Trøbbel i barnehagen....

[siro]

Jeg har en gutt på 4 år som går i barnehage. Han trives der og jeg har også vært kjempefornøyd med barnehagen hittil. Derimot i den siste tiden har jeg følt at jeg, mamman hans, er lite populær når jeg enten henter eller bringer.

Avd. leder er svært ung og ingen barn (egentlig ikke negativt). Hun er svært flink med barn, men ekstremt pedagogisk og ser alle barna under ett.

Hun driver hele tiden og skal belære meg barneoppdragelse og det føler jeg provoserende.

I dag da jeg leverte gutten min, ble det ubehagelig. Han skulle egentlig ha vært på tur, men den ble avlyst. Det er greit, men sønnen min ble skikkelig lei seg. Jeg sa at de kunne kanskje si fra dagen på forhånd på slike ting. Dessuten har sønnen min behov for forutsigbarhet og det bare blåste hun av og sa barn måtte lære seg at ikke alt ble som det var bestemt. Det er også greit, men akkurat min gutt trenger svært mye forutsigbarhet. Han er prematur og har veldig behov for trygghet osv. Har prøvd flere ganger å formidle dette, men hun bare smiler av meg og har alltid en annen løsning.

Hjelp, er jeg den store stygge ulven her? Jeg var helt på gråten da jeg gikk fra barnehagen i dag.

Dette ble altfor langt, men måtte lufte tankene mine.

Håper andre har tanker om dette og kanskje kan råde meg til hva jeg kan gjøre....

Hvis dere har orket å lese gjennom dette.

mvh

[jubalong70]

Du er vel inne på noe når du sier hun ikke har barn selv. Det er lett å se seg blind på pedagogikk og bøker når man ikke behøver å leve med det til daglig.

Når man jobber i barnehage blir man kjent med barna på en helt annen måte enn det vi foreldre gjør. For det første kjenner de barna bare i den ene settingen. For det andre ser de på dem objektivt - det gjør jo ikke vi!!!

Jeg ville ikke gjort noe stort nummer ut av dette. Ped.leder har jo rett, han må lære seg at ting av og til skjer uten at man vet om det. Og du har rett i å beskytte ham så mye du kan - du er jo mor.

Du sier han er prematur og trenger trygghet. Alle barn trenger trygghet - prematur eller ikke. Det er mange premature som er tøffere enn toget, og som tar uforutsette ting på strak arm. Så dette at din sønn ønsker/trenger å vite om ting på forhånd har nok mer med hans personlighet å gjøre.

Du kan jo snakke litt med sønnen din i ettermiddag (eller når det passer seg) om det som skjedde i dag. Fortelle at det dessverre er slik at ting av og til blir avlyst. Det er leit, men sånn er det bare. Si at det er greit å bli lei seg, og at du alltid vil være der for å trøste hvis han trenger det.

[Spirello]

Det er ikke så greit når folk tror de kjenner barna dine bedre enn deg. OPplevd det fra barnahagepersonell og leger, men da svarer jeg alltdid en mor kjenner barnet sitt best", med et smil og det har gått bra hver gang.

Du får ikke gi deg. Si at for HAN er det viktig med forutsigbarhet (sånne rjeg og , barn er da også forksjllige, og så sant de de om endringer i planen må de være så snille og gi deg beskjed.. Ikke noe mer å mase om.

[Gjest elnad]

En god pedagog er også dyktig i samtaler med foreldre. Hun høres ikke så veldig profesjonell ut akkuratt når hun tar deg så lite på alvor. En dyktig pedagog skal tåle kritikk. Virker som hun ikke tåler det. Jeg synes du skal klage videre opp i systemet om det skjer igjen. Hun høres ikke mye flink ut spørr du meg.

[Gjest spiolina]

Hvis du er den typen mor som altid har noe å kritisere og påpeke kan det jo hende at hun er grundig lei av deg :-) Phu! Lang setning.....

Noen foreldre er jo sånn og jeg personlig klarer de bare ikke. Jeg jobber ikke i barnehage....

Greit at din sønn trenger forutsigbarhet, men noen ganger blir det faktisk forandring på planene. Samme dagen - og det er det vanskelig og få gitt _deg_ beskjed dagen før!

Jeg tror mulignes ditt barn vil ha godt av at mor blir litt rundere i kantene...... Du høres ikke helt slik ut.... Litt sånn særbehandling får jeg følelsen av når jeg leser det du skriver.

Ja,ja, sikkert ikke mye populært dette her - men det er nå mine tanker.

[litimiti]

Hvis du er den typen mor som altid har noe å kritisere og påpeke kan det jo hende at hun er grundig lei av deg :-) Phu! Lang setning.....

Noen foreldre er jo sånn og jeg personlig klarer de bare ikke. Jeg jobber ikke i barnehage....

Greit at din sønn trenger forutsigbarhet, men noen ganger blir det faktisk forandring på planene. Samme dagen - og det er det vanskelig og få gitt _deg_ beskjed dagen før!

Jeg tror mulignes ditt barn vil ha godt av at mor blir litt rundere i kantene...... Du høres ikke helt slik ut.... Litt sånn særbehandling får jeg følelsen av når jeg leser det du skriver.

Ja,ja, sikkert ikke mye populært dette her - men det er nå mine tanker.

Jeg synest det er bra jeg ,at noen foreldre er sånn.

Det er så mange som ikke tørr å si fra om ting,og gi kritikk og tilbakemelding.

Tenk om alle var slik, da hadde det ikke blitt mye rom for forbedring,noe det svært ofte er behov for.

Og det er typisk, noen tåler rett og slett ikke kritikk,og så viser de dette på en indirekte måte.

[kosen]

Alle er vi forskjellige, og alle trenger ulik behandling. Jeg ser problemene, men aner ikke hvordan du bær løse dine. Jeg er bare inderlig glad for at jeg har meget tilpasningsdyktige barn, på alle mulig måter, så jeg slipper alle de problemene dette medfører for en hel familie. Det eneste jeg vil si, er at vi ikke har vært overbeskyttende mot våre barn, men gitt de en mulighet til å få lov til å prøve "alt". De har bra med selvtillitt, og lar seg ikke lett vippe av pinnen, uten at dette har gått utover barnas væremåte ovenfor andre. De er ikke frekke og frempå, men ydmyke og ærlige for alle og enhver.

En kan ikke forvente at i en bhg. skal alle bli " sett " med de rette øynene til enhver tid, det er umulig. Likevel har du lov til å si ifra, om hva du tror er best i for ditt barn.

[siro]

Hvis du er den typen mor som altid har noe å kritisere og påpeke kan det jo hende at hun er grundig lei av deg :-) Phu! Lang setning.....

Noen foreldre er jo sånn og jeg personlig klarer de bare ikke. Jeg jobber ikke i barnehage....

Greit at din sønn trenger forutsigbarhet, men noen ganger blir det faktisk forandring på planene. Samme dagen - og det er det vanskelig og få gitt _deg_ beskjed dagen før!

Jeg tror mulignes ditt barn vil ha godt av at mor blir litt rundere i kantene...... Du høres ikke helt slik ut.... Litt sånn særbehandling får jeg følelsen av når jeg leser det du skriver.

Ja,ja, sikkert ikke mye populært dette her - men det er nå mine tanker.

Hehe..måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Ja, jeg virket nok litt sær og ikke særlig rund i kantene, men tro meg, jeg er ikke slik.

Det som irriterte meg mest, var hun svarte tilbake, noe hun alltid gjør. Alltid vet hun best ang. barneoppdragelse og alt er så enkelt.

En gang lot hun ham ligge inne i gangen i 3 timer, mens de andre lekte ute. Han ville ikke kle seg og slo seg helt vrang. Da lot hun ham ligge på gulvet i gangen og der sovnet han (i 2 timer). Går det ikke an å prøve å blidgjøre eller ta saken på en annen måte???

Men jeg er altså ikke slik som du tror...hehe.. Er egentlig kjempefornøyd med barnehagen, har hatt storebror der og lillesøster skal inn etterhvert.

mvh

[hidi]

Hvorfor tok ikke denne lederen din sønn til side og ga han en god forklaring på dette? Jeg mener du er i din fulle rett til å reagere. Barn har en tendens til å glede seg voldsomt yil kommende begivenheter, og jeg forstår godt at de blir skuffet.

På den andre siden, er det slik livet kan være, men han burde fått litt ekstra oppmerksomhet og omtanke...

Barn godtar lettere ting, når de får en rimelig forklaring. Og det er _ikke_ å skjemme bort poden.

Noen barn er svært sensible og det bør bli tatt hensyn til!

Hun høres litt "kald" ut i mine ører....

Der og da var det faktisk hennes oppgave og ta sønnen din på alvor, mener jeg!

Forsøk å fortell henne dettte på en vennlig måte.

Håper virkelig at det ordner seg for dere!

klem

[Gjest Ped.leder - innom av og til]

Du sier hun er svært pedagogisk?

Det høres ikke helt slik ut. Fordi, å være pedagog handler også om å se individet - det har hun åpenbart problemer med i din sønns tilfelle. Jeg får helt vondt inni meg når jeg leser dette. Hun virker direkte respektløs?

Jeg ville bedt om en foreldresamtale med henne og tatt opp dette, og hjelper ikke dette - gå til styrer. Det er ped.leders jobb å inkludere alle barna, vise de respekt og omsorg. Joda, visst skal de behandles som gruppe, men aller mest som individer.

Dersom det er slik at hun ikke klarte å få din sønn til å kle på seg selv, er hun jaggu en dårlig pedagog!

[Gjest også en mamma]

Her kjenner jeg meg igjen. Jeg har også et barn som har stort behov for forutsigbarhet, (ikke prematur, da), og det blir skikkelig leit de dagene vi brått får beskjed om endringer. Vi bruker månedsplanen aktivt, og forbereder barnet på "i dag skal dere på tur" eller "i dag er det bursdag". Dette er positivt for vårt barn, og blir skikkelig negativt når planen endres brått.

Vi har også opplevd at pedleder (som ikke er verken ung eller barnløs) blir "nebbete" og mener at vi må slutte å forberede barnet og at "alle barn må tåle endringer". Pedleder liker å messe om fleksible og tilpasningsdyktige barn, og mener at barn som trenger forutsigbarhet er foreldrenes "skyld" at de har blitt sånn. At det er vi som har forårsaket det med alltid å forberede.

Så for å si det sånn, jeg vet hva du går igjennom. Du er ikke den eneste, om det er noen trøst. Men jeg har dessverre ingen råd. Vi har litt for mange konflikter med barnehagen selv til at jeg har noe konstruktivt å komme med. :-(

[Gjest også en mamma]

Hehe..måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Ja, jeg virket nok litt sær og ikke særlig rund i kantene, men tro meg, jeg er ikke slik.

Det som irriterte meg mest, var hun svarte tilbake, noe hun alltid gjør. Alltid vet hun best ang. barneoppdragelse og alt er så enkelt.

En gang lot hun ham ligge inne i gangen i 3 timer, mens de andre lekte ute. Han ville ikke kle seg og slo seg helt vrang. Da lot hun ham ligge på gulvet i gangen og der sovnet han (i 2 timer). Går det ikke an å prøve å blidgjøre eller ta saken på en annen måte???

Men jeg er altså ikke slik som du tror...hehe.. Er egentlig kjempefornøyd med barnehagen, har hatt storebror der og lillesøster skal inn etterhvert.

mvh

Kjenner meg enda mer igjen... Hos oss så har vi opplevd at de f.eks. ikke greide å få barnet til å komme og sette seg ved bordet under måltidet. Så barnet fikk leke i stedet. Har også opplevd at de forteller at barnet ikke ville kle på seg og derfor går alt for tynnkledd. Mitt barn er 5 år. (Begynner nesten å lure på om det er samme barnehage. :-))

[Gjest også en mamma]

Alle er vi forskjellige, og alle trenger ulik behandling. Jeg ser problemene, men aner ikke hvordan du bær løse dine. Jeg er bare inderlig glad for at jeg har meget tilpasningsdyktige barn, på alle mulig måter, så jeg slipper alle de problemene dette medfører for en hel familie. Det eneste jeg vil si, er at vi ikke har vært overbeskyttende mot våre barn, men gitt de en mulighet til å få lov til å prøve "alt". De har bra med selvtillitt, og lar seg ikke lett vippe av pinnen, uten at dette har gått utover barnas væremåte ovenfor andre. De er ikke frekke og frempå, men ydmyke og ærlige for alle og enhver.

En kan ikke forvente at i en bhg. skal alle bli " sett " med de rette øynene til enhver tid, det er umulig. Likevel har du lov til å si ifra, om hva du tror er best i for ditt barn.

Mulig jeg feiltolker, men mellom linjene i inlegget ditt leser jeg at du mener at barn som krever forutsigbarhet er "blitt sånn" på grunn av foreldrenes beskyttelsestrang.

I såfall er jeg helt uenig med deg. Selv har jeg ett barn som krever forutsigbarhet, og ett som tar det meste på strak arm. Barna er forskjellige. Kan legge til at barnet som krever forutsigbarhet muligens vil bli utredet for ADHD.

[Gjest også en mamma]

Du er vel inne på noe når du sier hun ikke har barn selv. Det er lett å se seg blind på pedagogikk og bøker når man ikke behøver å leve med det til daglig.

Når man jobber i barnehage blir man kjent med barna på en helt annen måte enn det vi foreldre gjør. For det første kjenner de barna bare i den ene settingen. For det andre ser de på dem objektivt - det gjør jo ikke vi!!!

Jeg ville ikke gjort noe stort nummer ut av dette. Ped.leder har jo rett, han må lære seg at ting av og til skjer uten at man vet om det. Og du har rett i å beskytte ham så mye du kan - du er jo mor.

Du sier han er prematur og trenger trygghet. Alle barn trenger trygghet - prematur eller ikke. Det er mange premature som er tøffere enn toget, og som tar uforutsette ting på strak arm. Så dette at din sønn ønsker/trenger å vite om ting på forhånd har nok mer med hans personlighet å gjøre.

Du kan jo snakke litt med sønnen din i ettermiddag (eller når det passer seg) om det som skjedde i dag. Fortelle at det dessverre er slik at ting av og til blir avlyst. Det er leit, men sånn er det bare. Si at det er greit å bli lei seg, og at du alltid vil være der for å trøste hvis han trenger det.

Blander meg litt her også jeg. :-)

Jeg har en 5-åring som krever stor forutsigbarhet. Uforutsette ting er problematisk, likeså nye ting som barnet ikke kjenner.

For mitt barn gir forutsigbarhet trygghet. Og uforutsigbarhet gir utrygghet. I perioder med store omveltninger f.eks. i barnehagen så har vi et klengete og sutrete barn som ikke har det bra. Leveringen i barnehagen blir et mareritt i disse periodene, og nattesøvnen urolig.

Hvordan skal barnet "lære" at uforutsigbarhet er OK? Jeg tror ikke det uten videre er noe man lærer. Jeg tror det er ulike personligheter. Delvis tror jeg det fordi jeg selv krever forutsigbarhet. Jeg er "kontrollfrik" og må ha oversikt. Mannen min og det andre barnet er mer impulsive og tar ting på strak arm. Men 5-åringen min blir urolig og lei seg over uforutsigbarhet.

Jeg tror ikke at det er min "skyld" og jeg tror ikke jeg kunne gjort noe annerledes. Det eneste jeg har gjort er å dekke mitt barns behov for trygghet, slik alle foreldre gjør. Ingen foreldre vil stå og se på at barnet er redd eller utrygt uten å gripe inn. Men noen barn har høyere terskel for når de opplever situasjonen som utrygg. Jeg tror det beste man kan gjøre er å gi barnet den tryggheten det trenger, og la tiden gjøre sitt. Et barn som føler trygghet tør utforske, mens det utrygge barnet tør ikke. Derfor gir vi barnet den tryggheten som akkurat det barnet trenger, slik at h*n tør utforske innenfor sine egne grenser.

[Gjest grønn tulipan]

Jeg vil bare nevne at jeg har også hatt et barn som var veldig avhengig av forutsigbarhet, og vi møtte heller ikke alltid forståelse i barnehagen for dette.

Nå h*n begynt på skolen ble det en helt ny hverdag, der ble dagsplanen gjennomgått, og skrevet opp på tavla, som det første de gjorde hver dag.

Vi fikk et mye tryggere barn på bakgrunn av dette, og jeg kan ikke få fullrost læreren nok i å skape trygge barn, som elsker skolen.

Dette ble kanskje litt på siden, men jeg tror det er viktig å gi barnet den forutsigbarheten det krever for å føle seg trygg. Det går ikke å "øve" det opp ved å utsette det for situasjoner det ikke takler.

[jubalong70]

Blander meg litt her også jeg. :-)

Jeg har en 5-åring som krever stor forutsigbarhet. Uforutsette ting er problematisk, likeså nye ting som barnet ikke kjenner.

For mitt barn gir forutsigbarhet trygghet. Og uforutsigbarhet gir utrygghet. I perioder med store omveltninger f.eks. i barnehagen så har vi et klengete og sutrete barn som ikke har det bra. Leveringen i barnehagen blir et mareritt i disse periodene, og nattesøvnen urolig.

Hvordan skal barnet "lære" at uforutsigbarhet er OK? Jeg tror ikke det uten videre er noe man lærer. Jeg tror det er ulike personligheter. Delvis tror jeg det fordi jeg selv krever forutsigbarhet. Jeg er "kontrollfrik" og må ha oversikt. Mannen min og det andre barnet er mer impulsive og tar ting på strak arm. Men 5-åringen min blir urolig og lei seg over uforutsigbarhet.

Jeg tror ikke at det er min "skyld" og jeg tror ikke jeg kunne gjort noe annerledes. Det eneste jeg har gjort er å dekke mitt barns behov for trygghet, slik alle foreldre gjør. Ingen foreldre vil stå og se på at barnet er redd eller utrygt uten å gripe inn. Men noen barn har høyere terskel for når de opplever situasjonen som utrygg. Jeg tror det beste man kan gjøre er å gi barnet den tryggheten det trenger, og la tiden gjøre sitt. Et barn som føler trygghet tør utforske, mens det utrygge barnet tør ikke. Derfor gir vi barnet den tryggheten som akkurat det barnet trenger, slik at h*n tør utforske innenfor sine egne grenser.

Jeg prøvde også å få frem at det er personligheten som avgjør om man søker forutsigbarhet eller ikke - i de fleste tilfeller da.

Og selvsagt bør barnehager (og skoler) strebe etter å gi så mye forutsigbarhet som mulig. Men nå er det jo en gang slik at verden ikke bestandig er forutsigbar. Og jeg tror vi gjør våre barn en bjørnetjeneste ved å beskytte dem alt for mye.

Jeg er selv av dem som trives best når livet er forutsigbart. Og jeg gjør mitt beste for at livene til barna mine er så forutsigbare som mulig. Så jeg skjønner absolutt hva du sier.

[sammfunnskritiker]

Få satt av en samtaletid, presiser på hvilken måte du syns ditt barn trenger forutsigbarhet. Ta diskusjonen- og bli enig om "veien videre".

[PieLill]

Du er vel inne på noe når du sier hun ikke har barn selv. Det er lett å se seg blind på pedagogikk og bøker når man ikke behøver å leve med det til daglig.

Når man jobber i barnehage blir man kjent med barna på en helt annen måte enn det vi foreldre gjør. For det første kjenner de barna bare i den ene settingen. For det andre ser de på dem objektivt - det gjør jo ikke vi!!!

Jeg ville ikke gjort noe stort nummer ut av dette. Ped.leder har jo rett, han må lære seg at ting av og til skjer uten at man vet om det. Og du har rett i å beskytte ham så mye du kan - du er jo mor.

Du sier han er prematur og trenger trygghet. Alle barn trenger trygghet - prematur eller ikke. Det er mange premature som er tøffere enn toget, og som tar uforutsette ting på strak arm. Så dette at din sønn ønsker/trenger å vite om ting på forhånd har nok mer med hans personlighet å gjøre.

Du kan jo snakke litt med sønnen din i ettermiddag (eller når det passer seg) om det som skjedde i dag. Fortelle at det dessverre er slik at ting av og til blir avlyst. Det er leit, men sånn er det bare. Si at det er greit å bli lei seg, og at du alltid vil være der for å trøste hvis han trenger det.

Jeg synes ikke ped leder har særlig mye rett. Hun forsvarer bare seg selv i stedet for å beklage en feil hun har gjort. Kunne hun gitt beskjeden dagen før, burde hun gjort det.

Barn lærer å takle uforutsigbarhet ut fra vennlighet og trygghet, ikke bryskhet.

mvh

[PieLill]

Hvis du er den typen mor som altid har noe å kritisere og påpeke kan det jo hende at hun er grundig lei av deg :-) Phu! Lang setning.....

Noen foreldre er jo sånn og jeg personlig klarer de bare ikke. Jeg jobber ikke i barnehage....

Greit at din sønn trenger forutsigbarhet, men noen ganger blir det faktisk forandring på planene. Samme dagen - og det er det vanskelig og få gitt _deg_ beskjed dagen før!

Jeg tror mulignes ditt barn vil ha godt av at mor blir litt rundere i kantene...... Du høres ikke helt slik ut.... Litt sånn særbehandling får jeg følelsen av når jeg leser det du skriver.

Ja,ja, sikkert ikke mye populært dette her - men det er nå mine tanker.

Selvfølgelig skal barn ha særbehandling!

Barn er forskjellige og har ikke godt av å bli behandlet likt. Noen barn kan bli helt ødelagt av slike en-størrelse-for-andre-pedagoger.

Behandler man barna likt vil ikke det enkelte barnet føle seg sett, og med rette.

Barna har langt større behov for å bli sett enn en haug med brilliante, selvtilfredse pedagogiske teorier.

mvh

[PieLill]

Jeg får inntrykk av en ped. leder full av ureflekterte teorier og med minimal menneskelig innsikt, både i forhold til store og små mennesker.

Min teori blir at vedkommende enten må ha en oppblåst selvtillit eller kanskje mangler den.

Til sammenligning kan jeg nevne at en av våre trengte og trenger forutsigbarhet. Barnehagen ba oss om å ringe å si ifra på forhånd om vi hentet tidligere. Et glimrende forslag. ;-)

Vi ble også enige med barnehagen om en del felles fremgangsmåter for å skape størst mulig grad av forutsigbarhet for barnet. Ped.leder kom faktisk med en del praktiske forslag som vi ikke hadde kommet på selv. ;-)

Flotte greier!

Det jeg prøver å si er at du er i din fulle rett. Vi foreldre skal være brysomme på vegne av våre barn. Ped.leder har betalt for å takle det.

Vil du klare å innta en holdning av at kan-jeg-noe-for-at-jeg-har-rett i stedet for å gå under arrogansen for denne umodne ped.lederen?

Et proft svar som ville vist ped. innsikt ville vært som følger.

"Beklager, Vi glemte rett og slett å gi beskje. Nå skal vi hjelpe barnet slik at dagen blir best mulig likevel. En annen gang må vi huske å gi beskjed."

eller

"Beklager, vi visste ikke dette før i dag. Ikke rart h*n blir skuffet. Nå får vi forsøke å gjøre det beste ut av det."

Dette etterfølges av en vennlig og trøstende henvendelse til barnet.

Du er spesialist på ditt eget barn. Du skal ikke be om unnskyldning for å stå på for ditt/dine barns spesielle behov. (Behov for forutsigbarhet er forresten ikke så spesielt.)

For voksne, ikke minst barnehagepersonell, ville det vært uliddelig praktisk med superfleksible barn som tilpasset seg alle våre voksne lynner og innfall. Noen ser ut til å definere hvordan barn skal og bør være i forhold til hva som er enklest i en barnehagehverdag. Sludder og pølsevev er det!

Det er barnehagen som er konstruert, ikke barnas behov. Det er barnehagen og dets personale som skal strekke seg rundt ekvator for å tilpasse seg de ulike barnas behov, ikke omvendt.

(Selvsagt trenger barn også å strekke seg og øve seg på å tilpasse seg, men det er ikke det denne saken handler om i det hele tatt.)

Har du lest/sett "Erasmus Montanus". Denne måten å flotte seg med teorier på gir meg visse assosiasjoner.

Stå på videre med løftet hode!

mvh