Når barnet er rasende.

[Solsikkefrø]

Hva gjør man dersom barnet på 4-5 år begynner å skrike og lager et stort nummer utav seg selv når det ike får viljen sin inne i butikken? det er jo temmelig flaut for oss foreldre! folk rundt vil jo komme til å stirre og tenke stygt om oss. Kjefter man på barnet? trøster man barnet? gir man barnet det det ønsker seg?

Hva hadde DU gjort? hva er rett...?

[Dorthe]

Man tar med seg ungen ut og går hjem.

[Gjest Shira12]

Jeg hadde tatt med meg ungen hjem. Og så tatt en alvorsprat etterpå.

Skrike seg til viljen funker i allefall ikke på meg.

Jeg har pleid og gi guttungen oppgaver, som f.eks at han må huske melk. Eller at han kan velge ut grønnsaker til middagen. Dette har fungert bra for oss.

Han har virkelig prøvd seg med hyling en gang, men lærte fort at da gikk han jo også glipp av den tingen han skulle få, bare siden han hylte etter en større.

Hva som er rett i følge boka vet jeg ikke.

[Gemini]

Jeg har ikke barn, men jeg har hørt om noen som valgte en litt "sprø" løsning, der barnet først hadde lagt seg ned på gulvet og hylt osv. fordi h*n ikke fikk noe. Da gjorde moren det samme, til barnets store forskrekkelse. Vet ikke om det var overraskelsen, eller om barnet ble flau over foreldren sin, men det var visstnok siste gang ungen prøvde å hyle seg til noe.

[Dorthe]

Jeg hadde tatt med meg ungen hjem. Og så tatt en alvorsprat etterpå.

Skrike seg til viljen funker i allefall ikke på meg.

Jeg har pleid og gi guttungen oppgaver, som f.eks at han må huske melk. Eller at han kan velge ut grønnsaker til middagen. Dette har fungert bra for oss.

Han har virkelig prøvd seg med hyling en gang, men lærte fort at da gikk han jo også glipp av den tingen han skulle få, bare siden han hylte etter en større.

Hva som er rett i følge boka vet jeg ikke.

Jeg er kjempesleip med minstemann hvis han er med i butikken. Han får velge en ting. Og så starter det med kjeks, så bytter han det ut med kake, deretter med boller, så med frukt og så ender han opp med en pakke med sukkerfri tyggis.

Men han er kanskje med i butikken en gang i mnd da så det skjer ikke så ofte lenger.

[midnattsol]

Dersom en av mine hhvis 5 og 1,5 år (ca) hadde gjort dette inne på en butikk, så hadde jeg gitt 1 advarsel. Dersom utbruddet ikke ga seg så hadde jeg tatt barnet under armen og gått med hodet hevet ut av butikken. De som snur seg etter meg kan bare gjøre det. De fleste som har hatt barn vil nok kjenne seg igjen i trassing og utprøving. De som synes at jeg er grusom kan jo svelge en kamel når de får barn selv tenker jeg.

[Lillemus]

Jeg hadde latt ungen ligge og hyle, men holdt meg i nærheten, evt. tatt med meg ungen ut.

Gir man etter og lar ungen få viljen sin har man lagt det store egget og kan se frem til mange handleturer av samme typen i tiden fremover...

[mariaflyfly]

Jeg har ikke barn, men jeg har hørt om noen som valgte en litt "sprø" løsning, der barnet først hadde lagt seg ned på gulvet og hylt osv. fordi h*n ikke fikk noe. Da gjorde moren det samme, til barnets store forskrekkelse. Vet ikke om det var overraskelsen, eller om barnet ble flau over foreldren sin, men det var visstnok siste gang ungen prøvde å hyle seg til noe.

Det der har jeg også lest, men ikke faen om jeg hadde gjennomført det!

[mariaflyfly]

Aner ike hva som er rett, men jeg hadde tatt med meg ungen og dratt hjem. Evt. stappa h*n oppi handlevogna og raska med meg de få tinga jeg hadde trengt før jeg gikk.

[Gemini]

Det der har jeg også lest, men ikke faen om jeg hadde gjennomført det!

Ikke engang i en butikk langt, langt hjemmefra der det er liten sjanse for at noen gjenkjenner deg? ;-)

[mariaflyfly]

Ikke engang i en butikk langt, langt hjemmefra der det er liten sjanse for at noen gjenkjenner deg? ;-)

Nope. Over mitt lik, rett og slett.

[Gjest sitarg]

HVa som er rett vet jeg ikke, men jeg kan fortelle hva jeg gjør i slike situasjoner.

Når barnet får raserianfall tar jeg han/hun i armen, sier høyt og bestemt "Kutt ut! Nå oppfører du deg skikkelig i butikken, sånn oppførsel kan vi ikke ha!" Noen vil sikkert kalle dette å kjefte på barnet, og jadda, jeg får maaaange hevede øyebryn og underlige blikk... Men normalt sett får det barna til å skjønne at jeg mener alvor, og heldigvis er det ikke ofte de får raserianfall i butikken.

(Meeeen... det skjer jo også at de får raserianfall i barnehagen ved henting eller levering, og jeg følger samme prosess da også...)

[frosken]

Jeg har ikke barn, men jeg har hørt om noen som valgte en litt "sprø" løsning, der barnet først hadde lagt seg ned på gulvet og hylt osv. fordi h*n ikke fikk noe. Da gjorde moren det samme, til barnets store forskrekkelse. Vet ikke om det var overraskelsen, eller om barnet ble flau over foreldren sin, men det var visstnok siste gang ungen prøvde å hyle seg til noe.

Hvis jeg hadde sett en voksen ligge på gulvet i butikken å hyle og sparke med bena, så hadde jeg nok ringt 113 ...*s*

[Gjest pekka]

Jeg har hørt og svart på barnets ønske eller hva det er som gjør det opprørt. Så sa jeg at hvis du ikke slutter med oppførselen så må du vente i bilen. Alle tre har fått oppleve det. Det skjedde aldri mer enn en gang pr unge. Det fungerer helt topp! ( i bilen får de tid å tenke seg om, og de har det ikke vondt) Om jeg hadde satt ungen ut i bilen midt i oslo, er jeg usikker på. Her sør går det fint, men selvfølgelig ikke midt i sommerheten.

[Patsi]

Hvis jeg hadde sett en voksen ligge på gulvet i butikken å hyle og sparke med bena, så hadde jeg nok ringt 113 ...*s*

Jeg hadde tatt MMS-bilde og sendt det til lokalavisa :-D

[waxo]

Jeg har hatt en sånn episode med hvert barn.

Det jeg har gjort er å avslutte handlinga og ta barnet med hjem, og de har aldri gjort det igjen :-)

Nå er de 10,5 7,5 og 4,5 år.

De kan fortsatt mase litt, men skjønner fort at det ikke er noe poeng.

Rare blikk skal man bare skite i, barn er barn og det skjønner vel de aller fleste.

Jeg personlig ville glant mer på om foreldre etter et raserianfall hadde gitt etter. Da hadde jeg ikke blitt særlig imponert :-)

Hilsen

[kati]

HVa som er rett vet jeg ikke, men jeg kan fortelle hva jeg gjør i slike situasjoner.

Når barnet får raserianfall tar jeg han/hun i armen, sier høyt og bestemt "Kutt ut! Nå oppfører du deg skikkelig i butikken, sånn oppførsel kan vi ikke ha!" Noen vil sikkert kalle dette å kjefte på barnet, og jadda, jeg får maaaange hevede øyebryn og underlige blikk... Men normalt sett får det barna til å skjønne at jeg mener alvor, og heldigvis er det ikke ofte de får raserianfall i butikken.

(Meeeen... det skjer jo også at de får raserianfall i barnehagen ved henting eller levering, og jeg følger samme prosess da også...)

Jeg gjør akkurat det samme med mine. Snakker strengt til de og gir klar beskjed om at DETTE aksepterer jeg ikke, og det fungerer bra, det!

[mariaflyfly]

Hvis jeg hadde sett en voksen ligge på gulvet i butikken å hyle og sparke med bena, så hadde jeg nok ringt 113 ...*s*

Så du mener altså jeg IKKE skal prøve det, kjære nannyhjelp?

[Gjest GA]

Hvis det bare er sutring, pleier jeg å overhøre det etter å ha sagt nei til det de maser om.

Hvis de lager full alarm, ned på gulvet og spark med bena går jeg hardere til verks.

Jeg pleier å gi èn advarsel "slutt, ellers må vi gå ut".

Hvis ikke hylinga gir seg da, tar jeg ungen under armen og går ut av butikken.

Det siste har bare vært nødvendig et par ganger.

[Torv]

Som mange skriver, har også jeg avsluttet handlingen, tatt ungen under armen og dratt hjem.

Det har fungert bra!

Om du får rare blikk fra andre, skal du bare drite i. De som sender deg disse blikkene har omløp i hodet som en liten rosin.

Mvh