Hva legger du i Vennskap?

[Gjest undrende i dag...]

Jeg og ei venninne hadde en god samtale i går, og det kom frem at vi hadde et ulikt syn på vennskap.

Er det "feil" å forvente at vennene hjelper hvis man trenger det? Eller er venner for deg noe uforpliktende, en man finner på noe kjekt med og snakker om det meste... og det stopper der...

Hva legger du i begrepet med vennskap?

[NeaNoor]

Kommer an på hvilket vennskap jeg har med vedkommende.

Med noen har jeg "møtes på café og skravle en gang i måneden"-vennskap. De er ikke personene jeg åpner meg helt for eller forventer all mulig hjelp fra.

Så er det de jeg har et godt, langt og trygt vennskap med. Noen snakker jeg med daglig, andre kan det gå månedsvis mellom hver gang. Likevel vet jeg at jeg kan kontakte dem når og om hva det måtte være, og jeg vet de stiller opp. Og det går selvsagt begge veier.

[Basf]

Har to nære venninner- de gjør jeg "alt" for, og de stiller opp for meg i tykt-og-tynt også.

Resten av vennene våres kommer litt lenger ned på "prioriteringslista", men kan vi så stiller vi f.eks. opp på flytting, maling etc etc (for med de så dreier det seg sjeldent om å stille opp følelsesmessig, hvis du skjønner?)

[Glimtipper]

Ja takk, begge deler

Noen venner snakker jeg om alt med og har behov for å snakke med nesten hver eneste dag. Disse stiller opp helt av seg selv, om det er noe jeg trenger hjelp med. Forhåpentligvis føler de det går begge veier

Andre venner ser jeg meg jevne eller ujevne mellomrom og det er mer "uforpliktende". De er der for meg, men ikke de første jeg ringer til om jeg er ute av meg eller trenger praktisk hjelp.

Man får forskjellige ting ut av forskjellige mennesker. Hovedpoenget er jo at begge parter synes relasjonen er positiv.

[Dorthe]

Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg har et annet syn på vennskap enn flere av venninnene min. De er derfor degradert til kaffevenninner og jeg spør aldri om hjelp eller forteller hvordan jeg har det.

[hidi]

Ja takk, begge deler

Noen venner snakker jeg om alt med og har behov for å snakke med nesten hver eneste dag. Disse stiller opp helt av seg selv, om det er noe jeg trenger hjelp med. Forhåpentligvis føler de det går begge veier

Andre venner ser jeg meg jevne eller ujevne mellomrom og det er mer "uforpliktende". De er der for meg, men ikke de første jeg ringer til om jeg er ute av meg eller trenger praktisk hjelp.

Man får forskjellige ting ut av forskjellige mennesker. Hovedpoenget er jo at begge parter synes relasjonen er positiv.

Er så enig, så enig med deg, Glimtipper!

Begge typer har noe å gi, men på forskjellige måter...

[Gjest Signatura]

Vennskap er helt forskjellige fra person til person, og også opp og ned i forskjellige perioder. Noen venner vil jeg forvente følelsesmessig støtte fra, noen praktisk, noen ikke noe særlig hjelp (og de kan være venner allikevel). Noen drikker man øl med og har det kjempemorsomt sammen med, noen sitter man i stive middagsselskaper og nyter god mat med, noen jobber man med osv.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det blir feil å forvente at venner hjelper en sånn generelt.

Men det bør være en selvfølge at nære venner stiller opp for hverandre når det kniper, uten at de dermed f.eks. skal være gratis flyttehjelp eller gå ærend for en.

[jubalong70]

Vennskap har jo flere grader. En virkelig god venn er der "i gode og onde dager". MEn man har jo også "solskinnsvenner", sånne som man bare har det koselig sammen med.

[Gjest undrende i dag...]

Jeg har i hvert fall oppdaget at jeg har et annet syn på vennskap enn flere av venninnene min. De er derfor degradert til kaffevenninner og jeg spør aldri om hjelp eller forteller hvordan jeg har det.

Kjenner meg såååå igjen. Eg tok "regnskapet" i går, og lurer på om eg "bare" har kaffevenninner... Trist i grunnen. Noe som er vanlig i denne moderne tiden, hvor alle er så travle med sitt, og ikke har tid til hverandre?

[Dorthe]

Kjenner meg såååå igjen. Eg tok "regnskapet" i går, og lurer på om eg "bare" har kaffevenninner... Trist i grunnen. Noe som er vanlig i denne moderne tiden, hvor alle er så travle med sitt, og ikke har tid til hverandre?

Det er kjempetrist at det er sånn. Jeg savner i grunnen noen av venninnene mine.