Deilig å være alene...

[Gjest girl with no name]

Huff jah... men jeg føler meg så bitchy når jeg bare må mase og klage når han komer hjem... tenker liksom at han skal få lov å kose seg litt. Han sier nemlig at han gleder seg til å komme hjem for da skal han slappe av...

Han gjør aldri NOE stell av baby eller husarbeid hvis ikke jeg har maset på ham i noen timer eller dager... syns det er forferdelig slitsommt...

Dessuten husker jeg at jeg var helt desperat etter hjelp da sønen vår var 2 mnd. da var jeg så utslitt på grunn av stell og husarbeid... det hjalp ikke uansett hvor mye jeg maset på ham, for han "glemte" alltid ut hva han skulle hjelpe til med... så jeg snakket med hans mor og spurte om ikke hun kunne ta et alvorsord med ham... det angrer jeg på. Ikke bare fordi jeg ikke er interressert i at hun skal blande seg inni vårt liv, men også fordi hun selvfølgelig holdt med sønnen sin da jeg spurte om et desperat råd fra henne. Hun mente jeg måtte slutte å mase på ham, og at jeg nok klarte å gjøre dette i et par uker til siden han likevel skulle reise i militæret... *sukk*... så jeg føler det er JEG som bare er sur og grinete og burde tåle såpass (((

Så, det ER faren til barnet altså. Det gjør det jo litt vanskeligere. Men han har tydeligvis fått en noe spesiell oppdragelse, og da skal det mye til at han endrer seg. Det er bedre å være alenemor enn å bo sammen med barnets far når han er så lite ansvarsbevisst. Kan jo ikke gavne barnet heller på sikt hvis du blir utslitt og ulykkelig. Bor du alene, får du barnefri noen helger npr han må ha barnet, og du har mulighet til å treffe en fin mann som kan hjelpe og støtte og være glad i både deg og barnet.

[Mista nikket]

"Rydd opp etter deg. Mamman din jobber ikke her."

Hjelper jo ikke det, så lenge Solsikkefrø jobber der

Kanskje han kan forstå noe. Forhåpentligvis tenker han ikke på solsikkefrø som mamma :-)

[MsSophie]

Det tyder hvertfall på at du for bare kort tid siden satt og grein helt uten grunn.