Et innlegg om soving...

[Gjest mij]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

Ekspertene sier at barna skal skrike seg blå?? Tullprat.

[cecily]

Vår lille gutt på 8 mnd er det mest

dyrebare og verdifulle vi har.

Vi ønsker å støtte gutten vår,oppdra ham og la

ham utvikle seg til en trygg og harmonisk person.

Fra det øyeblikket han ble lagt oppå magen min

etter fødselen,har det vært slik.

Når han var sulten ga vi han mat.

Når han hadde våte bleier skiftet vi på ham.

Dersom han gråt,så tok vi ham opp,bar,bysset,

koste og gjorde det som måtte til for at han roet

seg og sovnet eller slappet av.

Å stelle babyen sin slik faller nok naturlig for de fleste.

Det er menneskelig å reagere på barnegråt,ta opp et

gråtende barn ogtrøste det.

Vi ønsker at det lille mennesket skal finne

trøst,ro og kjærlighet.

Likevel blir vi rådet til å la barna våre gråte - om

natten vel å merke.

De skal skrike selv om de blir blå,kaster opp og til

slutt siger sammen av utmattelse og

sovner.De skal skrike selvom mor og far gråter

utenfor soveromsdøren.

De skal ligge å gråte selvom mamma og pappas

hjerte holder på å briste.

Barn lærer seg å sovne på den måten.

Ekspertene sier det.Da må det være sånn.

Det finnes heldigvis flere måter å lære barna sine

å sove og bli trygge om natten.Disse metodene er

skånsomme både for foreldre og barn.

Skullle bare ønske at helsesøstre,søvneksperter

og andre kunne fortelle oss om dem,slik at flere får

vite at man har valgmuligheter.

Stol på mamma- eller pappahjertet,

og velg en skånsom metode for å lære ditt barn å sove....

Hvor har du fått disse rådene hen? Jeg har ikke lest noe lignende.

[Rhea Silvia]

Har akkurat de samme erfaringene som deg med den eldste.Et forsøk med ferber og ungen fikk panikk for senga.

De to andre ble aldri utsatt for det, og vi har hatt mye mindre soveproblemerm med dem. Nå viser det seg jo at den eldste trenger svært lite søvn da.

[Rhea Silvia]

Så flott at dere med tålmodighet og kjærlighet har fått en trygg og god gutt som sover godt.

Men, hva hadde du gjort om du underveis her hadde fått enda en baby som skulle ha oppmerksomhet og stell? Hva hadde du gjort om du hadde en nyfødt en nå?

Jeg hadde en nyfødt og et bern som hadde sengeskrekk og om vi måtte bruke mye tid på. Veit du, det går det også. Det gikk fint selv om jeg var mye alene om akkurat leggingen.

Utrolig hva som går an når man vil og må.

[Rhea Silvia]

Det vet jeg selvfølgelig ikke

Og det var som sagt ikke kritikk til de som har følt seg nødt til å gjennomføre en skrikekur eller et forsøk på å si at _alle_ barn reagerer slik min gjorde

Det hadde gått fint å gjennomføre denne metoden selv med baby.

Finnes det vilje finnes det vei heter det....

[Gjest togli]

Så heldig du er som klarte å få det til på den måten:-)

Vår eldste lærte også å sove omtrent på denne måten. Småsøstrene klarte det ikke... Vi følte det var siste utvei (før vi klikka..) å bruke "ferber-light". Da var problemet over på et blunk og alle tre ungene har elska senga si fra den dagen de lærte å sovne selv:-)

[tiliti]

Takk!

Jeg trengte å lese et sånn innlegg... min sønn har hatt perioder der han har oppført seg som et monster, og helsestasjonen har sagt at han IKKE skal ha mat om natten, enda han våkner 2-3 ganger. Han får pupp i 10-15 min, og legger seg til å sove igjen.

Ting har fungert bedre uten rådene fra helsestasjonen. Jeg har hatt tålmodighet i opptil 3 timer for å få sønnen min til å sovne. Og jeg er enig med det du sier at man skal ta det i barnets tempo, da får man et trygt og harmonisk barn.

Men hvordan sluttet du med nattmåltidene? jeg er så redd jeg aldri skal klare å venne ham av med det...

Konfirmasjonen er iallefall en alder det svært sansynligvis er slutt

[Gjest ninnii77]

Ekspertene er nok ikke lenger tilhengere av slike skrikemetoder (heldigvis!).

hvem er "ekspertene" da? jo.det er liksom leger,helsesøstre og slike. og de råder iallefall foreldre til å la de skrike til de sovner omtrent. dette er bra skrevet syns jeg,fant det i et foreldre og barn-blad!

[Gjest togli]

hvem er "ekspertene" da? jo.det er liksom leger,helsesøstre og slike. og de råder iallefall foreldre til å la de skrike til de sovner omtrent. dette er bra skrevet syns jeg,fant det i et foreldre og barn-blad!

Jeg har vel diskutert soving med omtrent fem helsesøstre iløpet av "mammakarrieren" min, men har til gode å møte de holdningene du beskriver. Så ekstreme holdninger tror jeg de færreste har, men noen mener nok at man godt kan la barna skrike i opptil 10 minutter før man går inn. Ille nok det også, men ikke fullt så ille som du beskriver det...

[nanna]

Jeg har vel diskutert soving med omtrent fem helsesøstre iløpet av "mammakarrieren" min, men har til gode å møte de holdningene du beskriver. Så ekstreme holdninger tror jeg de færreste har, men noen mener nok at man godt kan la barna skrike i opptil 10 minutter før man går inn. Ille nok det også, men ikke fullt så ille som du beskriver det...

Min helsesøster mente jeg skulle la vesla gråte seg i søvn. Jeg fortalte at hun gråt seg bort og kastet opp, men det skulle jeg bare overse, for det var et triks! Jeg måtte for all del ikke la meg lure, for da hadde jeg tapt.

[Gjest togli]

Min helsesøster mente jeg skulle la vesla gråte seg i søvn. Jeg fortalte at hun gråt seg bort og kastet opp, men det skulle jeg bare overse, for det var et triks! Jeg måtte for all del ikke la meg lure, for da hadde jeg tapt.

Huff da, høres ille ut spør du meg!

Den helsesøstra var nok over 60 år gammel? ;-)

[jubalong70]

Jeg hadde en nyfødt og et bern som hadde sengeskrekk og om vi måtte bruke mye tid på. Veit du, det går det også. Det gikk fint selv om jeg var mye alene om akkurat leggingen.

Utrolig hva som går an når man vil og må.

Ja, alt går jo, når man må. For meg har det vært viktig å bevare litt voksentid på kvelden. Tror jeg hadde tørnet ellers.

Derfor har jeg vært ganske streng med barna på alle slags rutiner.

[nanna]

Huff da, høres ille ut spør du meg!

Den helsesøstra var nok over 60 år gammel? ;-)

Slett ikke. Hun var vel rundt femti, kan jeg tenke meg. Helsesøsteren vi hadde før vi flyttet hadde samme innstillig, og HUN var i sekstiårene.

[Gjest togli]

Slett ikke. Hun var vel rundt femti, kan jeg tenke meg. Helsesøsteren vi hadde før vi flyttet hadde samme innstillig, og HUN var i sekstiårene.

Jeg trodde slike holdninger var helt avlegs.... Glad jeg bare har positive erfaringer med helsesøstrene jeg har hatt kontakt med!