Hvor skal jeg være på julaften?

[Lillemus]

*Stønn* Jeg har litt av et dillemma når det gjelder årets julaften! Det er eksens tur å ha ungene i julehelgen og det var meningen at jeg skulle være der sammen med dem. Jeg hadde også håpet at min kjære ville være sammen med oss, men nei - han vil være hjemme hos sin familie (søsken, foreldre og onkelbarn)...

Nå har eksen og ungene muligheten til å dra til hennes familie utenbys på julaften og være der noen dager og jeg har mulighet til å være sammen med min kjære og hans familie.

Jeg må bare - sikkert helt ikke PK - at jeg heller mer og mer mot at jeg vil være sammen med kjærtesten min. Jeg vet at ungene vil få det helt topp om de drar til stemoras slekt, der er det masse andre unger også. Julaften som høytidsdag betyr ikke så mye for meg lenger og vi har de siste årene ikke hatt noen særlig faste tradisjoner pga stadige endringer i familiesituasjonen.

Men hva skal jeg gjøre!? Det er liksom ikke helt "stuerent" at en mor ikke setter himmel og jord i bevegelse for å være sammen med ungene sine på julaften? Eller?

[Gjest GA]

Jeg hadde kanskje snakket litt med ungene, og loddet stemningen der først. Hvis ikke de blir helt fra seg av skuffelse (og det blir de jo ikke hvis du legger det fram på en ok måte), så hadde jeg vært med kjæresten og latt ungene være med stemoras familie.

Du får jo være med dem neste år igjen, og dere kan kose dere en av de andre juledagene i år.

[Lillemus]

Jeg hadde kanskje snakket litt med ungene, og loddet stemningen der først. Hvis ikke de blir helt fra seg av skuffelse (og det blir de jo ikke hvis du legger det fram på en ok måte), så hadde jeg vært med kjæresten og latt ungene være med stemoras familie.

Du får jo være med dem neste år igjen, og dere kan kose dere en av de andre juledagene i år.

De blir fra seg av skuffelse er jeg redd... Alikevel vet jeg at de vil kose seg glugg ihjel når tiden kommer, de var der for 2 år siden også og det gikk helt fint.

Ungene skal være sammen med meg fra 4. juledag til over nyttår så vi får da masse tid sammen vi også. )

[Gjest Det ville jeg ha gjort med god samvittighet]

Kos deg sammen kjæresten, du. Ikke noe å ha dårlig samv. for, og heller ikke uvanlig.

[NeaNoor]

De blir fra seg av skuffelse er jeg redd... Alikevel vet jeg at de vil kose seg glugg ihjel når tiden kommer, de var der for 2 år siden også og det gikk helt fint.

Ungene skal være sammen med meg fra 4. juledag til over nyttår så vi får da masse tid sammen vi også. )

Først tenkte jeg at du burde feire sammen med kjæresten. Men når jeg ser du skriver at barna vil bli veldig skuffet om du ikke feirer sammen med dem, synes jeg absolutt deres ønske bør komme foran. Julen er, slik jeg ser det, først og fremst barnas høytid.

[Gjest Flystripa]

Hvis det er greit for ungene, drar du med kjæresten din. Dvs, du må nok bare forklare dem, at familien er delt, og at det nok blir et tydeligere skille på sånne høytider etterhvert. En feiring her, neste år der.

Det går jo bra, og du treffer dem rett etter helligdagene.

Det er stuerent, fordi du VET at ungene har det helt topp, og fordi at stemora er super

Bare feire med helten, du! Det hadde nok jeg gjort.

[Gjest på tide nå]

Dere har vært veldig flinke alle tre, som har feiret felles slik at de første julene etter skilsmissen ble uten stort savn for barna.

Men etterhvert som dere begge er etablert på hver deres kant, barna kjenner begges famile osv, så synes jeg det er riktig at dere feirer hver for dere, og barna er hos mor og far annethvert år. Fortell det allerede nå, så er skuffelsen lagt seg innen julaften, og dere får en fin julaften alle sammen.

[jubalong70]

De aller fleste som ikke er sammen lenger feier heller ikke jul sammen. Dermed er det jo vanlig at barna er annenhver jul alene sammen med pappa eller alene sammen med mamma.

Synes det er helt greit at du velger som du gjør.

[Gjest togli]

Vet du hva... Jeg synes egentlig det virker noe kunstig at en skilt mamma og pappa på død og liv _må_ være sammen på julaften for barnas skyld.

Mannen min har skilte foreldre som var sammen de første par julaftenene etter skilsmissen. Selv om stemningen var fin, syntes han igrunnen det hele bare var litt "merkelig" og "unaturlig" (nå var han riktignok tenåring da, men..). Etterhvert fikk begge nye partnere og da ble det til at de feiret jul hver for seg, noe mannen min syntes var helt greit:-)

Jeg vet at dette ikke er aktuelt for dere, men hvis du og kjæresten din fikk et barn sammen, hvor skulle du da ha feira jul? ;-)

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at ungene ikke får være sammen med dere begge på julaften. En gang må være den første, og dere kan likegodt begynne nå!

[MillaMy]

Først tenkte jeg at du burde feire sammen med kjæresten. Men når jeg ser du skriver at barna vil bli veldig skuffet om du ikke feirer sammen med dem, synes jeg absolutt deres ønske bør komme foran. Julen er, slik jeg ser det, først og fremst barnas høytid.

Der er jeg faktisk litt uenig. Noen skuffelser må barna lære seg å takle. Så lenge hun vet at de får det supert dit de skal ville jeg valgt å være med kjæresten.

Og til Lillemus: Ville nok heller ikke i dette tilfellet spurt dem om de syns mamma skal være sammen med dem eller ikke, men heller satt meg ned med dem i god tid før jul, og forklart dem at i år blir det sånn og sånn... Noen ganger er det vi voksne som må ta valgene.

[Gjest josefine1]

Vet du hva... Jeg synes egentlig det virker noe kunstig at en skilt mamma og pappa på død og liv _må_ være sammen på julaften for barnas skyld.

Mannen min har skilte foreldre som var sammen de første par julaftenene etter skilsmissen. Selv om stemningen var fin, syntes han igrunnen det hele bare var litt "merkelig" og "unaturlig" (nå var han riktignok tenåring da, men..). Etterhvert fikk begge nye partnere og da ble det til at de feiret jul hver for seg, noe mannen min syntes var helt greit:-)

Jeg vet at dette ikke er aktuelt for dere, men hvis du og kjæresten din fikk et barn sammen, hvor skulle du da ha feira jul? ;-)

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at ungene ikke får være sammen med dere begge på julaften. En gang må være den første, og dere kan likegodt begynne nå!

Jeg er enig med deg jeg togli

[Gjest verdens heldigste mor]

Da er jeg en "dårlig mor" jeg også.

Har vært alene med ungene i mange, mange år, og har alltid latt far få ha dem annenhver julaften/nyttårsaften.

De julaftene som jeg har vært uten barna så har jeg vært hos familie, spillet julenisse, dratt på legevakta med syke tantebarn, og nå etterhvert vært hos svigemor sammen med kjæresten min.

Jeg har alltid ment at det å være en god mor er også å kunne gi slipp til fordel for barna, har de det fint hos far er det ingen grunn til at jeg skal trenere samværet, selv da.

Det skal sies at de julaftene som de drar bort så feirer vi til fulle på lille julaften da, akkurat som julaften med middag, pakker osv. Familie, venner, bekjente er "varslet" slik at de ikke dukker opp.

Dette har fungert greit for oss i svært mange år, og jeg tror ikke jeg kjenner til et menneske som kaller meg dårlig mor iallefall, heller motsatt

Nå skjønner jeg at din situasjon er noe anneledes siden du har "et valg" men endog, det går ann å feire på andre måter enn den tradisjonelle altså

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg nok tviholdt litt på egne måter å gjøre ting på, måter å feire på, lage egne tradisjoner slik at ungene kan huske dem. Julene er jo bare såååååå hærlig harmonisk da

[Gjest Debra irl]

Det er vel mer "vanlig" at du feirer sammen med din kjæreste og hans familie når det er din eks' tur til å feire jul med ungene, enn at du og din nye kjæreste feirer med din eks og hans nye??

Så ingen olme blikk fra Østlandet hvertfall...

[Lillemus]

Da er jeg en "dårlig mor" jeg også.

Har vært alene med ungene i mange, mange år, og har alltid latt far få ha dem annenhver julaften/nyttårsaften.

De julaftene som jeg har vært uten barna så har jeg vært hos familie, spillet julenisse, dratt på legevakta med syke tantebarn, og nå etterhvert vært hos svigemor sammen med kjæresten min.

Jeg har alltid ment at det å være en god mor er også å kunne gi slipp til fordel for barna, har de det fint hos far er det ingen grunn til at jeg skal trenere samværet, selv da.

Det skal sies at de julaftene som de drar bort så feirer vi til fulle på lille julaften da, akkurat som julaften med middag, pakker osv. Familie, venner, bekjente er "varslet" slik at de ikke dukker opp.

Dette har fungert greit for oss i svært mange år, og jeg tror ikke jeg kjenner til et menneske som kaller meg dårlig mor iallefall, heller motsatt

Nå skjønner jeg at din situasjon er noe anneledes siden du har "et valg" men endog, det går ann å feire på andre måter enn den tradisjonelle altså

Men hadde jeg vært deg så hadde jeg nok tviholdt litt på egne måter å gjøre ting på, måter å feire på, lage egne tradisjoner slik at ungene kan huske dem. Julene er jo bare såååååå hærlig harmonisk da

Vi kommer i så fall til å ha en slags "liten-julaften" senere i romjula når ungene skal være med oss. )

Ungene og jeg har noen små tradisjoner som f.eks. skattejakt den siste dagen på julekalenderen. ) Og en julenisseby her hjemme og mye av juletrepynten som vi alt har minner knyttet til. ) Begynner å glede meg alt jeg!

[Lillemus]

Der er jeg faktisk litt uenig. Noen skuffelser må barna lære seg å takle. Så lenge hun vet at de får det supert dit de skal ville jeg valgt å være med kjæresten.

Og til Lillemus: Ville nok heller ikke i dette tilfellet spurt dem om de syns mamma skal være sammen med dem eller ikke, men heller satt meg ned med dem i god tid før jul, og forklart dem at i år blir det sånn og sånn... Noen ganger er det vi voksne som må ta valgene.

Er enig i det du sier til slutt her, noen ganger må vi voksne ta valgene for dem og dette er nok en slik gang.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er enig i det Togli sier.

[Lillemus]

Wow. Jeg er faktisk ganske slått ut - jeg trodde alle ville uglese meg og komme med alskens beskyldninger, men så er alle enige!? Du verden. )

Og det ser ut til at jeg kan feire jul sammen med min kjære med den aller beste samvittighet! Flere små ting her som jeg ikke har tenkt på - tuuuusen takk skal dere ha alle sammen, dere er sannlig gode å ha altså, både i stort og smått! )

[Gjest verdens heldigste mor]

Vi kommer i så fall til å ha en slags "liten-julaften" senere i romjula når ungene skal være med oss. )

Ungene og jeg har noen små tradisjoner som f.eks. skattejakt den siste dagen på julekalenderen. ) Og en julenisseby her hjemme og mye av juletrepynten som vi alt har minner knyttet til. ) Begynner å glede meg alt jeg!

Gleder meg selv alt jeg

Var litt tris når de siste dagene på hytta begynte å komme, og solen ikke varmet like mye lenger, var ikke klar for snø og kulde og mørke kvelder.

Men når jeg nå har kommet forbi den tutinga så ser jeg kosen i peisen, varmen, lysene og det vinteren har å tilby.

Og julen, himmel og hav, noe så megakoselig da, juletreet er noe av det vakreste jeg kan tenke meg og huset blir et dokkehus av girlandere og lys.

Dølkoselig

[MillaMy]

Wow. Jeg er faktisk ganske slått ut - jeg trodde alle ville uglese meg og komme med alskens beskyldninger, men så er alle enige!? Du verden. )

Og det ser ut til at jeg kan feire jul sammen med min kjære med den aller beste samvittighet! Flere små ting her som jeg ikke har tenkt på - tuuuusen takk skal dere ha alle sammen, dere er sannlig gode å ha altså, både i stort og smått! )

Men hvor i all verden skal jeg være??? Tenker mye på det om dagen jeg også. Skal jeg være der jeg "alltid" har vært, lage første felles jul med kjæresten eller være med ham dit han "alltid" har vært? Er nok mange som har dette dilemmaet.

[Gjest togli]

Jeg er enig med deg jeg togli

Thank's;-)