Uvanlig engstelig?

[Gjest vippet av pinnen?]

Jeg er begynt å lure på om min 16-åring er uvanlig engstelig, eller om også andres tenåringer er som min.

Det er vanskelig for meg å beskrive problemet, egentlig - men det er stadig småting, kanskje litt selvopptatt eller paranoid.

Blir veldig sinna hvis jeg prater med læreren, vil liksom ikke ha oppmerksomhet. Er redd for det jeg kan ha sagt om ham til skolen - men hva skal man si når han stadig kommer for seint, glemmer gjøre lekser, ikke stiller til gymtimer etc., etc.? Jeg kan jo ikke akkurat late som om alt er såre vel når jeg blir kalt inn til læreren på grunn av dette?

Han går også rundt og er redd for å bli slått ned. Har et balltre under senga si sånn for alle tilfellers skyld og gikk en periode med kniv i sokken, i tilfelle han skulle bli overfalt av skumle menn i skumle biler, til og fra ungdomsklubben. Eller overfall av A- eller B-gjengen eller lignende.

En gang jeg hjalp en mann som ble slått ned rett foran oss, ble han helt hysterisk, fordi han var sikker på at den som slo ned mannen ville angripe ham eller meg bare fordi vi hjalp offeret. Jeg skjønte ikke helt logikken hans den gangen, for forbryteren løp jo bort fra stedet og vi kjente ham jo ikke.

Jeg er begynt å lure litt på om han egentlig går rundt med stor frykt og egentlig ikke skjønner hva som er farlig og hva som ikke er farlig og at det tar veldig mye av både tiden hans og nattesøvnen hans å jobbe med denne frykten og å skjule den.

Men samtidig er jeg usikker på om han kanskje vet mer om hva som kan gå galt i dagens samfunn for en som ham, som vanker alle steder, har venner av alle nasjonaliteter og som er ung? Er verden blitt så farlig at hans frykt er begrunnet - eller har han faktisk klart å skjule en angstproblematikk hele oppveksten uten at jeg har forstått hva som egentlig plager ham?

Og - hva kan jeg gjøre for å hjelpe ham? Han blånekter jo for at han har noe problem i det hele tatt!

[Mistera]

Har du skrevet innlegget på Pyskriatri også?

Kan hende NHD har noe å komme med her.

Det er ikke vanlig å å sånne tanker i tenårene om man da ikke har opplevd noe som gjør at han reagerer på den måten?

Snakk med han og spørr om han har blitt truet på skolen, eller på vei hjem fra ungdomsklubben, kan hende han rett og slett ikke tørr og si fra om dette til dere?