Hvem støtter du,dine egne barn eller deres venner?

[Gjest beksi]

Når mine barn har besøk, opplever jeg ofte konflikter mellom dem.

Jeg er vel en person som har en holdning der jeg nesten altid støtter venner som er på besøk, og ikke mine egne.

Det kommer jo selvsagt ann på konflikten.

Jeg får meg liksom ikke til å snakke på den måten til de som er på besøk.

Men så har jeg opplevd en del mødre (spes.)som konsekvent holder med sine egne når de har andre på besøk.

Er det en slags beskyttelsesmekanisme?

[amber sun]

Jeg prøver å være rettferdig, og rette på den som bør rettes på.

Det gjør at jeg sier fra både til min datter, og til de som er på besøk.

[Gjest AveM]

Jeg prøver å ikke gi for mye støtte hit og dit, men heller hjelpe ungene å finne løsninger selv, f eks å inngå kompromiss.

Noen ganger må man jo gi beskjed, og da har det ikke noe å si hvem som er mine eller andres barn.

[laban]

Sønnen min mener at jeg altfor ofte tar parti for de som er på besøk.

Jeg tar det som et tegn på at jeg klarer å være relativt rettferdig.

Begge barna mine påstår innimellom at jeg bare bryr meg om den andre, altså søskenet. Jeg tar det også som et tegn på at jeg klarer å fordele kapasiteten min ganske bra mellom dem.

[jubalong70]

Jeg prøver å holde meg nøytral, med det resultat at jeg ofte er hardere mot mine egne...

Men jeg kan godt irrettesette vennene til barna mine hvis de gjør noe galt.

[birdie]

Jeg prøver å ikke gi for mye støtte hit og dit, men heller hjelpe ungene å finne løsninger selv, f eks å inngå kompromiss.

Noen ganger må man jo gi beskjed, og da har det ikke noe å si hvem som er mine eller andres barn.

Underskrives. Løsningsorientert i stedet for problemorientert, det er (forhåpentligvis) å være et godt forbilde.

[Gjest pekka]

Enkelte tror nok at sine egne barn er feilfrie, desverre. Jeg prøver så langt det går at de ordner opp selv, det er best synes jeg. Men går det ikke over så bryter jeg inn. Det er alltid to sider av en sak, så om de vil fortelle så får de gjøre det. Ofte er det nok for barna. Andre ganger sitter jeg sammen med de til det er løst.

[hidi]

Jeg prøver å være rettferdig, og rette på den som bør rettes på.

Det gjør at jeg sier fra både til min datter, og til de som er på besøk.

Skriver under på den. Og rettferdighet fungerer faktisk...

Barn har også godt å lære og ta hensyn til sine gjester! Selvfølgelig til en viss grad...

[Gjest sådelå]

Skriver under på den. Og rettferdighet fungerer faktisk...

Barn har også godt å lære og ta hensyn til sine gjester! Selvfølgelig til en viss grad...

Jeg har en sønn som nekter å gå på besøk til en kamerat, fordi moren hele tiden forsvarer og gir viljen til sin sønn.

Hun overbeskytter han, og tar parti bestandig samme hva det gjelder

[hidi]

Jeg har en sønn som nekter å gå på besøk til en kamerat, fordi moren hele tiden forsvarer og gir viljen til sin sønn.

Hun overbeskytter han, og tar parti bestandig samme hva det gjelder

Og din sønn er i sin fulle rett til å la være å besøke det hjemmet!

Barn vil også trives når de først er på besøk hos andre...

[Gjest Tatjana]

Hvis det først oppstår konflikt, prøver jeg å finne ut hva som har skjedd. Begge får fortelle sin versjon, den andre må høre på. Deretter prater jeg med barna for å finne ut om de har noen forslag til løsninger som begge parter kan leve med. Dette fungerer som oftest greit.

For øvrig har jeg overhodet ingen problemer med å snakke til rette andres barn når de er hos oss, eller å kreve at de følger husets regler.

[morsan]

Jeg har egentlig ikke så mye erfaring med konflikter mellom barnet mitt og venner som er på besøk.

Men jeg irriterer meg av og til over at moren til en venn så til de grader trekker frem hvor fantastisk han er samtidig som hun tviler på om min er det...

Eks: Henter barnet etter overnatting.

Den andre moren: Ja, jeg sa til han for over en halvtime siden at han skulle pakke sammen sakene sine, men vtiler vel egentlig på at vi kan stile på _det_, da! *he he/himle med øynene* Tror nok han har glemt seg bort og lekt istedet!

Jeg: Sønn, har du pakket sammen sakene dine?

Sønnen min: Jada, det har jeg gjort.

Den andre moren med skeptisk stemme: Er du helt sikker på det da? Tok du med det som lå der&der?

Kompisen: Joda, han gjorde det, jeg så at han gjorde det.

Den andre moren: OK, når du sier det så.

*grrrr*

[Gjest sitarg]

Jeg er rettferdig. Dvs at hvis gjesten gjør noe galt så tar jeg mitt barns parti, og gjør mitt barn noe galt tar jeg gjestens parti.

Jeg syns det du gjør er dårlig gjort overfor barnet ditt. I den grad man skal eller bør forskjellsbehandle syns jeg det er naturlig å favorisere sitt eget barn. Det har noe med tilliten mellom barn og foreldre å gjøre, syns jeg.

[Aisha1365380364]

Jeg er rettferdig. Dvs at hvis gjesten gjør noe galt så tar jeg mitt barns parti, og gjør mitt barn noe galt tar jeg gjestens parti.

Jeg syns det du gjør er dårlig gjort overfor barnet ditt. I den grad man skal eller bør forskjellsbehandle syns jeg det er naturlig å favorisere sitt eget barn. Det har noe med tilliten mellom barn og foreldre å gjøre, syns jeg.

I den grad man skal eller bør forskjellsbehandle syns jeg det er naturlig å favorisere sitt eget barn.

Jeg synes slettes ikke man skal favorittisere sitt eget barn! Hvirdan ville du følt det om din lille ble "den svake part" da h*n var borte? Tross alt er det ikke uvanlig at barn oppfører seg veldig bra borte, mens de som er på hjemmebane er mer frampå overnfor gjesten.

[Gjest togli]

Jeg støtter den jeg mener har rett, helt uavhengig av hvem det er. Sier man ting på en diplomatisk måte, klarer man som oftest å løse problemet uten ungene merker hvem man er enig med.

[tzatziki1365380058]

Jeg støtter den jeg mener har rett, helt uavhengig av hvem det er. Sier man ting på en diplomatisk måte, klarer man som oftest å løse problemet uten ungene merker hvem man er enig med.

Enig! Dvs først prøver jeg å la dem ordne opp selv, og går ikke det, prøver jeg etter beste evne å skjønne hvem som har "rett", også forklare saken for den andre.

Men strengt tatt så er vel erfaringen at de stort sett er like gode, disse søte små - så det ender ofte med skylddeling

[Gjest togli]

Enig! Dvs først prøver jeg å la dem ordne opp selv, og går ikke det, prøver jeg etter beste evne å skjønne hvem som har "rett", også forklare saken for den andre.

Men strengt tatt så er vel erfaringen at de stort sett er like gode, disse søte små - så det ender ofte med skylddeling

jepp, sjelden kun den ene parten som har rett ;-)