Et innlegg om soving...

[Glimtipper]

Vi har, som de fleste, slitt med barnet vårt og søvn i perioder. Det har ikke skortet på gode råd fra både helsestasjon, lege, venner og familie. Allikevel har vi ikke følt oss komfortable med disse, da de fleste involverte å la han skrike. Tiden han skulle skrike varierte riktignok, men i hovedsak så var det snakk om det man så pent kaller "tøff kjærlighet".

Jeg prøvde det en kveld og han sovnet innen tjue minutter. Det gjorde vondt å la han skrike i noen minutter før jeg gikk inn til han og det gjorde enda vondere å gå fra han igjen etter å ha sagt "god natt" og lagt han ned med smokken sin. Men tross alt, han sovnet jo.

Problemet var at neste kveld var han livredd så snart jeg bar han mot senga. Han hylte og klamret seg til meg for bare livet. Så da bestemte jeg meg for at jeg _aldri_ igjen skulle gå fra han når han trengte meg der.

Noen slitsomme måneder fulgte. Vi satt inne hos han i opptil en time før han la seg til å sove, men han sovnet i hvert fall i trygg visshet om at mamma/pappa alltid ville være der for han. Etterhvert ble tiden til han sovnet kortere og kortere, og det stabiliserte seg på levelige femten minutter en lang stund.

Natten var fremdeles et slit. Vi visste ikke hvordan vi skulle motivere han til å kutte nattmelken og han kunne våkne så ofte som hver time. Allikevel, vi byttet på å stå opp med han og sov vekselsvis på sofaen for å få ekstra søvn, selv om mye falt på meg mens pappaen jobbet.

Nå har jeg en trygg, liten gutt på 15 måneder som legger seg godt tilrette med det samme jeg putter han i senga. Jeg går med en gang og han sovner på egenhånd. Noen ganger kan han ligge og pludre for seg selv i opptil en halvtime. Om han våkner før jeg har lagt meg, så går jeg bare inn og brer dyna over han og han sovner på egenhånd igjen. Etter at jeg har lagt meg, så kan han se at jeg er der. Da er det sjeldent han skriker, han snakker heller litt med seg selv til han sovner igjen. Melk får han ikke på natten lenger.

Og hvordan kom jeg tilslutt hit? Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet Jeg har tatt alt i hans tempo og har ventet til han var klar for å sovne på egenhånd. Til han var helt trygg på at jeg kommer tilbake hvis han trenger meg, jeg tar han opp hvis han vil bli holdt og jeg sitter ved senga hans om han ønsker det. Han har også fått erfare at det er han som tar ansvar for sin egen søvn. Hvis han tydelig signaliserer at han ikke ønsker å sove ennå, så tar jeg han opp igjen. Ofte er han da klar for senga igjen en halvtime senere. Melka har jeg kuttet sakte, men sikkert, så han knapt har merket det.

Nå er ikke dette et innlegg som kritiserer de som føler seg nødt til å gjøre det på andre måter. Ei heller for å si at dette vil fungere for alle foreldre og for alle barn.

Bare en liten gladmelding for dere som ikke klarer tanken på Ferbers metode eller som har et barn som blir mer utrygt av det. Det finnes andre måter som kan fungere på mange barn, men det vil ta tid. Jeg vet at denne måten var riktig for meg og mitt barn, kanskje noen andre vil kjenne seg igjen?

[nitni]

Kjempebra jobbet!

Så godt for dere alle 3 )

Vi har brukt samme metode i "urolige" perioder med gode resultater )

[Solsikkefrø]

Takk!

Jeg trengte å lese et sånn innlegg... min sønn har hatt perioder der han har oppført seg som et monster, og helsestasjonen har sagt at han IKKE skal ha mat om natten, enda han våkner 2-3 ganger. Han får pupp i 10-15 min, og legger seg til å sove igjen.

Ting har fungert bedre uten rådene fra helsestasjonen. Jeg har hatt tålmodighet i opptil 3 timer for å få sønnen min til å sovne. Og jeg er enig med det du sier at man skal ta det i barnets tempo, da får man et trygt og harmonisk barn.

Men hvordan sluttet du med nattmåltidene? jeg er så redd jeg aldri skal klare å venne ham av med det...

[Glimtipper]

Takk!

Jeg trengte å lese et sånn innlegg... min sønn har hatt perioder der han har oppført seg som et monster, og helsestasjonen har sagt at han IKKE skal ha mat om natten, enda han våkner 2-3 ganger. Han får pupp i 10-15 min, og legger seg til å sove igjen.

Ting har fungert bedre uten rådene fra helsestasjonen. Jeg har hatt tålmodighet i opptil 3 timer for å få sønnen min til å sovne. Og jeg er enig med det du sier at man skal ta det i barnets tempo, da får man et trygt og harmonisk barn.

Men hvordan sluttet du med nattmåltidene? jeg er så redd jeg aldri skal klare å venne ham av med det...

Sønnen din kan da ikke være gamle karen ennå?

Fortsett med nattmåltidene enn så lenge. Du vil merke når det er på tide, han drikker mindre melk på dagen og spiser betydelige mengder mat. Først da synes jeg man må sette i gang "tiltak". Da kan du først begynne å korte ned ammetiden for hver gang, så ta det saaaakte der i fra. Det er mulig han skriker litt, men ta godt vare på han, trøst og kos med han. Så skal du se det går greit

[Gjest ninnii77]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

[Glimtipper]

Kjempebra jobbet!

Så godt for dere alle 3 )

Vi har brukt samme metode i "urolige" perioder med gode resultater )

Takk for det, jeg er litt stolt

Så bra at dette fungerer for dere også!

[Gjest togli]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

Ekspertene er nok ikke lenger tilhengere av slike skrikemetoder (heldigvis!).

[jubalong70]

Så flott at dere med tålmodighet og kjærlighet har fått en trygg og god gutt som sover godt.

Men, hva hadde du gjort om du underveis her hadde fått enda en baby som skulle ha oppmerksomhet og stell? Hva hadde du gjort om du hadde en nyfødt en nå?

[Tinkebøtta]

Så flott at dere med tålmodighet og kjærlighet har fått en trygg og god gutt som sover godt.

Men, hva hadde du gjort om du underveis her hadde fått enda en baby som skulle ha oppmerksomhet og stell? Hva hadde du gjort om du hadde en nyfødt en nå?

Sjønner hva du mener. Jeg har hatt tre små "samtidig", og da er det rett og slett ikke mulig å være så tålmodig som dette og samtidig beholde forstanden selv!

All ære til de som klarer å fullføre et slikt opplegg, men vi har måttet "ta skrikemetoden" med alle tre. Heldigvis har de lært seg å sovne selv pluss sove natten igjennom i løpet av to- tre dager, og de virker alle meget harmoniske og trygge. Jeg betviler at de har fått varige men....

[jubalong70]

Sjønner hva du mener. Jeg har hatt tre små "samtidig", og da er det rett og slett ikke mulig å være så tålmodig som dette og samtidig beholde forstanden selv!

All ære til de som klarer å fullføre et slikt opplegg, men vi har måttet "ta skrikemetoden" med alle tre. Heldigvis har de lært seg å sovne selv pluss sove natten igjennom i løpet av to- tre dager, og de virker alle meget harmoniske og trygge. Jeg betviler at de har fått varige men....

Det er 14,5 mnd mellom de to første mine. Det hadde bare ikke fungert!

All ære til dem som gjør det, men det er ikke bestandig at det er fysisk (eller psykisk) mulig!

Både mellomsøster og lillebror har vært gjennom en såkalt "skrikekur". Det har da tatt oss 3-4 netter, så har de sovnet trygge og gode selv.

Så langt viser ingen av dem tegn til å ha lidd noe overlast...

[Gjest Persille]

Kjære Glimtipper, det er godt å høre at dere fikk det til til slutt

Det er det jeg sier, det ordner seg for snille jenter!

Jeg hadde en kjekk ung mann på besøk som jeg så meg nødt til å prioritere foran å skravle med deg Men jeg lover å fortelle alt om det så fort vi er på nett samtidig igjen!

*fniser*

[Gjest Elextra]

Så utrolig tålmodig du er! Og så fint det gikk så bra.

Jeg kjenner faktisk til andre som har vært nesten like tålmodige, hvor det dessverre ikke har fungert like bra, og hvor problemene har vedvart i årevis.

[bb71]

Ja, tålmodighet må være en av de viktigste egenskapene en har som foreldre.

Når det gjelder søvn tror jeg ikke det finnes en fasit som passer alle barn. Jeg har tre barn, og jeg har brukt ulike metoder på dem for å få dem til å sovne og sove hele natta. Jeg har fulgt instinktet, og tolket deres tegn underveis. Den siste har måttet gråte seg i søvn faktisk, men hun har en sterk psyke og har tålt det bra. Felles er at de alltid har vært sikre på at vi passer på dem, at natt er natt og at selv om vi elsker dem skal det sover på natta!

Alle mine tre legger seg fint, er glade i senga og sovner av seg selv. De sover hele natta om det ikke er noe spesielt.

[Gjest Falung Gong]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

Ingen har noensinne rådet meg til å la barnet mitt skrike til det blir blå, kaster opp og faller sammen av utmattelse. Ingen har rådet meg til at barnet skal skrike alene i det hele tatt, men noen har foreslått å forsøke noen minutter om barnet faller til ro selv (da uten å begynne å skrike). Ingen jeg kjenner har heller fortalt at de har prøvd det, og det er mange som har hatt soveproblemer. Tror du overdriver og setter ting på spissen her.

Så jeg syns ikke ordene dine er så kloke, men heldigvis og takk og lov veldig selvfølgelige i dag!

[Glimtipper]

Ja, tålmodighet må være en av de viktigste egenskapene en har som foreldre.

Når det gjelder søvn tror jeg ikke det finnes en fasit som passer alle barn. Jeg har tre barn, og jeg har brukt ulike metoder på dem for å få dem til å sovne og sove hele natta. Jeg har fulgt instinktet, og tolket deres tegn underveis. Den siste har måttet gråte seg i søvn faktisk, men hun har en sterk psyke og har tålt det bra. Felles er at de alltid har vært sikre på at vi passer på dem, at natt er natt og at selv om vi elsker dem skal det sover på natta!

Alle mine tre legger seg fint, er glade i senga og sovner av seg selv. De sover hele natta om det ikke er noe spesielt.

Kjempefint at alle barna dine sover bra og er trygge

[Glimtipper]

Så flott at dere med tålmodighet og kjærlighet har fått en trygg og god gutt som sover godt.

Men, hva hadde du gjort om du underveis her hadde fått enda en baby som skulle ha oppmerksomhet og stell? Hva hadde du gjort om du hadde en nyfødt en nå?

Det vet jeg selvfølgelig ikke

Og det var som sagt ikke kritikk til de som har følt seg nødt til å gjennomføre en skrikekur eller et forsøk på å si at _alle_ barn reagerer slik min gjorde

[Glimtipper]

Så utrolig tålmodig du er! Og så fint det gikk så bra.

Jeg kjenner faktisk til andre som har vært nesten like tålmodige, hvor det dessverre ikke har fungert like bra, og hvor problemene har vedvart i årevis.

Nei og da må man finne andre løsninger

[Gjest Elextra]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

"De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til slutt siger sammen av utmattelse og sovner"

Jeg har aldri hørt om noen eksperter som tilråder dette. Tror du har misforstått hva Ferber og andre mener.

[jubalong70]

Det vet jeg selvfølgelig ikke

Og det var som sagt ikke kritikk til de som har følt seg nødt til å gjennomføre en skrikekur eller et forsøk på å si at _alle_ barn reagerer slik min gjorde

Jeg forsto at du ikke ønsket å kritisere , og jeg mener det når jeg sier at det er flott at dere har funnet metoden som fungerte for dere.

Men det er så mange som skriver innlegg, både her og andre steder, der det blir kritisert i lange baner det å la barna gråte litt for å lære dem å sove. Og nesten uten unntak, så er det foreldre til 1 barn som skriver slik.

Og da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. For livet med 1 barn er på veldig mange måter utrolig anderledes enn et liv med 2 barn! Og får man enda fler, ja da skal det en helt annen type mor til enn meg, for å ha samme tålmodighet og overskudd som jeg hadde med storesøster.

Sånn, måtte bare få det ut

[Glimtipper]

Jeg forsto at du ikke ønsket å kritisere , og jeg mener det når jeg sier at det er flott at dere har funnet metoden som fungerte for dere.

Men det er så mange som skriver innlegg, både her og andre steder, der det blir kritisert i lange baner det å la barna gråte litt for å lære dem å sove. Og nesten uten unntak, så er det foreldre til 1 barn som skriver slik.

Og da kjenner jeg at jeg blir litt provosert. For livet med 1 barn er på veldig mange måter utrolig anderledes enn et liv med 2 barn! Og får man enda fler, ja da skal det en helt annen type mor til enn meg, for å ha samme tålmodighet og overskudd som jeg hadde med storesøster.

Sånn, måtte bare få det ut

Det er jeg enig med deg i. Alle slags løsninger må fungere for hele familien. Og det må definitivt fungere for foreldrene, om det skal lykkes.

Så jeg er i grunnen enig med deg