Underlig spørsmål fra meg

[Gjest svært bekymret mamma]

Er da ikke noe å være så redd for?!

Barnet ditt er jo barnet ditt - uansett!

Du kan da ikke mene det du skriver? Hvordan tror du det ville være å bytte kjønn på en 2-åring? Hvordan tror du det ville være å vokse opp hvis hele omgivelsene visste at du var jente som lita og gutt som stor?

Hvordan tror du det kan påvikre identiteten til barnet på sikt?

Infertilitet er også en vanlig følge av tvekjønnethet, leste jeg i dag. Ikke den største katastrofen, men kan være vanskelig nok.

Å si at det ikke er noe å være bekymret for at barnet kanskje ikke er definert som et spesielt kjønn, er i overkant arrogant. Jeg er bekymret for hvordan det ville påvirke jenta og livet hennes, ikke for meg selv og følelsene for henne.

[Gjest svært bekymret mamma]

Jeg så akkurat to programmer om tvekjønnethet på Discovery. Tvekjønnethet innebærer jo nettopp at de har fysiske trekk både fra kvinne og mann. Det er vanskelig å bestemme når barnet blir født, om det skal oppdras som jente eller gutt. Noen foreldre velger å oppdra barnet som gutt, men så viser det seg at det går skeis, da barnet/ungdommen etterhvert begynner å oppføre seg mer og mer jentete.

Jeg har ikke den fjerneste anelse om det kan være snakk om tvekjønnhet her, men med tanke på problemstillingen jeg skrev over, så ser det ut til at barnet deres er ei jente uansett. Om hun skulle ha trekk fra både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, så er hun uansett jente om det er slik hun føler seg.

Om en undersøkelse hos legen viser at det ser unormalt ut nedentil også fra legens synspunkt, så kan det bli aktuelt med undersøkelser som utreder om hvorvidt hun har eggstokker/livmor eller ev. skjulte testikler. Men om det viser seg at hun mangler noe, eller har noe ekstra, så har hun jo helt tydelig vist at hun er jente uansett. Om det er slik at klitoris (eller "minipenisen") skulle bli sjenerende stor, så kan jo den fjernes kirurgisk.

Men jeg må igjen gjenta: Jeg har ikke noe som helst grunnlag for å si om dette kan være tilfellet med datteren din, men siden du er inne på tanken om det, så skrev jeg dette. Få legen til å se på datteren din, men pass på at det ikke blir for mye fokus på at datteren din er unormal nedentil, med mindre hun er veldig klar over det selv og er lei seg for det. Husk også at undersøkelser av underlivet kan være ganske traumatisk for små barn (og voksne, for den saks skyld), så her må det trås varsomt. Gå til fastlegen om det er en dere har tillit til.

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Takk til alle andre som har svart også.

Jeg er som sagt ikke redd for biologiske "feilprogrammeringer", de lar seg ordne. Det er en evt. forskjell mellom psykologisk og genetisk "selv" jeg bekymrer meg for. Og om man skulle komme i situasjonen hvor man måtte ta stilling til om man skulle "bytte kjønn" på et såpass stort barn som allerede har et bevisst forhold til sin identitet som jente.

Men du har sannsynligvis rett i at så lenge min datter er så tydelig "jentete", ville det ikke bli aktuelt uansett.

[Gjest svært bekymret mamma]

Jentene mine har veldig forskjellige kjønnsorganer. Den ene er helt lukket når hun står. Hos den andre ser man helt tydelig klitoris stikke ut når hun står.

De er likevel veldig jenter begge to.

Men er du veldig i tvil, så be om en second opinion.

Er det så store individuelle forskjeller, altså?

Ble litt med optimistisk nå.

Min datters klitoris likner ikke på en liten penis, men på en veldig stor (etter mine begreper) klitoris. Men hun er likevel "lukket" når hun står.

Og det med tissingen har jeg jo fått forklaring på av flere her.

[Gjest Calóni]

Tusen takk for langt og utfyllende svar! Takk til alle andre som har svart også.

Jeg er som sagt ikke redd for biologiske "feilprogrammeringer", de lar seg ordne. Det er en evt. forskjell mellom psykologisk og genetisk "selv" jeg bekymrer meg for. Og om man skulle komme i situasjonen hvor man måtte ta stilling til om man skulle "bytte kjønn" på et såpass stort barn som allerede har et bevisst forhold til sin identitet som jente.

Men du har sannsynligvis rett i at så lenge min datter er så tydelig "jentete", ville det ikke bli aktuelt uansett.

Dersom det nå skulle vise seg at din datter har flere mannlige fysiske trekk enn kvinnelige, så kan det ordnes med operasjoner. Hun er, og vil alltid være, ei jente Men bekymringer kan ofte være mer belastende enn en eventuell diagnose. Ta kontakt med helsepersonell du kjenner litt til og stoler på

[Dorthe]

Nå ser vi jenter veldig forskjellige ut så jeg tror ikke du trenger å bekymre deg. Nå har ikke jeg sett så mange jenter men dattera mi og jeg ser så forskjellig ut at jeg begynte å lure da jeg så henne. Men ingen reagerte på hvordan hun ser ut og ingen har reagert på meg heller så jeg tror det bare er naturlige forskjeller.

[jubalong70]

Er det så store individuelle forskjeller, altså?

Ble litt med optimistisk nå.

Min datters klitoris likner ikke på en liten penis, men på en veldig stor (etter mine begreper) klitoris. Men hun er likevel "lukket" når hun står.

Og det med tissingen har jeg jo fått forklaring på av flere her.

Jeg hadde ikke trodd det var så store forskjeller. Men jeg ser jo det nå!

Ser man på pornobilder av nakne damer ser man også at det er utrolig store forskjeller.

Så jeg tror nok du kan ta det helt med ro.

[Gjest togli]

Du kan da ikke mene det du skriver? Hvordan tror du det ville være å bytte kjønn på en 2-åring? Hvordan tror du det ville være å vokse opp hvis hele omgivelsene visste at du var jente som lita og gutt som stor?

Hvordan tror du det kan påvikre identiteten til barnet på sikt?

Infertilitet er også en vanlig følge av tvekjønnethet, leste jeg i dag. Ikke den største katastrofen, men kan være vanskelig nok.

Å si at det ikke er noe å være bekymret for at barnet kanskje ikke er definert som et spesielt kjønn, er i overkant arrogant. Jeg er bekymret for hvordan det ville påvirke jenta og livet hennes, ikke for meg selv og følelsene for henne.

I verste fall, om dine antagelser skulle være riktig, så hadde dere fått være med på å vudere om hun skulle opereres som gutt eller jente. Dvs. at når dere nå ser at hun er ei "jentete" jente, så fjerner de evt. det mannlige kjønnsorganet.

[Gjest girasol]

Spørsmålet er: Hvorfor står dere egentlig og tisser?

*LOL* Står du ikke og tisser du da??

Nei det er vel noen år sida jeg gjorde det... men da jeg var jentunge pleide jeg og søstra mi og kusinene mine å ha stående tissekonkurranse, for å se hvem som tissa lengst ;-)

[Gjest sandex]

Du kan da ikke mene det du skriver? Hvordan tror du det ville være å bytte kjønn på en 2-åring? Hvordan tror du det ville være å vokse opp hvis hele omgivelsene visste at du var jente som lita og gutt som stor?

Hvordan tror du det kan påvikre identiteten til barnet på sikt?

Infertilitet er også en vanlig følge av tvekjønnethet, leste jeg i dag. Ikke den største katastrofen, men kan være vanskelig nok.

Å si at det ikke er noe å være bekymret for at barnet kanskje ikke er definert som et spesielt kjønn, er i overkant arrogant. Jeg er bekymret for hvordan det ville påvirke jenta og livet hennes, ikke for meg selv og følelsene for henne.

Du har jo lov å være bekymret.. det har ikke jeg sagt

Men å være livredd for dette er vel å overdrive... Barnet er barnet ditt... Ikke ta sorgene på forskudd mente jeg

[Gjest svært bekymret mamma]

Du har jo lov å være bekymret.. det har ikke jeg sagt

Men å være livredd for dette er vel å overdrive... Barnet er barnet ditt... Ikke ta sorgene på forskudd mente jeg

Åja, da skjønner jeg hva du mente.

Jeg er litt mindre bekymret etter å ha lest svarene her. Jenter er visst mer forskjellige enn jeg har trodd til nå.