Deilig å være alene...

[Solsikkefrø]

For en tid tilbake dro min kjære i militæret. Nå er han ofte hjmom i helgene, og jeg merker at det er jommen ikke så kjipt å være alenemamma likevel...

Han kommer hjem og forventer at jeg skal gjøre alt for ham. Og jeg? ja, jeg vasker tøyet hans, lager mat til ham hele helgen, tar meg av det aller meste av babystell og legging av baby, Tørker opp etter ham når han har laget flom inne på badegolvet etter dusjen.... osv... og jeg blir trist og lei fordi jeg må bruke tiden på å gå rundt å ta opp all dritten etter ham, fordi at jeg VET han ikke kommer til å gjøre det uansett hvor mye jeg maser. Og attpåtil blir han sur og lager krangler fordi han mener jeg aldri kan sitte i ro og se på alle filmene han har kjøpt/leid.

Jeg prøvde en helg å la være å rydde noe i det hele tatt, men det endte såklart med at han dro tilbake til leiren på søndagen, og lot meg stå igjen med en hel dags arbeid foran meg. Jeg er ikke så heldig å ha noen til å passe babyen så lenge mens jeg rydder opp etter min samboer...

På søndagene når han drar, er det jo såklart litt trist, men allerede dagen etter er alt bare en fyd. Ingen krangling. Jeg slipper å rydde etter alt griset hans. Og det er deilig at han ikke er her og bråker om kveldene, for han tar ikke hensyn til at babyen sover, og gjør masse brå lyder som å kaste dvd'covre på bordet så det smeller og lignende. Babyen sover bedre når pappaen er utenbys... jeg også...

Det er så deilig og fredelig når han ikke er hjemme... hva tyder dette på egentlig...?

[Gjest Tror jeg]

Du har begynt å trives også i eget selskap, og er tryggere?

[Åsemor]

Det tyder rett og slett på at han er for ung og umoden til å være pappa og samboer. Du kan jo håpe og be om at det endrer seg...

[meg__123!]

syns nå han kunne ha tatt seg av babyen når han først er hjemme.. det hadde jeg forlangt hvertfall.

[Lillemus]

Det tyder på at de her inne som tidligere har sagt at du har to barn, ett lite og ett stort har hatt helt rett...

Herregud - hvem tørker opp vannet på badegulvet etter en voksen mann!? Skjerp deg, Solsikkefrø! Det der kommer aldri til å endre seg med mindre du setter foten ned NÅ!

[Gjest dina2]

Det tyder på at du har en veldig egoistisk og umoden samboer, skjønner godt at du trives best alene.

[zupernova]

Gjør dere ikke ting sammen? Jeg er på samme alder som deg(kanskje noen år eldre) og er samboer med en på samme alder. Vi lage mat sammen, vasker, deler på klesvask, oppvaskmaskinrydding, å bytte på seng, handle og så videre..jeg kunne ikke tenkt meg å bo sammen med en som forlangte at jeg alltid skulle rydde og være den som holdt orden, er travelt opptatt med studier og jobb(det er forøvrig sambo også), så det hadde ikke gått..du er jo spedbarnsmamma, og det er da fulltidsjobb det også..synes han tar lite hensyn til deg og dine behov, ikke noe rart at du synes det er godt å være alene med babyen..vet ikke om dette var til noe hjelp, bare mine egne erfaringer og tanker egentlig..

[Solsikkefrø]

Det tyder på at de her inne som tidligere har sagt at du har to barn, ett lite og ett stort har hatt helt rett...

Herregud - hvem tørker opp vannet på badegulvet etter en voksen mann!? Skjerp deg, Solsikkefrø! Det der kommer aldri til å endre seg med mindre du setter foten ned NÅ!

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

[Lillemus]

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

Du er ikke sur og grinete, det er han som er vanvittig umoden, bortskjemt og lat! Aldri i verden om jeg hadde giddet tørke opp etter ham på badet - det hadde ikke falt meg inn engang!

[Piraye]

Dette tyder på at du har en egoist til samboer som sannsynligvis ikke er gammel nok til å være pappa og samboer.

Om han bare er interessert i dine "mammatjenester", så send han hjem til mora og fortell at han er ikke ferdig oppdratt enda og at han kan leveres på døra når så er skjedd.

[zupernova]

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

Du er ikke sur og grinete, og du skal ikke tåle såpass..det er han som bør ta seg sammen og innse at han er samboer og far og ta det ansvaret det er alvorlig..er litt usikker på hva som er best å gjøre jeg, ettersom du har mast og mast uten at det hjelper(og det at moren hans støtter ham er jo bare helt ufattelig..da ser man hvorfor han har blitt så bortskjemt i alle fall..). Kanskje du kunne skrive ned litt tanker og følelser, prøve å ta en skikkelig alvorsprat med ham og forklare hvor mye jobb det er med hus og barn..vet egentlig ikke, skulle virkelig ønske jeg hadde noen skikkelig gode råd til deg.. *klem*

[Gyda]

Det tyder først og fremst på at typen din ikke er voksen og ansvarsbevisst.

Tenk å være borte fra samboer og baby hele uka og så interessere seg så lite i dem når han er hjemme.

Hvis du ikke greier å ta en samtale med ham nå, så fort som mulig, der han forstår og tar konsekvensen av hva han har å forholde seg til, så tror jeg du må begynne å tenke på hvordan livet ditt vil være helt uten ham. (Du skriver jo selv at det er så deilig og fredelig uten ham. Betyr det at du ikke savner ham noe særlig når han er borte heller?)

[Gemini]

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

IKKE rydd etter ham, ikke gjør alt for ham, og ikke mas på at han skal gjøre ditt og datt. Gjør han det ikke, vel så blir det hans problem.

Det er den eneste måten slike store barn kan lære.

Mas blir det bare ufred av, og en enda mer trassig og vrang stor unge.

[Gregga]

Vet du hva? Jeg synes det er bra du har kommet over det vonde savnet du hadde til å begynne med når han var borte. Veldig bra!!

Men når det er sagt, synes jeg du får stramme han opp skikkelig..

Så behagelig for han å komme hjem til en kjæreste som gjør alt da gitt.

Bortskjemt guttunge høres han ut som. Du er vel ikke hushjelpa hans heller?

[Gregga]

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

Det er vel ikke bare han som skal kose seg de helgene han er hjemme vel?

Nei, sett ned foten. Han får ordne og rydde opp etter seg sjøl, og ikke minst ta i et tak med babyen. Det er da vel vitterlig hans barn også?

[Mista nikket]

Har sett en type skilt noen steder. Kanskje du kan lage et på PC med teksten :Rydd opp etter deg. Mamman din jobber ikke her.

[keinstein]

Det tyder på at din kjære er et stort barn. Han er ikke en voksen mann.

[Gjest toya-1]

Er han ikke interessert i å kose/stelle med babyen i det hele tatt? Ærlig talt, da er han ikke noe å samle på. Det er jo tross alt hans eget barn.

[Gjest Calóni]

Har sett en type skilt noen steder. Kanskje du kan lage et på PC med teksten :Rydd opp etter deg. Mamman din jobber ikke her.

"Rydd opp etter deg. Mamman din jobber ikke her."

Hjelper jo ikke det, så lenge Solsikkefrø jobber der

[Gjest girl with no name]

At du gjør ris til egen bak ved å fortsette slik. Er det far til barnet? Hvis ikke så gjør det slutt. Herregud, det sier seg selv npr du har det bedre alene. Enten finner du deg en mann å bo med som tar sin tørn, eller så har du det som du har oppdaget bedre alene. Kan jo ha en elsker allikevel nå og da!