Har du noen gang drevet selvskading ved å rispe/skjære deg på armene?

[Gjest elnamon]

Veninnen min gjorde dette i ungdomstiden. Hun hadde ikke noen nevneverdige problemer, så jeg lurer på hvorfor?

[Glimtipper]

Det er mange grunner til selvskading og det er et komplisert problem. Noen gjør det for oppmerksomhet, altså for at andre skal se at de har det vondt. Andre gjør det fordi de har sinne de ikke får utløp for og retter det mot seg selv. Et søk på psykiatri-forumet vil beskrive dette bedre enn jeg kan.

Forøvrig synes jeg ikke du skal anta at venninnen din ikke hadde problemer. Uansett hvor mote selvskading har blitt (eller var en stund), så tror jeg ikke dette er noe sunne ungdommer gjør for moro skyld.

[Gjest heffalumpen]

Jeg kunne aldri funnet på noe sånt. Jeg vet seff ikke hvoff venninna di gjorde det.

Men jeg kjenner en som har fortalt meg om sammenhengen.

H*n fortalte at den indre smerten er så stor (følelsesmessig) at det letter, og forflytter fokus, hvis man får den ytre smerten. Derfor gjør de det. Noen gjør det kanskje også for å merke seg selv. Det vet jeg ikke noe om. Har sett ei jente som gjorde det, som måtte leve med arrene resten av livet.

[Gjest elnamon]

Det er mange grunner til selvskading og det er et komplisert problem. Noen gjør det for oppmerksomhet, altså for at andre skal se at de har det vondt. Andre gjør det fordi de har sinne de ikke får utløp for og retter det mot seg selv. Et søk på psykiatri-forumet vil beskrive dette bedre enn jeg kan.

Forøvrig synes jeg ikke du skal anta at venninnen din ikke hadde problemer. Uansett hvor mote selvskading har blitt (eller var en stund), så tror jeg ikke dette er noe sunne ungdommer gjør for moro skyld.

Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne. Hun vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun skadet seg til blods, og det var mest navn hun skjærte inn i huden. Hun er i dag 40 år, og har selvfølgelig arrene med seg.

[Gjest pittpottnøtt]

Ja,-jeg gjorde det en periode.

Jeg gjorde det skjult,-sånn at ingen kunne se det...

Det var for å "overskygge" det vonde jeg bar på inni meg..

Jo,-det hjalp der og da for smertene ble "flyttet" ei stund...

[Gjest heffalumpen]

Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne. Hun vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun skadet seg til blods, og det var mest navn hun skjærte inn i huden. Hun er i dag 40 år, og har selvfølgelig arrene med seg.

Ikke alle identifiserer sin indre smerte. Hun kan ha vært i en gjeng der det var 'in'. Eller hatt et indre trøkk som drev henne til den typen pussig tidsfordriv. se ellers hva jeg har skrevet andre steder i tråden.

[Gjest mayybe]

Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne. Hun vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun skadet seg til blods, og det var mest navn hun skjærte inn i huden. Hun er i dag 40 år, og har selvfølgelig arrene med seg.

kan være at en i førbevisstheten har det vanskelig, men ikke greier sette fingern på det, og bare skjærer seg for å få sår og arr og liksom se noe konkret istedet, så det blir fastere, det en ikke vet.

[Hatsumomo]

Nei og kjenner ikke til noen som har gjort det.

Men husker en gang jeg var innom McDonalds en kveld, i køen ved siden av meg stod en 15 åring gutt sammen med noen kompiser.

Han hadde t-shirte på seg, og det rant blod nedover armene hans, tydelig skadet seg selv med vilje.

Han virket helt uanfektet av det! Samme med kompisene.

Jeg derimot, ble jo helt dårlig. Tenkte at det sikkert var noe motegreier, hvis ikke hadde han vel dekket seg til?

[Gjest heffalumpen]

kan være at en i førbevisstheten har det vanskelig, men ikke greier sette fingern på det, og bare skjærer seg for å få sår og arr og liksom se noe konkret istedet, så det blir fastere, det en ikke vet.

Et spørsmål: hvordan definerer du 'førbevisstheten' - er det en spesiell aldresfase fra null til ->?

[Yia]

Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne. Hun vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun skadet seg til blods, og det var mest navn hun skjærte inn i huden. Hun er i dag 40 år, og har selvfølgelig arrene med seg.

Det var mote da jeg gikk på ungdomskolen. Jeg tror vel og merke ingen skar guttenavn inn i armen, men rispet med passer faktisk.

Jeg tror ikke det henger sammen med selvskading for som sagt før i tråden gjøres det gjerne for å forflytte smerte.

Det var mote når jeg gikk i åttende, niende og var mer en greie for å erklære "evig kjærlighet". Omtrent som å tatovere inn navn på en kjæreste.

[Gjest jodaharnokdet..]

Jeg gjorde det noen ganger, og hadde ingen problemer. Tror det skjedde tre ganger. Første gangen hadde jeg kjærlighetssorg. Da skar jeg noen "streker" inn i armen. Ikke veldig dypt, men nok til at det blødde litt. Det føltes godt å flytte smerten.

Andre gangen savnet jeg kjæresten min så (og var sikker på at han var utro på ferie) at jeg skar initialene hans inn i armen min (psykotisk ja;), det vises heldigvis bare delvis nå, for det var ikke han jeg endte opp sammen med;) Det var og en måte å flytte smerten på. Tredje gangen risset jeg inn livsmottoet mitt på latin (bare to ord da). Husker jeg strevde lenge. Skar med kniv, men klarte ikke å skjære dypt nok, så jeg risset og risset i sårene med en nål. Snakk om selvplaging;) Jeg ser ennå hva som står der, er 13-14 år siden nå. Men jeg tror ikke det er leselig for andre, heldigvis. Ikke for det, jeg har enda det samme livsmottoet;)

Dette var i 16-17 års alderen, og det var ingenting alvorlig bak det. Og jeg har ikke vært spesielt deprimert i ettertid heller.

Men det må likevel tas alvorlig. I ettertid fikk jeg vite at søsteren min drev med det samme. Hun begynte i 13-års alderen. Og har hatt (og har fortsatt) alvorlige depresjoner (ble nesten diagnotisert som manisk depressiv), og har slitt mye. Så grunnene og alvorlighetsgraden kan absolutt variere...

[Gjest mayybe]

Et spørsmål: hvordan definerer du 'førbevisstheten' - er det en spesiell aldresfase fra null til ->?

hele bevisstheten er som et isfjell, der bevisstheten er toppen av isfjellet og underbevisstheten er det store delen av isfjellet under vannet. Førbevisstheten er det helt nede i vannkanten, det vi vet, men likevel ikke vet/tenker på

[Gjest Ulvinnen]

Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne. Hun vet ikke hvorfor hun gjorde det. Hun skadet seg til blods, og det var mest navn hun skjærte inn i huden. Hun er i dag 40 år, og har selvfølgelig arrene med seg.

"Nei hun hadde ikke problemer, har spurt henne."

Det kan vel tenkes at hun kan ha hatt problemer som hun ikke ønsker å fortelle deg?