Tar han skade av dette?

[Gjest maria elise]

Jeg er dessverre ikke den mest tålmodige mammaen om morgenen. Når jeg for ørtende gang har sagt til sønnen min at han må gå og kle på seg ytterklærne, men han ikke bryr seg og fortsetter med det han holder på med, hender det at jeg blir skikkelig sint og med brå bevegelser skyver sønnen min foran meg eller tar han i handa og trekker han etter meg.

Jeg blir bare så irritert når han ikke hører etter. Hvordan skal jeg få han til å slutte å somle om morgenen??

[Gjest mandolina]

Jeg arbeider aktivt for at det ikke skal bli konflikter om morgenen før barna skal av gårde, slik at de møter uthvilt og opplagt på skolen, uten å ha mammas kjefte, smelle stemme surrende i bakhodet.

Det du kan gjøre er å ta gutten din og hjelpe han på med overtøyet med en gang i stedet for å begynne å mase, da blir det hele mye koseligere.

Hilsen

[jubalong70]

Hvor gammel er han da?

[Gjest pekka]

Ta en god lang samtale med han på senga i kveld. Si at dere begge har en ting dere må forbedre. Han må love å kle seg når du sier det, du må love å ikke være kjeftesmelle. En slags konkurranse.

Dersom det går greit i en hel uke, så kan dere kanskje belønne dere med noe han synes er gøy til helgen?

Om han tar skade av det er ikke lett å si, men vi former barna våre....

[Gjest GA]

Kjenner problemet!

Jeg må ofte gå helt bort til min gutt, berøre ham fysisk (snu hodet hans mot meg el.l.) og så gi beskjeden for at det skal nå inn. En beskjed ropt fra et annet rom virker ikke like bra.

Eller jeg sier "Hallo, ***, nå må du gå ned og ta på jakke, over" da svarer han "Jada, over" Det er nemlig morsomt å leike walkie-talkie!

Vi brukte belønningssystem en periode også, og det fungerte kjempebra! Klistremerke på et ark hver gang morgenen fungerte knirkefritt.

når det er sagt, så har jeg en vanvittig somlebøtte jeg også, og jeg sprekker gjerne annenhver morgen. Ikke hjelper det at vi er notoriske b-mennesker alle sammen og er treige ut av senga også. Så det er noe med teori og praksis :-)

[Gjest AveM]

Jeg kjenner til det med somling og beskjeder som ikke når helt inn. Hvis han ikke er så stor kan du si at han må komme slik at du får hjelpe han med klærne. Jeg hjalp sønnen min med påkledning om morgenen ut hele 1. klasse, kanskje litt hjelp med yttertøyet i 2. klasse også. Det høres sikkert dillete ut, men det bevarte en god stemning her, framfor at jeg måtte mase og mase. Hvis jeg lot han styre på selv kunne han finne på å legge seg på gulvet og drømme seg helt bort.

Nå går han i 3. klasse og greier det meste selv. Noen trenger mer tid enn andre på å klare slike oppgaver selv.

[laban]

Ta tiden på ham (bruk klokka eller tell sekundene sånn ca.). Lag et enkelt skjema og gjør litt utav måneds- og / eller ukesrekorden (klistremerke eller noe sånt).

Ikke få det til å høres ut som et problem, bare si muntert at nå skal du teste om han klarer å få på seg alt innen X minutter, og ta tiden.

[Gjest abrahamsen]

Om han tar skade av det? Nei, ikke uten at du tar altfor hardt i ham.

Men prøv å lage faste rutiner slik at han vet hva som skjer når.

[kaffepiken]

Dette høres kjent ut..

6-åringen kan bruke 20 minutter på å få på seg klærne - altså bare de vanlige inneklærne..

Jeg har svelget en kamel og lar dem se TV mens de spiser. Men til gjengjeld skal klærne ha kommet på innen et gitt klokkeslett - hvis ikke blir det ikke tid til TV. Det pleier å funke.

Når ytterklærne skal på pleier jeg (hvis det er nødvendig) å ta tak i ham og følge ham ut på gangen, så står jeg der hele tiden mens ytterklærne kles på. Hvis ikke blir det bare vimsing og somling ;o)

[PieLill]

Lyset på, men ingen hjemme...

Det kan hende at han er så i sin egen verden at han rett og slett ikke oppfatter det du sier eller glemmer det etter 3 sekunder fordi han skal bare.

Ofte hjelper det å fysisk geleide ungene til det de trenger og gjøre. Ta i dem når man snakker med dem. Påminne dem om hva som er neste plagg og andre ting man ofte ikke føler man har tid til om morgenen...

Mange ganger når jeg eksploderer må jeg innse at jeg har vært alt for optimistisk i forhold til hva jeg skulle få utrettet selv mens ungene skulle styre nødvenige morgengjøremål selv. De er alt for flinke til å distrahere både seg selv og hverandre til at jeg kan forvente at ting skjer uten min nitidige oppfølging.

Skal jeg unngå kjefting må jeg rett og stå opp tidsnok til at jeg har tid å følge dem opp tilstrekkelig....

mvh

[Gjest efoll]

Handler dette om oss?!

I hvert fall har vi dette hjemme HVER morgen, hos oss også.

I dag (ja, vi måtte tidlig ut til tross for lørdag pga noen bilreparasjoner) hva tålmodigheten min slutt med 7 åringen min. Det ble ikke hyggelig. Jeg tenkte på akkurat det der du tar, tar hun skade av det?

Jenta mi er SUPERTREIG med å gjøre seg ferdig, og skolen klager også på dette. Men hva gjør vi? Jo mer jeg maser, jo værre blir det.

De tar nok ingen skade, men ærlig talt: vi må lære dem å skynde seg bittelitt....

[Gjest Men jeg vet ikke hvordan man løser det]

Handler dette om oss?!

I hvert fall har vi dette hjemme HVER morgen, hos oss også.

I dag (ja, vi måtte tidlig ut til tross for lørdag pga noen bilreparasjoner) hva tålmodigheten min slutt med 7 åringen min. Det ble ikke hyggelig. Jeg tenkte på akkurat det der du tar, tar hun skade av det?

Jenta mi er SUPERTREIG med å gjøre seg ferdig, og skolen klager også på dette. Men hva gjør vi? Jo mer jeg maser, jo værre blir det.

De tar nok ingen skade, men ærlig talt: vi må lære dem å skynde seg bittelitt....

Enig med deg. Dess større de blir, dess mer forventes det også på skolen at de selv skal ta ansvar for tempo i garderoben etc.

[sammfunnskritiker]

Jeg er absolutt ikke tålmodig. Men en fin egenskap jeg har, er å skryte til barna mine!

Ofte sier jeg; du er alltid så blid så tidlig på morgenen, du er så rask til å kle på. flott at du børster håret, i dag var du før mamma og pappa osv osv osv...

Det er en ting jeg ikke får gjort så mye med, det er dette "trøtthetssyndromet" i de 15 minuttene etter at de har våknet....

Skulle barna begynne å somle, freser jeg på med noen positive tilbakemeldinger på ett eller annet som barnet gjlr bra- så snur trenden til somling...og vi går ut som vanlig folk, uten en stresset og sint mamma og pappa...