Spm om dåp

[Gjest BareAnna]

Har blitt bedt om å være fadder til en barndomsvenns førstefødde barn. Har selvfølgelig takket ja. Men lurer bare på om det er noen som sier nei til å være fadder? og evt på hvilket grunnlag?

Er det nå "forventet" at jeg skal be min barndomsvenn være fadder til mitt førstefødde barn? Tror muligens at vedkommende kan bli fornærmet om jeg ikke gjør det (jeg har ingen planer om å få barn med det første da...)

[Dorthe]

Jeg har takket nei to ganger til å være fadder. Grunnen var at jeg ikke kunne stå der ved dåpefonten og love å passe på at ungen skulle få en kristen oppdragelse.

Jeg har da såpass oppdragelse at jeg ikke juger i kirken. Det ble overhode ikke tatt ille opp av foreldrene.

[Velouria]

Man kan ikke forvente at man skal bli spurt tilbake det er latterlig, d får hun bare bli så fornærmet hun vil mener jeg.

Jeg har takket nei til å være fadder, jeg er ikke medlem i statskirken og, som Dorthe sier, godt nok oppdratt til å ikke lyve i kirken.

[jubalong70]

Jeg har ikke følt det på den måten.

Jeg ble spurt om å være fadder til en venninnes første barn. Dette var før jeg selv fikk barn.

JEg takket selvsagt ja. Jeg ser på det som en stor ære.

Men jeg har ikke bedt henne være fadder til mine barn.

[Gjest ikke nick i dag]

Jeg vet det finnes noen som ikke sier nei til å være fadder selvom de egentlig burde ha sagt nei. Jeg mener det er en stor ære å bli spurt om å være fadder, og da må man svare utfra det man ønsker. Ønsker man ikke å være fadder så la det heller være og si nei.

Vi har 2 faddere til vår sønn som ikke engang møtte opp i dåpen. Det var bare tilfeldig at jeg fikk vite at de ikke kom, for de gadd ikke selv å si ifra at de ikke kom. Jeg ringte de på kvelden for å avtale litt om neste dag, og da fikk jeg vite at nei de kommer ikke. Og en liten stund etter dåpen gadd vi ikke ha mere kontakt med de. Sånne folk gidder jeg ikke ha noen kontakt med. Så for meg er de ikke faddere, men jeg kan dessverre ikke få strøket dem av fadderlista heller. Har spurt kirkekontoret om det, men det blir stående der for alltid.

[Gjest abrahamsen]

Jeg har takket nei to ganger til å være fadder. Grunnen var at jeg ikke kunne stå der ved dåpefonten og love å passe på at ungen skulle få en kristen oppdragelse.

Jeg har da såpass oppdragelse at jeg ikke juger i kirken. Det ble overhode ikke tatt ille opp av foreldrene.

Slikt står det respekt av Dorthe. Jeg liker deg jeg:o)

[Helmi]

Jeg har opplevd én gang at de jeg spurte om å være faddere, takket nei. Og det synes jeg var mye greiere enn at de hadde stilt opp på noe de ikke tror på/kan stå for. Setter stor pris på slik ærlighet, selv om jeg syntes det var leit at de ikke ville.

[Dorthe]

Slikt står det respekt av Dorthe. Jeg liker deg jeg:o)

Jeg liker deg også )

[....AV]

Jeg har takket nei til å være fadder, jeg er ikke kristen og vil ikke love noe jeg ikke har tenkt å holde.

[Gjest Elextra]

Jeg vet det finnes noen som ikke sier nei til å være fadder selvom de egentlig burde ha sagt nei. Jeg mener det er en stor ære å bli spurt om å være fadder, og da må man svare utfra det man ønsker. Ønsker man ikke å være fadder så la det heller være og si nei.

Vi har 2 faddere til vår sønn som ikke engang møtte opp i dåpen. Det var bare tilfeldig at jeg fikk vite at de ikke kom, for de gadd ikke selv å si ifra at de ikke kom. Jeg ringte de på kvelden for å avtale litt om neste dag, og da fikk jeg vite at nei de kommer ikke. Og en liten stund etter dåpen gadd vi ikke ha mere kontakt med de. Sånne folk gidder jeg ikke ha noen kontakt med. Så for meg er de ikke faddere, men jeg kan dessverre ikke få strøket dem av fadderlista heller. Har spurt kirkekontoret om det, men det blir stående der for alltid.

Spørsmålet blir jo hvorfor dere overhodet ba dem om å være faddere.

[Gjest Elextra]

Er det en nær venn eller venninne som spør, ville jeg nok sagt ja uansett.

Er det en litt fjernere, ville jeg antakelig sagt nei.

[asterix]

Jeg er ateist og står derfor naturlig nok ikke i statskirka og ville selvfølgelig sagt nei om jeg ble spurt, men siden alle vet dette, så slipper jeg bli spurt. ;-)

[Ulrikke]

Jeg har takket nei.

Er døpt og konfirmert, men senere utmeldt av statskirken og har overhodet ingen tro. Det føltes feil for meg å stå ved døpefonten og love noe sånt.

Da min datter ble født, ville pappa'n hennes gjerne at hun skulle døpes. Han har en slags barnetro. Det var ikke noe problem for meg å la ham døpe henne, og jeg var med - men jeg syntes IKKE noe om å stå ved døpefonten og høre hva presten sa, det skal jeg innrømme. Sa til meg selv at det skader jo ingen å få litt vann i hodet

Å skulle være fadder med et sånt utgangspunkt blir helt feil for meg, og heldigvis ble de som spurte glade for at jeg var ærlig!

[Linnea78]

Tror at de som skal være fadder må være medlem i statskirka.

[nafse]

Tror at de som skal være fadder må være medlem i statskirka.

Nei, det trenger de ikke. Iallefall ikke her jeg bor. Vi har én fadder som ikke er medlem. Vedkommende sier jo ja til å la barne voksne opp i kristen tro (ikke seg selv), samt være "verge" ved feks foreldres død (er det ikke det da?)

[joppa]

Nei, det trenger de ikke. Iallefall ikke her jeg bor. Vi har én fadder som ikke er medlem. Vedkommende sier jo ja til å la barne voksne opp i kristen tro (ikke seg selv), samt være "verge" ved feks foreldres død (er det ikke det da?)

Det eneste man lover som fadder er å hjelpe foreldrene med den kristne oppdragelsen.

Det eneste som kreves for å være fadder rent formelt er at man ikke er medlem i et kikkesamfunn som forkaster barnedåpen (altså som anser barnedåp for å være "ikke gyldig").

[Gemini]

Nei, det trenger de ikke. Iallefall ikke her jeg bor. Vi har én fadder som ikke er medlem. Vedkommende sier jo ja til å la barne voksne opp i kristen tro (ikke seg selv), samt være "verge" ved feks foreldres død (er det ikke det da?)

Dette med å være verge ved foreldres død er en misforståelse. Det var kanskje slik for en del titalls år siden, men det er overhodet ingen slike forpliktelser i dag.

En fadder skal bistå foreldrene med å sørge for at barnet vokser opp i den kristne tro, fx ta med barnet til gudstjeneste, gi bort barnebibel osv.

http://www.kirken.no/bakgrunn/fadder.cfm

[Gjest ikke nick i dag]

Spørsmålet blir jo hvorfor dere overhodet ba dem om å være faddere.

Fordi vi var venner, og hadde lyst til å ha de som faddere. Men jeg hadde aldri i verden forventet den oppførselen som de har hatt i ettertid. Hadde de ikke lyst til å være faddere kunne de vel bare takket nei. Jeg angrer veldig på at disse ble spurt om å være faddere, men det får jeg ikke gjort om igjen. Men for meg så er de ikke faddere, når de ikke engang gadd å stille i barnedåpen og heller ikke gadd å si ifra selv. Det synes jeg er en dårlig og merkelig oppførsel av voksne folk.

[Mrs. Wallace]

Jeg vet det finnes noen som ikke sier nei til å være fadder selvom de egentlig burde ha sagt nei. Jeg mener det er en stor ære å bli spurt om å være fadder, og da må man svare utfra det man ønsker. Ønsker man ikke å være fadder så la det heller være og si nei.

Vi har 2 faddere til vår sønn som ikke engang møtte opp i dåpen. Det var bare tilfeldig at jeg fikk vite at de ikke kom, for de gadd ikke selv å si ifra at de ikke kom. Jeg ringte de på kvelden for å avtale litt om neste dag, og da fikk jeg vite at nei de kommer ikke. Og en liten stund etter dåpen gadd vi ikke ha mere kontakt med de. Sånne folk gidder jeg ikke ha noen kontakt med. Så for meg er de ikke faddere, men jeg kan dessverre ikke få strøket dem av fadderlista heller. Har spurt kirkekontoret om det, men det blir stående der for alltid.

Jeg kjenner noen som har fått strøket en fadder i etterkant. Så det er ikke noen regel, men det avhenger kanskje litt av det enkelte kontors velvilje.

[Mrs. Wallace]

Tror at de som skal være fadder må være medlem i statskirka.

Nei, det er ikke noe krav å være medlem av statskirken.

Men en fadder kan ikke være medlem av et trossamfunn som forkaster barnedåpen.