Det er så vond å amme

[Gjest togli]

Sånn var det her også med mine. Det var kun min stahet som gjorde at jeg holdt ut. Jeg beundrer mannen min også som holdt ut den sytinga Man lever i sin egen verden som kun dreier seg om amming og smerter. Når ungen er mett begynner en å psyke seg opp til neste måltid.

Ja, det var dritvondt, men jammen verdt det allikevel :-)

[4barns mor-77]

Dere som egentlig får det til må ikke gi opp:-)!

Men, ja, det kan gjøre vondt i starten.

Som oftest kommer det av en eller annen "feil" i stillinga du eller guttungen har- les eller få hjelp til å legge han skikkelig til (vanskelig å forklare her, syns jeg)

Og så vil jeg tro du må effektivisere lillegutt, som antagelig bruker deg som smukk:-D

Når du tror/ser han er ferdig med å spise, så stikker du lillefingeren inn- stopper vakumet hans, og tar ut vorta. Du merker fort om du forstyrret spising(melka renner), eller om han var i drømmeland.

Vondten gir seg fort, så lykke til!!

Vondten gir seg ikke nødvendigvis fort hvis hun har fått skikkelige sår. Jeg hadde det med minsten min, og da anbefalte legen min til slutt at vi gikk over til flaske.

Det rant melk og blod i alle retninger fra brystet, og jeg følte trang til å hyle hver gang han ble lagt til.

Det skal sies at ammingen gikk bra med de 2 første, og også med minsten, til han ble litt syk. Da ble det nok litt feil, og jeg lot ham suge. Han måtte jo få i seg noe, og dette var sommeren 02. VARME sommeren!

Tok ikke lange tiden før det ble ordentlig vondt, men drøyde`n lenge før jeg gikk til legen. Hadde jo fått det til så fint før... Brukte skjell, ull ammeinnlegg og jah... Det meste! Men etter at vi hadde fulgt eldstemann på førskolen, og jeg følte at jeg måtte gjemme meg ordentlig vekk når jeg ammet fordi jeg visste jeg kom til å gråte, så ringte jeg legevakten. Klarte knapt å snakke, bare gråt.

Fikk komme med en gang, og hun ble rimelig forferdet over det hun så...

Så sånn gikk det til at vi måtte slutte. (da var han i overkant av 3 måneder.)

Men det er klart... Om man prøver de rådene man får FØR det blir så ille, så kan man nok helt fint komme seg igjennom det...

[Paloma]

Vondten gir seg ikke nødvendigvis fort hvis hun har fått skikkelige sår. Jeg hadde det med minsten min, og da anbefalte legen min til slutt at vi gikk over til flaske.

Det rant melk og blod i alle retninger fra brystet, og jeg følte trang til å hyle hver gang han ble lagt til.

Det skal sies at ammingen gikk bra med de 2 første, og også med minsten, til han ble litt syk. Da ble det nok litt feil, og jeg lot ham suge. Han måtte jo få i seg noe, og dette var sommeren 02. VARME sommeren!

Tok ikke lange tiden før det ble ordentlig vondt, men drøyde`n lenge før jeg gikk til legen. Hadde jo fått det til så fint før... Brukte skjell, ull ammeinnlegg og jah... Det meste! Men etter at vi hadde fulgt eldstemann på førskolen, og jeg følte at jeg måtte gjemme meg ordentlig vekk når jeg ammet fordi jeg visste jeg kom til å gråte, så ringte jeg legevakten. Klarte knapt å snakke, bare gråt.

Fikk komme med en gang, og hun ble rimelig forferdet over det hun så...

Så sånn gikk det til at vi måtte slutte. (da var han i overkant av 3 måneder.)

Men det er klart... Om man prøver de rådene man får FØR det blir så ille, så kan man nok helt fint komme seg igjennom det...

Ja, jeg stemmer i litt her - lanoloinsalve og albueskjell er sikkert flott, men noen ganger er det faktisk sånn at det må hardere skyts til.

Noen, deriblant meg, blir smittet av 'sykehusbakterier', eller de får andre infeksjoner i sprekkene i brystvortene, og disse trenger man som regel antibiotika for å bli kvitt.

Allverdens kjerringråd hjelper ikke, det gror ikke likevel, før en får bukt med bakteriene og/eller sopp i sårene.

Og det med ammeteknikk er veldig vanskelig å få til de første ukene, når puppen er så stor og munnen så liten!

[filiokus81]

Bit tennene sammen - det går over!

Jeg hadde fryktelig vondt under ammingen med jenta mi. Jeg var ikke sår, det var bare forferdelig vondt at hun sugde fra brystet, både brystvorten og selve brystet verket helt grusomt. Og ja, det tok tid før det gikk over. men det gikk over!

Ca to måneder tror jeg det tok, før jeg gikk over fra å si at det var vondt til at det kun var ubehagelig. Nå ble ammingen aldri direkte behagelig for meg, men det gikk helt greit, og jeg ammet henne til hun passerte 10 mnd. Da mistet hun interessen selv.

Stå på, barnet ditt trenger både melken og nærheten ammingen representerer!