Samboer ens nærmeste pårørende?

[kaffepiken]

"Jeg har hatt samboer det siste halve året, og nå har vi akkurat funnet ut at vi er gravide".

Kan du vennligst opplyse meg om hvordan han har klart å bli gravid?

La nå folk få formulere seg som de vil da! Snakk om flisespikking!

*Himler med øynene*

[sirinord]

Tror du ikke samboeren din vil være i stand til åvarsle moren din slik at hun evt kan varsle andre?

Jeg veit ikke om jeg hadde fått barn med som jeg ikke kunne tiltro såpass til.

Min mor har kjent meg i over tredve år, hun vet hva jeg reagerte allergisk mot som 5-åring og hva jeg ble utredet for på ungdomsskolen. Hun vet hvilke plager jeg har og har hatt, og kan bidra med hele den medisinske livshistorien min til en lege, noe som vil lette behandlingen.

Hvis jeg skal gå gjennom alle slike kjedelige og sannsynligvis unødvendige detaljer med min samboer, tror jeg han kommer til å sovne innen 5 minutter. Jeg har kjent han i 2 år, og vært frisk hele den tiden, så han vil nok ikke kunne bidra med noe viktig.

Som jeg skrev, stoler jeg fullt og helt på samboeren min. Men jeg KJENNER han godt. Hvis noe skjer med meg, tror jeg han kommer til å være for panikkslagen til å kunne varsle noen som helst. Og jeg vil at han skal få slippe ansvaret.

Men for alt jeg vet, vil prioriteringene mine bli snudd når vi blir en familie..?

Nå har jeg svart på hvordan jeg tenker. Istedet for å kritisere meg, kan du kanskje tenke at vi er forskjellige og det er greit?

[jubalong70]

Jeg ville har ført opp samboer som førstevalg. Og så mor som andrevalg.

[Gjest Ulvinnen]

Når jeg giftet meg, så begynte jeg å føre opp min mann som nærmeste pårørende i stedet for mine foreldre.

Jeg skjønner jo at en samboer i praksis blir nærmeste pårørende. Men det er vel ikke riktig juridisk? Det er vel noen jurister her som vet det?

[simane]

I personalopplysningene på jobben står jeg oppført som samboer (og hans navn og tlf) men moren min står som nærmeste pårørende.

Nå som vi har fått barn vil jeg vel egentlig føle at samboeren min er min nærmeste pårørende og jeg skal prøve å endre det. Men juridisk er det ikke riktig for han har ikke forsørgelsesplikt ovenfor meg så lenge vi ikke er gift.

[mumitrollet]

I personalopplysningene på jobben står jeg oppført som samboer (og hans navn og tlf) men moren min står som nærmeste pårørende.

Nå som vi har fått barn vil jeg vel egentlig føle at samboeren min er min nærmeste pårørende og jeg skal prøve å endre det. Men juridisk er det ikke riktig for han har ikke forsørgelsesplikt ovenfor meg så lenge vi ikke er gift.

Har moen din forsørgelsesplikt for deg, da?

[Tonette]

Du fører opp den personen som du vil skal få beskjed først dersom noe skjer.

For meg er det naturlig å føre opp min mann, og dersom det skal føres opp de 2 nærmeste pårørende, fører jeg opp min mor i tillegg.

[asterix]

I personalopplysningene på jobben står jeg oppført som samboer (og hans navn og tlf) men moren min står som nærmeste pårørende.

Nå som vi har fått barn vil jeg vel egentlig føle at samboeren min er min nærmeste pårørende og jeg skal prøve å endre det. Men juridisk er det ikke riktig for han har ikke forsørgelsesplikt ovenfor meg så lenge vi ikke er gift.

"Men juridisk er det ikke riktig for han har ikke forsørgelsesplikt ovenfor meg så lenge vi ikke er gift."

"Nærmeste pårørende" har da ingenting med forsørgelsesplikt å gjøre.

[Gemini]

I personalopplysningene på jobben står jeg oppført som samboer (og hans navn og tlf) men moren min står som nærmeste pårørende.

Nå som vi har fått barn vil jeg vel egentlig føle at samboeren min er min nærmeste pårørende og jeg skal prøve å endre det. Men juridisk er det ikke riktig for han har ikke forsørgelsesplikt ovenfor meg så lenge vi ikke er gift.

Moren din har heller ingen forsørgelsesplikt ovenfor deg. Og som asterix skriver, så er det jo ingen forbindelse mellom nærmeste pårørende og forsørgelsesplikt.

[Gjest midia]

Jeg har samboer og min mor som nærmeste pårørende.

Det å ha samboer som nærmeste går vel litt etter om hvor lenge dere har vært samboere og om dere har barn sammen osv..

[Icora Panter]

Jeg har min far og samboer. De to er de nærmeste pårørende. søsken får gjerne vite igjennom far.

[Melissa]

Jeg hadde mannen som nærmeste pårørende også før vi giftet oss. Som nummer to har jeg faren min siden han jobber på sykehuset her.

[Rhea Silvia]

Min mor har kjent meg i over tredve år, hun vet hva jeg reagerte allergisk mot som 5-åring og hva jeg ble utredet for på ungdomsskolen. Hun vet hvilke plager jeg har og har hatt, og kan bidra med hele den medisinske livshistorien min til en lege, noe som vil lette behandlingen.

Hvis jeg skal gå gjennom alle slike kjedelige og sannsynligvis unødvendige detaljer med min samboer, tror jeg han kommer til å sovne innen 5 minutter. Jeg har kjent han i 2 år, og vært frisk hele den tiden, så han vil nok ikke kunne bidra med noe viktig.

Som jeg skrev, stoler jeg fullt og helt på samboeren min. Men jeg KJENNER han godt. Hvis noe skjer med meg, tror jeg han kommer til å være for panikkslagen til å kunne varsle noen som helst. Og jeg vil at han skal få slippe ansvaret.

Men for alt jeg vet, vil prioriteringene mine bli snudd når vi blir en familie..?

Nå har jeg svart på hvordan jeg tenker. Istedet for å kritisere meg, kan du kanskje tenke at vi er forskjellige og det er greit?

Jeg kritiserer ikke, er bare forundret og det er jeg fremdeles. Sorry altså.

Men nå du skal føde hans barn, hvordan kan din "medisinske historie" være kjedelig for han? En gang må han kanskje overta dette ansvaret fra din mor,engang må han trolig vite.

Den dangen vi flyttet sammen ( ikke så lenge etter vi møttes) visste vi stort sett det som var å vite om hverandre, også de mer eller mindre medisinke realiteter.En god del av dette var viktig når barnet vårt skulle fødes. En opplevelse jeg foretrakk å dele med min samboer og ikke min mor.

Ja vi er forskjellige, jeg føler nesten for å si heldigvis.