Barnet mitt slår meg ;)

[Glimtipper]

Squishy (15 måneder) har det med å slå meg. I dag var det riktig ille, han klappet til meg i ansiktet med en lekebil og blodet renner fremdeles fra leppa et par timer senere.

Akkurat det var så vondt at jeg faktisk begynte spontant å gråte. Da begynte han å gråte og vi klemte hverandre

Men hva er den beste reaksjonen på sånt som dette? Han skjønner veldig godt hva "au" er, at det betyr at noe er vondt, han bruker det selv om han slår seg på noe.

Noen tips?

[Atene]

Jeg har ingen avanserte tips. Bare ta vekk hendene hans, si noe sånt som "nei, ikke slå, det gjør vondt". Gjenta hver gang det skjer.

Her har det gått over ganske fort.

Diskuterte saken med en som mente at hun gjorde det på en grei måte, "slår han meg, slår jeg ham igjen". Jeg regner med at du er enig med meg i at det ikke var en anbefalelsesverdig metode.

[hidi]

Du skal ihvertfall ikke finne deg i det!

Barn har perioder hvor de tester grenser, og det er sikkert det poden din gjør nå.

Jeg pleide å ta tak i hånda (før han fikk slått), stirret h*n dypt i øynene, og sa; - ønsker du virkelig å slå mamma?

Svaret var som regel nei!

Vær konsekvent hver gang.

Må innrømme at jeg brukte en litt annen metode. Når barnet hevet hånden, sa jeg, hvis du slår meg, så slår jeg deg. Eller hvis du biter meg biter jeg deg.

Og så la jeg på en alvorlig stemme som sa, at kun mødre har lov å spise barn, så snasket jeg litt på barnets arm...Det ble hyl og latter fra oss begge, men barn forstår mer enn vi tror!

[Gjest settgrenser]

Har lest tidligere innlegg fra deg. Ikke vil barnet sitte ved bordet å spise. Ikke vil barnet sove om natta. Barnet slår. Slutt å dille med ungen og sett grenser i stedet. Ungen er stor nok til å forstå at å slå ikke er akseptabelt, at en sitter ved bordet og ikke springer rundt sofaen når en spiser. Vær vennlig men bestemt. Det er mye enklere nå enn når barnet er blitt feks 3 år gammelt.

[hidi]

Har lest tidligere innlegg fra deg. Ikke vil barnet sitte ved bordet å spise. Ikke vil barnet sove om natta. Barnet slår. Slutt å dille med ungen og sett grenser i stedet. Ungen er stor nok til å forstå at å slå ikke er akseptabelt, at en sitter ved bordet og ikke springer rundt sofaen når en spiser. Vær vennlig men bestemt. Det er mye enklere nå enn når barnet er blitt feks 3 år gammelt.

Jeg må bare skrive under her.

Ikke vær dumsnill mot barnet ditt... Det fører bare til at andre ikke liker ditt barn og det er vondt for dere begge!

[Glimtipper]

Jeg har ingen avanserte tips. Bare ta vekk hendene hans, si noe sånt som "nei, ikke slå, det gjør vondt". Gjenta hver gang det skjer.

Her har det gått over ganske fort.

Diskuterte saken med en som mente at hun gjorde det på en grei måte, "slår han meg, slår jeg ham igjen". Jeg regner med at du er enig med meg i at det ikke var en anbefalelsesverdig metode.

Takk for svar

Ja, jeg sier det. Men jeg synes ikke det har så stor effekt, i grunnen. Han fortsetter bare å teste ut hvor vondt han kan gjøre meg.

Burde jeg kanskje ta han vekk fra meg og fra fanget mitt i tillegg?

[Glimtipper]

Du skal ihvertfall ikke finne deg i det!

Barn har perioder hvor de tester grenser, og det er sikkert det poden din gjør nå.

Jeg pleide å ta tak i hånda (før han fikk slått), stirret h*n dypt i øynene, og sa; - ønsker du virkelig å slå mamma?

Svaret var som regel nei!

Vær konsekvent hver gang.

Må innrømme at jeg brukte en litt annen metode. Når barnet hevet hånden, sa jeg, hvis du slår meg, så slår jeg deg. Eller hvis du biter meg biter jeg deg.

Og så la jeg på en alvorlig stemme som sa, at kun mødre har lov å spise barn, så snasket jeg litt på barnets arm...Det ble hyl og latter fra oss begge, men barn forstår mer enn vi tror!

Enig med deg, han forstår nok veldig godt hva han gjør. Problemet er at jeg ikke synes det blir noe bedre av å si "Nei, ikke slå, det gjør vondt. Au!".

[Glimtipper]

Har lest tidligere innlegg fra deg. Ikke vil barnet sitte ved bordet å spise. Ikke vil barnet sove om natta. Barnet slår. Slutt å dille med ungen og sett grenser i stedet. Ungen er stor nok til å forstå at å slå ikke er akseptabelt, at en sitter ved bordet og ikke springer rundt sofaen når en spiser. Vær vennlig men bestemt. Det er mye enklere nå enn når barnet er blitt feks 3 år gammelt.

Jeg har aldri latt barnet mitt løpe rundt sofaen å spise og søvnen går helt fint nå. Barnet mitt har definitivt grenser, men jeg ser alltid etter den beste måten å formidle de på, uten å tråkke på hans integritet.

[hidi]

Enig med deg, han forstår nok veldig godt hva han gjør. Problemet er at jeg ikke synes det blir noe bedre av å si "Nei, ikke slå, det gjør vondt. Au!".

Du skal heller ikke si au eller det gjør vondt.

Du skal si et høyt og tydelig negativt ladet NEI!

Og så kan du spøke med at foreldre spiser barn...

Det er kjempeviktig at du får stoppet denne negative oppførselen!

Har tre barn selv og de var kvikke til å ta humoren, når mamma sa at foreldre _har lov til_ å spise egne barn...

[Gjest å elske er og å sette grenser]

Barn som har grenser blir trygge barn.

De skal få lov å vise følelser, de skal ha lov å si meningen sin, men det er vi, foreldrene, som bestemmer.

Jeg har sansern for straff, eller konsekvens, som det nå så fint heter. Oppfører du deg ikke så blir det konsekvenser av det.

For eksempel sitte stille i en stol en stund, bli vist til en plass noe unna "morsomhetene" ol.

Jeg har aldri hevet stemmen eller tatt hardt i noen barn, men noe er det som gjør at de største pøbler oppfører seg pent hos meg.

Ant. skjønner de at jeg ikke lar meg "pille på" selv om jeg til vanlig er snill og koselig.

Sett grenser, gi konsekvenser. Noen barn tar ikke signalene godt nok ved å si ting pent, leke det bort osv.

[Atene]

Takk for svar

Ja, jeg sier det. Men jeg synes ikke det har så stor effekt, i grunnen. Han fortsetter bare å teste ut hvor vondt han kan gjøre meg.

Burde jeg kanskje ta han vekk fra meg og fra fanget mitt i tillegg?

Ja, jeg tror jeg som regel gjorde det også (begynner å bli noen år siden...).

Det er ikke sikkert det var så gjennomtenkt en gang, får man kjempevondt er det ikke så lett å reagere "riktig", og kanskje er det ikke så farlig om man ikke gjør det heller?

Så mye mer vet jeg ikke om man kan gjøre. Han er ett år gammel, han forstår ikke forklaringer.

[Glimtipper]

Barn som har grenser blir trygge barn.

De skal få lov å vise følelser, de skal ha lov å si meningen sin, men det er vi, foreldrene, som bestemmer.

Jeg har sansern for straff, eller konsekvens, som det nå så fint heter. Oppfører du deg ikke så blir det konsekvenser av det.

For eksempel sitte stille i en stol en stund, bli vist til en plass noe unna "morsomhetene" ol.

Jeg har aldri hevet stemmen eller tatt hardt i noen barn, men noe er det som gjør at de største pøbler oppfører seg pent hos meg.

Ant. skjønner de at jeg ikke lar meg "pille på" selv om jeg til vanlig er snill og koselig.

Sett grenser, gi konsekvenser. Noen barn tar ikke signalene godt nok ved å si ting pent, leke det bort osv.

Jeg tror ikke på time out eller andre type straffemetoder som ligner på dette.

Men takk for innspill

[Glimtipper]

Ja, jeg tror jeg som regel gjorde det også (begynner å bli noen år siden...).

Det er ikke sikkert det var så gjennomtenkt en gang, får man kjempevondt er det ikke så lett å reagere "riktig", og kanskje er det ikke så farlig om man ikke gjør det heller?

Så mye mer vet jeg ikke om man kan gjøre. Han er ett år gammel, han forstår ikke forklaringer.

Ok. Jeg tror jeg prøver med en mild avvisning, i tillegg til "Nei". Det vil vel ikke skade å prøve en liten stund

[hidi]

Ja, jeg tror jeg som regel gjorde det også (begynner å bli noen år siden...).

Det er ikke sikkert det var så gjennomtenkt en gang, får man kjempevondt er det ikke så lett å reagere "riktig", og kanskje er det ikke så farlig om man ikke gjør det heller?

Så mye mer vet jeg ikke om man kan gjøre. Han er ett år gammel, han forstår ikke forklaringer.

Er du gal! Selvfølgelig forstår en ett-åring alvorlig prat, de er hverken dumme eller tunghørte og barn lærer svinaktig fort!

Men du er nødt til å lage et skikkelig alvorlig "fjes" eller "ansikt".

[Gjest Calóni]

Har han slått deg etter den episoden hvor han slo til deg på leppa?

Jeg husker ikke hvor jeg hørte/leste det, men det var en unge som hadde slått moren sin, og hun hadde som deg, blitt forfjamsa og begynt å gråte, og ungen hadde aldri slått siden.

Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker som så at barn kanskje ikke skjønner så godt lange forklaringer, men at de klarer å ta inn over seg mye av det de ser. Så om de slår mamma, og mamma begynner å gråte, så skjønner de at det var veldig galt. Jeg sier ikke at du skal hylskrike hver gang gutten din slår deg, men jeg vil tro det er effektivt å vise at du blir ordentlig lei deg. Ikke ha ham på fanget om han slår. Sett ham ned på gulvet, det er antakelig nok avvisning. Han får selvsagt komme tilbake på fanget etterpå, men om han da slår, så må han ned igjen. Kanskje han til slutt blir lei

Men som sagt, jeg har ikke barn selv, så jeg har egentlig ikke så mye peiling. Men det er slik jeg forestiller meg at det kan fungere, iallfall.

[bb71]

Nå har jo vi barn på samme alder, så jeg kjenner igjen mange av problemstillingene du kommer med - også denne. Nå er jo min jente barn nr. 3 her, så jeg har jo sett det meste før :-)

Jeg tenker som så: ikke lag noe styr rundt det. Sansynligvis har du et barn som er glad i litt action og som vet å lage liv rundt seg. Et så lite barn er ikke ondsinnet, men full av påfunn og tester det meste. Jeg stopper slåing og andre sprell, og avleder. Med de andre har dette vært en periode, og jeg satser på at det er tilfellet denne gangen også. Så cluet blir å ikke lage noen onde sirker av dette.

Men såklart: det er ikke lov å slå, man skal ikke akseptere dette. Men straff og mye styr rundt det synes ikke jeg noe om.

[Glimtipper]

Nå har jo vi barn på samme alder, så jeg kjenner igjen mange av problemstillingene du kommer med - også denne. Nå er jo min jente barn nr. 3 her, så jeg har jo sett det meste før :-)

Jeg tenker som så: ikke lag noe styr rundt det. Sansynligvis har du et barn som er glad i litt action og som vet å lage liv rundt seg. Et så lite barn er ikke ondsinnet, men full av påfunn og tester det meste. Jeg stopper slåing og andre sprell, og avleder. Med de andre har dette vært en periode, og jeg satser på at det er tilfellet denne gangen også. Så cluet blir å ikke lage noen onde sirker av dette.

Men såklart: det er ikke lov å slå, man skal ikke akseptere dette. Men straff og mye styr rundt det synes ikke jeg noe om.

Enig med deg

Takk for svar, jeg skal ha det du har sagt i bakhodet til neste gang

[Glimtipper]

Har han slått deg etter den episoden hvor han slo til deg på leppa?

Jeg husker ikke hvor jeg hørte/leste det, men det var en unge som hadde slått moren sin, og hun hadde som deg, blitt forfjamsa og begynt å gråte, og ungen hadde aldri slått siden.

Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker som så at barn kanskje ikke skjønner så godt lange forklaringer, men at de klarer å ta inn over seg mye av det de ser. Så om de slår mamma, og mamma begynner å gråte, så skjønner de at det var veldig galt. Jeg sier ikke at du skal hylskrike hver gang gutten din slår deg, men jeg vil tro det er effektivt å vise at du blir ordentlig lei deg. Ikke ha ham på fanget om han slår. Sett ham ned på gulvet, det er antakelig nok avvisning. Han får selvsagt komme tilbake på fanget etterpå, men om han da slår, så må han ned igjen. Kanskje han til slutt blir lei

Men som sagt, jeg har ikke barn selv, så jeg har egentlig ikke så mye peiling. Men det er slik jeg forestiller meg at det kan fungere, iallfall.

Det er fullt mulig du har rett i det du sier

[Gjest Calóni]

Det er fullt mulig du har rett i det du sier

Det hadde vært innmari gøy om jeg hadde det Prøv det ut på ditt barn, så kan du si i fra om det er noe jeg bør prøve på mine fremtidige barn

[Gjest settgrenser]

Jeg har aldri latt barnet mitt løpe rundt sofaen å spise og søvnen går helt fint nå. Barnet mitt har definitivt grenser, men jeg ser alltid etter den beste måten å formidle de på, uten å tråkke på hans integritet.

Jo, da. Du klaget voldsomt over hvor uenig du og din eks sambo var mht til matsituasjon. Husker du ikke. Du ønsket ikke at ungen skulle løpe rundt med maten men sitte stille under måltidet. Så bra at du har fått han til å sitte i ro ved måltidet.