Trøbbel i barnehagen....

[PieLill]

Jeg prøvde også å få frem at det er personligheten som avgjør om man søker forutsigbarhet eller ikke - i de fleste tilfeller da.

Og selvsagt bør barnehager (og skoler) strebe etter å gi så mye forutsigbarhet som mulig. Men nå er det jo en gang slik at verden ikke bestandig er forutsigbar. Og jeg tror vi gjør våre barn en bjørnetjeneste ved å beskytte dem alt for mye.

Jeg er selv av dem som trives best når livet er forutsigbart. Og jeg gjør mitt beste for at livene til barna mine er så forutsigbare som mulig. Så jeg skjønner absolutt hva du sier.

Det går selvsagt an å overbeskytte barna.

Men om de underbeskyttes, vil de ikke bli herdet, men skadet. Blir de sulteforet på noe de trenger, vil de frenetisk kunne komme til å søke etter dette.

For lite forutsigbarhet vil øke barnets behov for forutsigbarhet. Tilstrekkelig dose i det daglige vil hjelpe barnet å takle den uforutsigbarheten som måtte komme. Barnet trenger også å få aksept for de frustrasjonen h*n opplever når ting ikke blir som forventet.

Hva som er riktig balanse mellom utfordringer og trygghet for det enkelte barn, vet bare de som kjenner barnet godt.

mvh

[laban]

Mulig jeg feiltolker, men mellom linjene i inlegget ditt leser jeg at du mener at barn som krever forutsigbarhet er "blitt sånn" på grunn av foreldrenes beskyttelsestrang.

I såfall er jeg helt uenig med deg. Selv har jeg ett barn som krever forutsigbarhet, og ett som tar det meste på strak arm. Barna er forskjellige. Kan legge til at barnet som krever forutsigbarhet muligens vil bli utredet for ADHD.

Jeg har også ett barn av hver type når det gjelder dette. Ingen av dem har diagnoser, de er bare veldig forskjellige på den måten. Det var tydelig fra de var bitte små.

De er oppdradd likt, har gått i samme barnehage og det er så stor aldersforskjell på dem at forskjellen ikke kan tilskrives noen påstand om at jeg hadde mye tid til å dille med den eldste, som var rutineavhengig, og mindre til den yngste, fleksible.

Den eldste er nå 16 år og liker fremdeles ikke uventede forandringer. Hun tuller litt med det selv også - sier f.eks. at vi ikke må skifte ut møbler el.l. uten å si fra i _god_ tid.

Barnehagen taklet heldigvis særheten hennes og bebreidet ikke oss. Tror nok de ville laget ris til egen bak om de hadde forsøkt å forandre denne egenskapen. Hun fikk selvsagt ingen spesialbehandling, men de bebreidet verken henne eller oss for hva hun følte når opplegget iblant ble forandret.

Jeg kjøper heller ikke påstanden om at foreldre kan styre dette (selv om de selvsagt kan hjelpe til med å ikke gjøre det for vanskelig). Imidlertid har det vært en fordel for begge barna, å bli forklart på forhånd hva som skal skje. Det skulle vel egentlig bare mangle - man har da krav på å få vite litt om sin egen hverdag selv om man er barn.

[jubalong70]

Det går selvsagt an å overbeskytte barna.

Men om de underbeskyttes, vil de ikke bli herdet, men skadet. Blir de sulteforet på noe de trenger, vil de frenetisk kunne komme til å søke etter dette.

For lite forutsigbarhet vil øke barnets behov for forutsigbarhet. Tilstrekkelig dose i det daglige vil hjelpe barnet å takle den uforutsigbarheten som måtte komme. Barnet trenger også å få aksept for de frustrasjonen h*n opplever når ting ikke blir som forventet.

Hva som er riktig balanse mellom utfordringer og trygghet for det enkelte barn, vet bare de som kjenner barnet godt.

mvh

Helt enig med deg.

[jubalong70]

Jeg synes ikke ped leder har særlig mye rett. Hun forsvarer bare seg selv i stedet for å beklage en feil hun har gjort. Kunne hun gitt beskjeden dagen før, burde hun gjort det.

Barn lærer å takle uforutsigbarhet ut fra vennlighet og trygghet, ikke bryskhet.

mvh

Jeg er helt enig. Og det har jeg også skrevet. Barnehager og skole bør tilstrebe å gi beskjed om ting i god tid. Og selvsagt skal ped.leder ta barnet på alvor.

Og barnløse som jobber med barn har absolutt en ulempe...

[PieLill]

Jeg er helt enig. Og det har jeg også skrevet. Barnehager og skole bør tilstrebe å gi beskjed om ting i god tid. Og selvsagt skal ped.leder ta barnet på alvor.

Og barnløse som jobber med barn har absolutt en ulempe...

Jeg er blant dem som så absolutt fikk en del ahaopplevelser da jeg fikk barn selv.

;-)

Samtidig må jeg si at noen av de jeg har satt størst pris på og lært mest av i forhold til mine barn ikke har barn selv.

Noen mennesker har en nesten gudegitt evne til nyanser og innlevelse.

Vi andre trenger nok en større posjon erfaring.

;-)

mvh

[jubalong70]

Jeg er blant dem som så absolutt fikk en del ahaopplevelser da jeg fikk barn selv.

;-)

Samtidig må jeg si at noen av de jeg har satt størst pris på og lært mest av i forhold til mine barn ikke har barn selv.

Noen mennesker har en nesten gudegitt evne til nyanser og innlevelse.

Vi andre trenger nok en større posjon erfaring.

;-)

mvh

Det er sant. Det er noen som virkelig klarer å sette seg inn i andres stilling på en utrolig måte. Men de er jo i fåtall da...