor altså,hehe)...Det er slitsomt, men man er liksom ikke berettiget til å si det for man har valgt det selv. (føler jeg -Og sier jeg noe- er det en eller annen som sa til meg" ja,men så er dine unger høyt å lavt), men jeg føler ikke de er det- eller på en annen måte: de må nesten få lov å være så aktive som de er, da de ikke gjør noe galt av å være det.*skjønner!?* De er jo så snille uten å hyle og "kreve".Men de to eldste på 5 og 3 har begynt å hjelpe til med å dekke bord og ta av. De får lære seg å dele på oppgaver sammen med oss.

Skal lese svarene dine under her, men ville først og fremst si at JA_vi er flere...:0)

He.he, så bra at jeg ikke er alene:-) neida, men det er kanskje en vanlig problemstilling særlig for mødre.Den dårlige samvittigheten for at de går hele dagen i barnehagen melder seg også, for de savner jo åpenbart oss foreldre (særlig meg). det er en del sjalusi inne i bildet også, for de to største fikk på hver sin kant en ny baby i huset mens de begge var ett-toåringer, en kjempeomveltning for dem personlig. Jeg har brukt mye tid på babyer, amming osv, synes jeg, og det har gått på bekostning av de større. "Kravet" om alenetid med barna er ikke lett å oppfylle, for tiden strekker ikek til med alenetid for hver enkelt.

Ja, kjenner meg igjen i det at man har jo valgt det selv. derfor gjelds det ikke å klage, men heller søke løsning på situasjonen.Men det er godt med et lite hjertesukk iblandt:-)

[kizmiaz]

Har du mulighet til å gå ned til f.eks, 80% stilling?

Vi har også tre barn (9, 6 og 2) og jeg setter utrolig stor pris på den ene fridagen min i uka! Den gjør at jeg føler at ting funker som det skal :-)

Nå er dine barn litt yngre enn mine, så det er klart det blir enda travlere for deg. Jeg synes ting har blitt mye lettere nå som minsten har fylt to år. Hun leker mer selvstendig. Dessuten har de to eldste blitt såpass store at de kan hjelpe til litt hjemme. De er forressten blitt superflinke til å ta ut av oppvaskmaskinen og er mye flinkere enn pappaen til å sette kopper og fat på rett plass;-)

80% er vurdert, men her er det faktisk pappan som jobber redusert. Han henter og leverer i bhg, så jeg har ingenting å klage på der. Heller ikke på arbeidsdelingen i heimen, for han tar sin del av arbeidet, utenom barnestellet, klesvask og lett husarbeid. Han driver med de tyngre tingene ute og inne samt at vi deler på handlingen og han lager middag.

Kan være at særlig han ikke er så veldig effektiv i hverdagen, han bruker laaaaang tid på alt han gjør. Ergo er han mye borte og opptatt med ting og tang ute og inne, andre gjøremål enn barna.

Tror og håper det blir bedre når de vokser til:-)

[kizmiaz]

Vi har bare to, men jobber begge noe mer enn 100% i ganske krevende jobber. Har imidlertid vaskehjelp, det begrenser jo arbeidet hjemme noe. Kjenner meg igjen i en del av det du skriver, men tror vi har taklet det noe annerledes, og har antakelig høyere terskel for skitt og rot.

Jeg har ikke ambisjoner om å få gjort noe som helst av husarbeid før barna er i seng - denne tiden er i helhet viet barna. Mat må jo lages, men gjør det enkelt, prioriterer at det skal gå raskt og ikke kreve for mye. Ofte "hjelper" barna litt til, det setter de pris på, og jeg tror det er fint for dem.'

Ser gjerne de første 5 minuttene av barne-TV sammen med barna, så går jeg og rydder unna det verste på kjøkkenet, før jeg går tilbake.

Etter barne-TV forsøker jeg å sette i gang barna med noe som fenger begge, om de ikke finner på noe selv. Ofte leser vi en bok sammen.

Etter barnas leggetid blir det klesvask og -bretting, sekkepakking og generell rydding. Når det gjelder klesvask forprogrammerer vi gjerne maskinen, slik at klesvasken er ferdig neste ettermiddag og kan henges opp på kvelden. Går ikke så veldig mye tid totalt her, føler jeg må ha litt egentid også, lar det heller flyte litt...

Har ganske lav terskel for skitt og rot. Blant annet er dresser og regntøy ganske skitne hver dag på denne tiden, vi vasker det likevel bare unntaksvis - det blir jo likevel skittent dagen etter.

En ting også jeg/vi savner er tid med barna enkeltvis. Det er vanskelig/umulig når en av oss er alene med barna. Forsøker derfor av og til å ta ett barn hver, men det blir ikke så mye anledning til det som vi kunne ønske (dessverre er ofte bare en av oss hjemme..).

Oi, dette ble visst langt.

Jeg har heller ikke støv på hjernen,akkurat, men må holde det på et visst minstenivå av ryddighet for å unngå kaos med klær og skift.Vi har heller ikke så stor plass hjemme, så det må holdes noenlunde ryddig.

Prøver å gjøre det enkelt i hverdagen, mat og sånn blir gjerne lettvint .

Det at barna ikke er selvhjulpne er selvsagt en stor ting. 5-åringen kan hjelpe til noe, men for å si det rett ut så er det jo ingen hjelp i at de hjelper til, det blir bare mer søl, rot og mas. Skjønner at de må få slippe til, men der er vi ikke så flinke dessverre.

Ser at flere som svarer legger vekt på at barna hjelper til, skal ta det til meg.

[kizmiaz]

Det først som slår meg er det du som står for alt av husarbeid, matlaging og klesvask?

Barna føler nok at de ikke får hele din oppmerksomhet og det er ikke så rart når du er fult opptatt med praktiske ting. Hva med om du og pappaen fordeler dere litt på ungene etter middag. Bytter på å ha en og to unger hver. Feks du tar en liten tur ut en ettermiddag med eldstemann, de to yngste er inne med pappaen.

En spiller et spill, gjør en aktivitet med en eller to av barna, den andre bygger med klosser med minstemann. Dere leser bøker til ungene.

Det er klart de føler at de får alt for lite alenetid spesielt med deg.

Så når dere har lagt alle tre barna. Tar du og pappaen og samarbeider om alle de praktiske oppgavene. De kommer til å gå mye fortere når dere er to og itillegg er barna i seng.

Så iløpet av en time burde dere fått unnagjort det meste av rydding og klær.

Så har dere litt tid igjen på slutten av kvelden til hva dere måtte ønske.

Planlegging og samarbeid er stikkordene:)

Ja, jeg tror vi gjør noe feil og dessuten bruker pappan utrolig lang tid på de tingene han skal gjøre:-)

Arbeidsdeling i heimen og med barna er jeg fornøyd med, han henter og leverer i bhg hver dag. Jeg tar mye lett husarbeid, men han gjør også en del, jeg tar all klesvask fra A-Å og vi deler på handlingen, han lager middag. Alt av barnestell og mat og sånn ellers med barna gjør jeg.

Det som er mest problematisk er det følelsesmessige, ved at de skriker og klenger sånn etter meg. det er åpenbart at de ikke får dekket et behov de har, enda jeg synes jeg står på for dem.

BarneTV kunne være en fristund, men de liker oftest ikke BarneTV heller. Raringene:-)

Takk for gode råd:-)

[kizmiaz]

Nå er det annen alderssammensetning på mine barn (snart 7, snart 6 og 1 år gamle), men det jeg prøver er å få noen minutter alene med hver og en.

Kan sette med ned sammen med storesøster når hun gjør lekser og være hos henne. Kommer de andre da, så får jeg dem kanskje til å underholde hverandre.

Så kan mellomsøster få litt ekstra oppmerksomhet. Kanskje jeg sitter litt hos henne mens hun tegner, eller vi snakker litt mens hun er på do.

Lillebror er hjemme med meg, så vi har mye god tid sammen.

Husker når mellomsøster var ca 3 år gammel. Da var hun helt umulig etter barnehagen. Hun survet og klengte noe forferdelig. Det som hjalp da, var å bruke 5 minutter etter at vi kom hjem til å ha henne på fanget og bare snakke litt eller synge litt. Plutselig så ble ettermiddagene helt anderledes.

Jeg vet ikke om dette er noe som vil fungere hos dere, men om det ikke er prøvd kan det jo være et forsøk verdt?

Kanskje pappa'n kan lage middagen og sette på vaskemaskinen mens du gjør noe med 1-2 av barna?

Hei takk for gode råd, ja det å bruke tid på særlig mellomste er viktig, for han er litt inneklemt mellom en talefør storesøster og en krevende baby-bror.

Skal prøve det å kose rett etter bhg, det er kanskje den bekreftelsen han/de trenger på at alt er OK.

:-)

[Gjest togli]

80% er vurdert, men her er det faktisk pappan som jobber redusert. Han henter og leverer i bhg, så jeg har ingenting å klage på der. Heller ikke på arbeidsdelingen i heimen, for han tar sin del av arbeidet, utenom barnestellet, klesvask og lett husarbeid. Han driver med de tyngre tingene ute og inne samt at vi deler på handlingen og han lager middag.

Kan være at særlig han ikke er så veldig effektiv i hverdagen, han bruker laaaaang tid på alt han gjør. Ergo er han mye borte og opptatt med ting og tang ute og inne, andre gjøremål enn barna.

Tror og håper det blir bedre når de vokser til:-)

Vi deler også på ansvaret for hus og heim, men jeg får absolutt gjort mest innomhus. Han må liksom ha beskjeder om hva han skal gjøre ;-)

For oss er det nok mest effektiv bruk av tida at det er jeg som jobber redusert...

[Gjest ikkealenenei]

He.he, så bra at jeg ikke er alene:-) neida, men det er kanskje en vanlig problemstilling særlig for mødre.Den dårlige samvittigheten for at de går hele dagen i barnehagen melder seg også, for de savner jo åpenbart oss foreldre (særlig meg). det er en del sjalusi inne i bildet også, for de to største fikk på hver sin kant en ny baby i huset mens de begge var ett-toåringer, en kjempeomveltning for dem personlig. Jeg har brukt mye tid på babyer, amming osv, synes jeg, og det har gått på bekostning av de større. "Kravet" om alenetid med barna er ikke lett å oppfylle, for tiden strekker ikek til med alenetid for hver enkelt.

Ja, kjenner meg igjen i det at man har jo valgt det selv. derfor gjelds det ikke å klage, men heller søke løsning på situasjonen.Men det er godt med et lite hjertesukk iblandt:-)

Så enig med deg her altså. Jeg har jo også alltid hatt en liten en i puppen liksom. Den eldste sa noen mnd etter at sistemann kom til: "Mamma-hvorfor må du alltd bære xx?"

Siden den mellomste var veldig sjalu og ofte hardhendt, var den eldste veldig snill og hentet og løftet på den nyfødte med en gang jeg snudde ryggen til. Det tryggeste var derfor alltid å ha xx på armen.:0)

Men hva sier man da!? Å sånn har jeg følt det hver gang man tar litt tid med den ene, så er det for alltid lite tid til den andre osv.