Uff, vet ikke hva jeg skal gjøre.

[jubalong70]

Har ikke så mange rundt meg som jeg kan spørre, og det er det evige maset som tærer på meg, er så slitsomt å mase, også på sine nærmeste!

Drømmer om å legge meg en kveld å vite at i morgen fra den og den tiden kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil, stikke på butikken for godiskjøp kl 20, plutselig komme på å leie en film, dra på kino, ta solarium, gå en time eller to alene i butikker, gå meg en tur i høstmørket, be en god venn på middag og jabbe til 5 om morningen uten å få dårlig samvittighet for at gutten blir litt forsømt dagen derpå, og ikke minst besøke en god venn en kveld!

Mulig jeg er underærnært på noe siden jeg har sittet inne i mange år.

Nå høres jeg jo ut som jeg har lyst å leve livet da, men er ikke riktig slik, trivest som mamma jeg, men hadde vært deilig å kombinert det med litt mer!

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har en mann som pendler, og er selv hjemme med 3 barn. Innimellom er det nesten så jeg blir gal av å være så bundet. Og som deg liker jeg ikke å spørre om barnevakt i tide og utide. Gjør det bare hvis det er noe spesielt som skjer.

Synes absolutt du skal undersøke nærmere det med avlastning!!!

[Mrs. Wallace]

Kjære deg, jeg synes det er en veldig god idé å be om avlastning, både for deg og for gutten.

Det krever en god mor å innse at hun av og til trenger hjelp. Vi har ikke omsorgsmonopol på barna våre, og det er _ikke_ et tegn på nederlag eller svakhet å gjøre noe med det.

Bare tenk på uttrykket "it takes a village to raise a child". Med litt avlastning vil du få flere krefter til å være der for gutten din, og han vil få flere voksne å forholde seg til. Vinn-vinn, med andre ord.

Barnevernet forholder seg ofte til akkurat den type situasjoner. Det er mange barn i avlastningshjem som har flotte, sterke mødre. De orker bare ikke absolutt alt. Ingen av oss gjør det.

[mumitrollet]

Er enig med deg.

Tror mange kunne tenke seg en dag der en bare gjør akkurat det en ønsker. Uten bekymringer!

Jeg så nesten meg selv da jeg leste innlegget ditt. Var singel til for 3 år siden. Da var det studier og jobb som kallet. så dukket gubben opp og livet er flott med han. så for 3 uker siden dukket junior opp. Kunne ikke for all verden forlatt disse to, men det å få være alene litt og gi blanke i alt rundt er nok en drøm hos mange, iallefall hos meg.

Det blir vel ikke helt det samme, det da...

[Qwerty2]

Det blir vel ikke helt det samme, det da...

Sorry, jeg svarte på et annet innlegg og det kom opp under dette. Var så absolutt ikke dette temaet jeg svarte på.

[Gjest togli]

Både du og gutten din har da bare godt av å være borte fra hverandre en helg i måneden!

Klart du ikke skal ha dårlig samvittighet for det :-)

[mumitrollet]

Sorry, jeg svarte på et annet innlegg og det kom opp under dette. Var så absolutt ikke dette temaet jeg svarte på.

Sånt som skjer:)

[Ulrikke]

Vil prøve å vinkle det litt andre veien, jeg:

Det er da ikke synd på gutten din om han en helg pr. måned får lov til å være sammen med noen andre voksne som har LYST til å være sammen med ham, som blir glad i ham og som han blir glad i? Som har tid og ork og lyst til å gjøre ting sammen med ham? Og det samtidig som mamma'n får tid til seg selv, sårt tiltrengt tid, og får MYE mer energi til å ta seg av ham når ham kommer tilbake etter en helt topp helg?

Nei, vet du hva - dette synes jeg du skal gjøre! Sønnen din har overhodet ikke vondt av å være sammen med andre voksne, tvert imot... Og at du trenger avlastning har jeg ingen problem med å forstå!

Søk i vei!

[puppola]

Ta kontakt med barnevernet- de er der for å hjelpe også, ikke bare for å ta tak i "problemene"!

tror de har mulighet for å hjelpe deg i forhold til avlastningshjem. Hvis du bor i oslo finnes jo diverse aleneforeldretiltak; "Rødhette" som kan passe barn mot at du passer barn igjen en annen gang(tror det fungerer slik!)Eller ta kontakt med aleneforeldreforeningen; de kan sikkert hjelpe deg!

Lykke til!

Du er ikke egoistisk, husk at hvis du har det bra vil sønnen din også få det bra!

[Dorthe]

Jeg har avlastning på minstemann men benytter det ikke noe særlig nå fordi faren bor 200 mil nærmere meg enn han gjorde noen år.

Jeg har aldri hatt dårlig samvittinghet. Han har det så hyggelig der, de er så koselige og han er kjempefornøyd når han kommer hjem.

Og det er godt med fri fra hverandre. Jeg har hatt de to eldste stort sett 24/7 i mange år og det var slitsomt å alltid ha en eller to unger rundt seg.

Så jeg hadde absolutt søkt om avlasting. Men du bør finne avlaster sjøl, de har ikke lister på folk som har tilbudt seg på Bestillerenheten. Så da kan det ta år og dag før du får den avlastninga du trenger.

[Gjest abrahamsen]

Kjære deg.

Det er synd pappaen til gutten er så fraværende. Kanskje vokner han en dag å ser hva han går glipp av? Det er lov å håpe.

Ellers skal du IKKE føle nederlag ved å søke om avlastning, tvert imot. Det vil både komme deg og gutten din til gode.

Vi har barnevakt stadig vekk og det hender vel at samvittigheten gnager innimellom, men ungene har ikke vondt av det. (ikke vi heller...)

Det at du en helg i mnd får leve som en voksen gir deg ny energi som kommer gutten tilgode resten av mnd. Gutten får sikkert kmme til en familie med unger på hans alder og han får en annerledes og hyggelig helg.

Lykke til!!!

Gode ønsker fra

[Gjest er avlastningshjem]

Vi er avlastningshjem for et barn av en alenemor. Årsaken er den samme som din, faren stiller ikke opp på regelmessig basis. Jeg vil at du skal tenke på disse argumentene:

Det har aldri vært vanlig at en voksen er alene om å oppdra et barn. Egentlig skulle jo faren vært der, enten i hverdagen eller annenhver helg. Det du får ved et avlastningshjem er jo bare noe av det faren egentlig skulle gitt.

Barnet ditt er mest lykkelig med en blid og opplagt mor. Hvis du får avlastning, har du mer å yte resten av tiden.

Et avlastningshjem er ikke bare et sted du sender barnet for å få hvile selv, men en familie som kan bidra positivt for ditt barn, både hva gjelder aktiviteter, impulser og relasjoner, og kanskje en følelse av å ha søsken (hvis de har barn).

Hvis du allerede kjenner noen som er interessert i å stille opp, og hvor du vet din sønn vil trives, ville jeg ikke nølt.

[Ares1365380229]

Hei datteren min har AD/HD hun er på avlasningshjem som man kaller det.

Jeg selv føler ikke at jeg trenger det. Men jeg føler at datteren min trenger å kunne lære seg andre miljøer.

Hun som har min datter har masse vis av forskjellige dyr. Det er mange barn hos denne kvinnen og de lærer å få bedre selvtillit og god selvfølelse.

Dette fungerer veldi bra.

Jeg har også ei venninne som har kreft. Ene sønnen hennes har støttekontakt for å avlste henne. Dette fungerer veldi bra for sønnen.

Eneste man må tenke på at personen som barnet er hos skal passe sammen med barnet.

For venninnen min fikk først en ung gutt, veldi snill. Men ikke Autoritær og voksen. Sønnen taklet ikke dette. Men de fikk en eldre kar som sønnen trives sammen med.

Mange forskjellige løsninger.

Lykke til...