Til dere som er hjemmeværende

[Dorthe]

Joda, det er nok fint med frukost heime, men til dagleg blir det faktisk meir stress av det, fordi det hender ikkje sjeldan at dei minste søv litt lenger og da må vi anten vekke dei tidlegare (med tilsvarande lengre tid til å få dei vakne og kledt ;-) ) eller så må vi alle stresse med frukost og ete fort-ellers-kjem-de-for-seint osv.

Da er det så mykje hyggelegare å ete saman og ta seg god tid i helgene, gjerne med noko nybakt anten det er popovers, horn, scones eller kva det no måtte vere.

Vi såg jo den tida dei var i bhg og vi av og til åt heime at det alltid drog veeeeldig ut på tid. Så for oss er stressmomentet absolutt senka ved å ikkje ete heime til vanleg, må eg nok seie.

Men dette trur eg familiane sjølv må finne ut, alt etter kor lang tid det tar å kome heimefrå dit ein skal, når ein står opp, kor lang tid ein bruker på å ete osv.

Dersom alle ungane vaknar pigge og er oppe til halv sju, er det naturlegvis ikkje noko problem å sette seg ned rundt bordet saman i ro og mak, her heller, tvert imot, da gjer vi gjerne det mens vi ventar på at papsen skal våkne av dvalen.

Jeg bare synes synd på deg som må stå opp så tidlig om morgenen. Jeg er liksom over det stadiet og det er helt ubetalelig. Men jeg har jo hatt min omgang jeg også )

Ellers så er jeg enig i at alle må gjøre det som passer dem og deres familie best. Og du vet sjøl hva du orker )

[Zarine]

Jeg bare synes synd på deg som må stå opp så tidlig om morgenen. Jeg er liksom over det stadiet og det er helt ubetalelig. Men jeg har jo hatt min omgang jeg også )

Ellers så er jeg enig i at alle må gjøre det som passer dem og deres familie best. Og du vet sjøl hva du orker )

Hihihi... eg må nok stå så tidleg opp uansett om dei *drar* tidleg eller ei ;-)

For når først storebror vaknar, så vaknar eg jo ikkje lenge etter. I tillegg til å vakne natta igjennom, da, så klart. Sånn er småbarnslivet.

Farmor (som forøvrig oppfostra 12 barn) sa heilt til ho var nærmare 90 år at "kvile kan ein gjere i grava". Nei, eg er ikkje "der", så langt ifrå, men tenker på det ein gong iblant

[Dorthe]

Hihihi... eg må nok stå så tidleg opp uansett om dei *drar* tidleg eller ei ;-)

For når først storebror vaknar, så vaknar eg jo ikkje lenge etter. I tillegg til å vakne natta igjennom, da, så klart. Sånn er småbarnslivet.

Farmor (som forøvrig oppfostra 12 barn) sa heilt til ho var nærmare 90 år at "kvile kan ein gjere i grava". Nei, eg er ikkje "der", så langt ifrå, men tenker på det ein gong iblant

Jeg har hatt unger i 24 år så jeg synes jeg fortjener å sove om morgenen nå. Men jeg lager matpakke til minstemann om kvelden, legger fram tøy og snakker med ham hver morgen selv om jeg ikke står opp.

Så det er en ting jeg virkelig nyter. Eldstemann sto opp klokka fem da han var liten så da måtte jeg opp. Og da de endelig var store nok til å klare seg selv så fikk jeg minstemann og så var det på'n igjen ) Nå skjønner jeg ikke helt at jeg orket men det er jo bare slik det er når man har unger.

[mumitrollet]

Man trenger vel ikke "gå på veggene" fordi man har høy utdannelse? Kanskje jeg er unntaket, da, som var hjemme med hver av mine tre i tre år - og storkoste meg! Gjorde husarbeid, handling, håndarbeid og lekte med barna / gikk turer og syntes det var en utrolig flott tid! Var ikke på aerobic og lignende, da jeg fikk nok trim ved husarbeid / turgåing (og det er jo gratis!). Nettopp fordi jeg har en solid utdannelse trengte jeg ikke bekymre meg så veldig om videre karriere heller... Kanskje det bare var deilig å slippe å sitte på kontoret ca 50 t / uke?

OK, den gangen var jeg ikke helt ferdig med utdannelsen (meget overraskende graviditet...), og jeg følte et veldig sterkt behov for å komme i gang med karriere/arbeidsliv. Nå er jeg etablert mht til jobb, og det er mulig jeg vil slappe litt mer av. Samtidig ville jeg ikke likt å gå hjemme i mange år, bl.a. fordi jeg hadde brukt svært mange år på utdannelsen min, utviklingen går så fort innen mitt yrke at jeg ville blitt helt "utenfor" etter kort tid, samfunnet har lagt ned store ressurser i min utdannelse, jeg vil ikke være økonomisk avhengig av andre (har ett hvor galt DET kan gå) osv.

Så, jeg ville neppe blitt hjemme særlig lenge over ordinær permisjon, nei.