Blir svangerskapene verre for hver gang?

[carma]

Postet denne først på Graviditet, men kom på at det sikkert er fler som har gått gravide flere ganger her inne, så jeg poster den her også...

Neida, jeg er ikke gravid igjen :-p Helt ærlig så ga forrige svangerskap meg skrekken og jeg kan egentlig ikke forestille meg å skulle gå gravid igjen.

Første halvdel var et kvalmehelvete uten like - "morgenkvalme" my ass... jeg spydde hele dagen i 18 uker.

Etter det hadde jeg et par uker som var forholdsvis OK før bekkenløsningen ble så ille at jeg måtte begynne med krykker og så rullestol ut svangerskapet. Jeg sliter fremdeles med bekkenet nå nesten 6 mnd etter fødselen. Fødselen var jo "ingenting" i forhold til svangerskapet.

På denne tiden i fjor var alt bare helt forjævelig og det sitter så hardt at jeg nå blir kvalm når jeg ser den første snøen, de gule bladene på trærne, vinkelen på høstsola og alt annet som minner meg om denne tiden i fjor.

Jeg har jo lyst på flere barn, men har IKKE lyst til å gå gravid igjen hvis det skal bli som sist... og så sier de fleste at f.eks. bekkenløsningen blir verre for hvert svangerskap *dåne*

Er det noen her som har hatt et fint svangerskap etter et jævelig et eller er jeg dømt til et enda verre svangerskap neste gang...?

I så fall er jeg stygt redd for at snuppa blir enebarn...

[KaVa]

For meg har mine tre svangerskap vært høyst forskjellige. Varierende grad av kvalme (fre "negativ kvalme" - der jeg ikke hadde lyst på noe, til helt uteblivende kvalme) Jeg har heldigvis ikke hatt bekkenløsning i særlig grad, men bekkenlåsning i svangerskap 3.

Synes faktisk at tredje svangerskap var det letteste :-)

[kaffepiken]

For meg var bekkenløsningen mye bedre i andre svangerskap enn i det første. Jeg begynte på et bassengtreningsopplegg for gravide fra 4. mnd og ble tidlig sykmeldt.

[Gjest ikke helt det samme]

Mitt andre svangerskap var lettere både mht rygg/bekkenplager og kvalme.

Men det er mer slitsomt å være gravid og i full jobb når man har barn fra før, enn når man kan gå hjem fra jobb og bare legge seg hvis man ønsker det.

Både den gravide, ektefellen, arbeidsgiver og lege bør være obs på dette.

[hidi]

Ingen svangerskap er like! Når det er sagt, så kommer gjerne bekkenløsningsprobelmatikken igjen. Du bør ta en samtale med en som kan bekken, for å høre hva du kan gjøres for å styrke bekkenet ditt. Kanskje svaret blir negativt og da blir vel Snuppa enebarn...

Uansett må et eventuelt svangerskap forberedes grundig, for din del.

Noen opplever at svangerskap og fødsler går lettere etter det første!

Snakk med lege, jordmor og fysioterapaut!

Lykke til!

[Gjest Elextra]

Jeg var plaget med bekkenløsning i mitt første svangerskap, og tror det ble verre av at jeg ikke tok tilstrekkelig hensyn til det. I andre svangerskap var jeg mer bevisst på dette, og fikk derfor mindre vondt.

Den store forskjellen i andre svangerskap var imidlertid at jeg allerede hadde en liten å ta meg av. Dermed kunne jeg ikke hvile når jeg ønsket, og en halvannnetåring som ønsker all oppmerksomhet og som kontinuerlig hopper i fanget ditt føles ikke helt ideelt når du er svært sliten etter jobb.

[Gjest Tatjana]

Jeg har aldri hatt bekkenløsning, så det kan jeg ikke si noe om. Men jeg har tre barn, og har hatt hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) i alle tre.

Den første gangen spydde jeg døgnet rundt i seks måneder, deretter hver morgen til barnet ble født. Det var jente.

Den andre gangen spydde jeg døgnet rundt til veene satte inn. Jeg raste ned i vekt. Jeg følte selv at jeg var i ferd med å dø av uttørring og kvalme og utmattelse. Det var også jente.

Den tredje gangen spydde jeg døgnet rundt i fire måneder, så forsvant kvalmen helt. Jeg var helt frisk de siste månedene av svangerskapet. Det var gutt.

Jeg har en venninne med to barn som også har hatt hyperemesis. Hun sier det samme som jeg har erfart: Det er verre med jentesvangerskap enn med gutt. (Dette er selvsagt et altfor spinkelt grunnlag å bygge noen som helst erfaringer eller konklusjoner på. Det er vår opplevelse av det.)

Det jeg syntes var ille var den manglende forståelsen fra legene på svangerskapskontrollen. Spesielt i svangerskap nummer to. Jeg veide mindre for hver kontroll, men likevel fikk jeg ikke sykmelding. Ikke noen form for hjelp, annet enn et "oppmuntrende" klapp på skulderen og kommentaren "Svangerskap er ingen sykdom!" Vel, det var syk jeg var.

Nå sporer jeg av, beklager. Det jeg vil frem til: For meg var det verre den andre gangen enn den første. Men langt bedre den tredje gangen. I hvert fall fysisk. Så med kvalme kan det slå begge veier: Du kan bli mye verre, eller bedre.

Nå er nok ikke dette til særlig stor hjelp, men det finnes faktisk hjelp hvis du treffer den rette legen. For meg var det slik at min mor ringte sin gynekolog og fikk en hastetime til meg. Han satte meg på en medisin som heter Postafen. Det er reisesyketabletter, og det hjalp litt sånn at jeg kunne fungere sånn noenlunde.

Det du også må tenke på er at i første svangerskap har du bare deg selv å tenke på. I andre, eller påfølgende svangerskap har du også barn som du må ta hensyn til. Du må bidra med littegranne i familien, i forhold til ungene. Dette gjør deg mer sliten. Da blir også gjerne kvalmen verre.

[laban]

Jeg har aldri hatt bekkenløsning, så det kan jeg ikke si noe om. Men jeg har tre barn, og har hatt hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) i alle tre.

Den første gangen spydde jeg døgnet rundt i seks måneder, deretter hver morgen til barnet ble født. Det var jente.

Den andre gangen spydde jeg døgnet rundt til veene satte inn. Jeg raste ned i vekt. Jeg følte selv at jeg var i ferd med å dø av uttørring og kvalme og utmattelse. Det var også jente.

Den tredje gangen spydde jeg døgnet rundt i fire måneder, så forsvant kvalmen helt. Jeg var helt frisk de siste månedene av svangerskapet. Det var gutt.

Jeg har en venninne med to barn som også har hatt hyperemesis. Hun sier det samme som jeg har erfart: Det er verre med jentesvangerskap enn med gutt. (Dette er selvsagt et altfor spinkelt grunnlag å bygge noen som helst erfaringer eller konklusjoner på. Det er vår opplevelse av det.)

Det jeg syntes var ille var den manglende forståelsen fra legene på svangerskapskontrollen. Spesielt i svangerskap nummer to. Jeg veide mindre for hver kontroll, men likevel fikk jeg ikke sykmelding. Ikke noen form for hjelp, annet enn et "oppmuntrende" klapp på skulderen og kommentaren "Svangerskap er ingen sykdom!" Vel, det var syk jeg var.

Nå sporer jeg av, beklager. Det jeg vil frem til: For meg var det verre den andre gangen enn den første. Men langt bedre den tredje gangen. I hvert fall fysisk. Så med kvalme kan det slå begge veier: Du kan bli mye verre, eller bedre.

Nå er nok ikke dette til særlig stor hjelp, men det finnes faktisk hjelp hvis du treffer den rette legen. For meg var det slik at min mor ringte sin gynekolog og fikk en hastetime til meg. Han satte meg på en medisin som heter Postafen. Det er reisesyketabletter, og det hjalp litt sånn at jeg kunne fungere sånn noenlunde.

Det du også må tenke på er at i første svangerskap har du bare deg selv å tenke på. I andre, eller påfølgende svangerskap har du også barn som du må ta hensyn til. Du må bidra med littegranne i familien, i forhold til ungene. Dette gjør deg mer sliten. Da blir også gjerne kvalmen verre.

Jeg vil bare si at jeg er imponert over at du har fått tre barn!

Tviler meget sterkt på at jeg hadde gått på en tredje gang etter ditt svangerskap nr. 2.

[Gjest Tatjana]

Jeg vil bare si at jeg er imponert over at du har fått tre barn!

Tviler meget sterkt på at jeg hadde gått på en tredje gang etter ditt svangerskap nr. 2.

Jeg er tøff jeg! ;-)

Det var fælt mens det sto på, men jeg angrer slett ikke i dag da :-).

[Dorthe]

Som de andre sier så er alle svangerskap forskjellige. Siste svangerskap var jeg ikke kvalm en eneste gang, derimot la jeg på meg 35 kg for jeg holdt på å spise meg ihjel.

Jeg er nok litt betenkt ang bekkenløsning. Jeg har fått bekkenløsning to ganger etter fødselen og det var verre tre gangen enn andre gangen. Kanskje fordi jeg ble så tung. Jeg hadde i vært fall ventet til bekkenløsningen var helt bra før jeg startet på nytt

[carma]

For meg har mine tre svangerskap vært høyst forskjellige. Varierende grad av kvalme (fre "negativ kvalme" - der jeg ikke hadde lyst på noe, til helt uteblivende kvalme) Jeg har heldigvis ikke hatt bekkenløsning i særlig grad, men bekkenlåsning i svangerskap 3.

Synes faktisk at tredje svangerskap var det letteste :-)

Godt å se at det også går an... da er det jo håp :-)

[carma]

For meg var bekkenløsningen mye bedre i andre svangerskap enn i det første. Jeg begynte på et bassengtreningsopplegg for gravide fra 4. mnd og ble tidlig sykmeldt.

Jeg må nok da bedre hensyn tidligere ved et evt neste svangerskap, ja. Godt å se at noen har opplevd det som du har i alle fall :-)

[carma]

Mitt andre svangerskap var lettere både mht rygg/bekkenplager og kvalme.

Men det er mer slitsomt å være gravid og i full jobb når man har barn fra før, enn når man kan gå hjem fra jobb og bare legge seg hvis man ønsker det.

Både den gravide, ektefellen, arbeidsgiver og lege bør være obs på dette.

Takk for svar :-)

[carma]

Ingen svangerskap er like! Når det er sagt, så kommer gjerne bekkenløsningsprobelmatikken igjen. Du bør ta en samtale med en som kan bekken, for å høre hva du kan gjøres for å styrke bekkenet ditt. Kanskje svaret blir negativt og da blir vel Snuppa enebarn...

Uansett må et eventuelt svangerskap forberedes grundig, for din del.

Noen opplever at svangerskap og fødsler går lettere etter det første!

Snakk med lege, jordmor og fysioterapaut!

Lykke til!

Takk for svar :-) Blir det en neste gang så skal jeg være forberedt ang bekkenet ja!

"Uansett må et eventuelt svangerskap forberedes grundig, for din del."

Det blir det nok helt sikkert uansett, siden vi lager prøverørsbarn ;-)

[carma]

Jeg var plaget med bekkenløsning i mitt første svangerskap, og tror det ble verre av at jeg ikke tok tilstrekkelig hensyn til det. I andre svangerskap var jeg mer bevisst på dette, og fikk derfor mindre vondt.

Den store forskjellen i andre svangerskap var imidlertid at jeg allerede hadde en liten å ta meg av. Dermed kunne jeg ikke hvile når jeg ønsket, og en halvannnetåring som ønsker all oppmerksomhet og som kontinuerlig hopper i fanget ditt føles ikke helt ideelt når du er svært sliten etter jobb.

Takk for svar :-)

[carma]

Jeg har aldri hatt bekkenløsning, så det kan jeg ikke si noe om. Men jeg har tre barn, og har hatt hyperemesis (ekstrem svangerskapskvalme) i alle tre.

Den første gangen spydde jeg døgnet rundt i seks måneder, deretter hver morgen til barnet ble født. Det var jente.

Den andre gangen spydde jeg døgnet rundt til veene satte inn. Jeg raste ned i vekt. Jeg følte selv at jeg var i ferd med å dø av uttørring og kvalme og utmattelse. Det var også jente.

Den tredje gangen spydde jeg døgnet rundt i fire måneder, så forsvant kvalmen helt. Jeg var helt frisk de siste månedene av svangerskapet. Det var gutt.

Jeg har en venninne med to barn som også har hatt hyperemesis. Hun sier det samme som jeg har erfart: Det er verre med jentesvangerskap enn med gutt. (Dette er selvsagt et altfor spinkelt grunnlag å bygge noen som helst erfaringer eller konklusjoner på. Det er vår opplevelse av det.)

Det jeg syntes var ille var den manglende forståelsen fra legene på svangerskapskontrollen. Spesielt i svangerskap nummer to. Jeg veide mindre for hver kontroll, men likevel fikk jeg ikke sykmelding. Ikke noen form for hjelp, annet enn et "oppmuntrende" klapp på skulderen og kommentaren "Svangerskap er ingen sykdom!" Vel, det var syk jeg var.

Nå sporer jeg av, beklager. Det jeg vil frem til: For meg var det verre den andre gangen enn den første. Men langt bedre den tredje gangen. I hvert fall fysisk. Så med kvalme kan det slå begge veier: Du kan bli mye verre, eller bedre.

Nå er nok ikke dette til særlig stor hjelp, men det finnes faktisk hjelp hvis du treffer den rette legen. For meg var det slik at min mor ringte sin gynekolog og fikk en hastetime til meg. Han satte meg på en medisin som heter Postafen. Det er reisesyketabletter, og det hjalp litt sånn at jeg kunne fungere sånn noenlunde.

Det du også må tenke på er at i første svangerskap har du bare deg selv å tenke på. I andre, eller påfølgende svangerskap har du også barn som du må ta hensyn til. Du må bidra med littegranne i familien, i forhold til ungene. Dette gjør deg mer sliten. Da blir også gjerne kvalmen verre.

Jeg er imponert...! Takk for svar :-)

[carma]

Som de andre sier så er alle svangerskap forskjellige. Siste svangerskap var jeg ikke kvalm en eneste gang, derimot la jeg på meg 35 kg for jeg holdt på å spise meg ihjel.

Jeg er nok litt betenkt ang bekkenløsning. Jeg har fått bekkenløsning to ganger etter fødselen og det var verre tre gangen enn andre gangen. Kanskje fordi jeg ble så tung. Jeg hadde i vært fall ventet til bekkenløsningen var helt bra før jeg startet på nytt

"Jeg hadde i vært fall ventet til bekkenløsningen var helt bra før jeg startet på nytt."

Ja, erru gærn...! Her er det ingen planlegging av småsøsken på flere år! Eneste grunnen til at jeg tenker på det er at vi har tre små eskimoer i frysen på Riksen som må brukes innen 4 år, og jeg har allerede begynt å grue meg :-p

[Dorthe]

"Jeg hadde i vært fall ventet til bekkenløsningen var helt bra før jeg startet på nytt."

Ja, erru gærn...! Her er det ingen planlegging av småsøsken på flere år! Eneste grunnen til at jeg tenker på det er at vi har tre små eskimoer i frysen på Riksen som må brukes innen 4 år, og jeg har allerede begynt å grue meg :-p

Da hadde jeg ventet i det lengste. Nå vet jeg ikke om jeg egentlig sier for mye men jeg tror ikke jeg hadde så godt av det tredje svangerskapet, jeg tror jeg burde ha stått over. Altså, man angrer ikke på barna man har fått men hadde jeg ikke fått ham så hadde jeg ikke kjent ham heller. Og han er verdens fineste unge og jeg ville ikke vært ham foruten.

[carma]

Da hadde jeg ventet i det lengste. Nå vet jeg ikke om jeg egentlig sier for mye men jeg tror ikke jeg hadde så godt av det tredje svangerskapet, jeg tror jeg burde ha stått over. Altså, man angrer ikke på barna man har fått men hadde jeg ikke fått ham så hadde jeg ikke kjent ham heller. Og han er verdens fineste unge og jeg ville ikke vært ham foruten.

Forstår hva du mener.

Jeg har veldig lyst på en til med tiden og føler liksom at vi "må" prøve disse bonuseggene, da. Men det blir i så fall ikke på lenge, nei. Kan jo hende at minnene fra forrige svangerskap blir fjernere og fjernere etterhvert som tiden går og jeg glemmer hvor ille det var, da :-p

[laban]

Forstår hva du mener.

Jeg har veldig lyst på en til med tiden og føler liksom at vi "må" prøve disse bonuseggene, da. Men det blir i så fall ikke på lenge, nei. Kan jo hende at minnene fra forrige svangerskap blir fjernere og fjernere etterhvert som tiden går og jeg glemmer hvor ille det var, da :-p

Dessuten kan det hende at snuppa di kommer med sterke meninger om saken.

"Mamma, hos (lekekameratene) X og Y er de 2 barn og 2 voksne, de er en hel FAMILIE!", sa datteren min da hun var rundt 4 år...