Når barnet er rasende.

[Gemini]

Jeg hadde tatt MMS-bilde og sendt det til lokalavisa :-D

DET er kanskje den aller største innvendingen mot å prøve et slikt "stunt" i våre dager... ;-)

[Gjest Calóni]

Jeg har ikke barn, men jeg har hørt om noen som valgte en litt "sprø" løsning, der barnet først hadde lagt seg ned på gulvet og hylt osv. fordi h*n ikke fikk noe. Da gjorde moren det samme, til barnets store forskrekkelse. Vet ikke om det var overraskelsen, eller om barnet ble flau over foreldren sin, men det var visstnok siste gang ungen prøvde å hyle seg til noe.

Kjenner du noen konkret som gjorde det?

Jeg lurer litt på om det der en en "vandrerhistorie", nemlig. Den kan ha like god effekt likevel, altså

En annen vandrerhistorie ang. oppdragelse (kanskje mest av foreldre..?) er denne:

En dame står i kassakøen, og en mor og hennes sønn står bak henne. Sønnen kjører handlevognen inn i damen foran igjen og igjen. Damen henvender seg til guttens mor, og spør om hun ikke kan be gutten sin om å slutte. Guttens mor sier at hun tror på fri barneoppdragelse, så hun kan dessverre ikke det. En mann som står like ved fisker fram en melkekartong fra handlevognen sin, åpner den, og heller den utover varene til denne moren. "Og jeg er resultatet av fri barneoppdragelse", sier han.

Lurer på om denne vandrerhistorien har en sann opprinnelse?

[Gjest LOTUS78]

Kjenner du noen konkret som gjorde det?

Jeg lurer litt på om det der en en "vandrerhistorie", nemlig. Den kan ha like god effekt likevel, altså

En annen vandrerhistorie ang. oppdragelse (kanskje mest av foreldre..?) er denne:

En dame står i kassakøen, og en mor og hennes sønn står bak henne. Sønnen kjører handlevognen inn i damen foran igjen og igjen. Damen henvender seg til guttens mor, og spør om hun ikke kan be gutten sin om å slutte. Guttens mor sier at hun tror på fri barneoppdragelse, så hun kan dessverre ikke det. En mann som står like ved fisker fram en melkekartong fra handlevognen sin, åpner den, og heller den utover varene til denne moren. "Og jeg er resultatet av fri barneoppdragelse", sier han.

Lurer på om denne vandrerhistorien har en sann opprinnelse?

Ja, den historien om gutten i kassakøen er en så forslitt vandrehistorie. Det variere hvor episoden finner sted og hva som blir helt i hodet på mor. Denne historien stod om i en norskbok jeg hadde på videregående.

[Gemini]

Kjenner du noen konkret som gjorde det?

Jeg lurer litt på om det der en en "vandrerhistorie", nemlig. Den kan ha like god effekt likevel, altså

En annen vandrerhistorie ang. oppdragelse (kanskje mest av foreldre..?) er denne:

En dame står i kassakøen, og en mor og hennes sønn står bak henne. Sønnen kjører handlevognen inn i damen foran igjen og igjen. Damen henvender seg til guttens mor, og spør om hun ikke kan be gutten sin om å slutte. Guttens mor sier at hun tror på fri barneoppdragelse, så hun kan dessverre ikke det. En mann som står like ved fisker fram en melkekartong fra handlevognen sin, åpner den, og heller den utover varene til denne moren. "Og jeg er resultatet av fri barneoppdragelse", sier han.

Lurer på om denne vandrerhistorien har en sann opprinnelse?

Den der har jeg også hørt, bare en litt annen variant :-)

Det er nok snakk om vandrehistorier begge deler, men det er jo ikke umulig at det ligger reelle historier bak allikevel...

[Gjest Calóni]

Ja, den historien om gutten i kassakøen er en så forslitt vandrehistorie. Det variere hvor episoden finner sted og hva som blir helt i hodet på mor. Denne historien stod om i en norskbok jeg hadde på videregående.

En avis, husker ikke om det var Aftenposten, VG eller Dagbladet, tolket ved en feiltakelse en vandrerhistorie for å være sann, og satte den på trykk. Det var noe sånt som:

På en flyplass kom det en mann og en dame bærende på et barn gjennom tollen på en flyplass. Barnet sov, og de ville ikke vekke det. I det de gikk forbi, så syntes tolleren at barnet så underlig blekt ut, og da han stoppet dem for å ta en nærmere titt på barnet, viste det seg å være dødt, og innvollene var revet ut og kroppen fylt med kokain.

Avisen skrev bare en liten notis om det, og det var ikke så rart, for de hadde ikke tid og sted eller annet for historien. Dagen etter kom det en beklagelse i avisen, med forklaring om at det var en vandrehistorie.

En annen variant er den med at to jenter sover i baksetet på en bil gjennom tollen, og det viser seg at de har lidd samme skjebne.

[jubalong70]

Hvis barnet blir rasende fordi det ikke får is eller godter eller noe slikt på butikken, så er det ikke snakk om å gi etter. Gjør man det, så vet barnet at den type reaksjoner fører til at man får det man vil!

Jeg har sjelden opplevd slikt med jentene. Antageligvis fordi de omtrent aldri har fått noe når vi har vært i butikken. Og det var bevisst at jeg gjorde det slik, for jeg ville ikke ha unger som reagerte slik.

Det har skjedd 1 gang - med mellomsøster. Da lot jeg bare handlevogna stå, og tok med meg ungene ut. Ute roet hun seg såpass at vi kunne snakke sammen. Etter noen minutter kunne vi gå inn igjen og handle ferdig.

[Gjest Shira12]

Jeg er kjempesleip med minstemann hvis han er med i butikken. Han får velge en ting. Og så starter det med kjeks, så bytter han det ut med kake, deretter med boller, så med frukt og så ender han opp med en pakke med sukkerfri tyggis.

Men han er kanskje med i butikken en gang i mnd da så det skjer ikke så ofte lenger.

Sånn gjør jeg det også.

Nå er det ikke så ofte at guttungen er med meg i butikken.

[Gjest LOTUS78]

En avis, husker ikke om det var Aftenposten, VG eller Dagbladet, tolket ved en feiltakelse en vandrerhistorie for å være sann, og satte den på trykk. Det var noe sånt som:

På en flyplass kom det en mann og en dame bærende på et barn gjennom tollen på en flyplass. Barnet sov, og de ville ikke vekke det. I det de gikk forbi, så syntes tolleren at barnet så underlig blekt ut, og da han stoppet dem for å ta en nærmere titt på barnet, viste det seg å være dødt, og innvollene var revet ut og kroppen fylt med kokain.

Avisen skrev bare en liten notis om det, og det var ikke så rart, for de hadde ikke tid og sted eller annet for historien. Dagen etter kom det en beklagelse i avisen, med forklaring om at det var en vandrehistorie.

En annen variant er den med at to jenter sover i baksetet på en bil gjennom tollen, og det viser seg at de har lidd samme skjebne.

Med andre ord, man skal ikke alltid tro det man leser i avisa.

[kjetta]

Hvis ungene mine begynner å herje slik, prøver jeg først å snakke til dem; "Sånn oppfører vi oss ikke ute blandt folk", liksom. Hvis det ikke funker, tar jeg dem under armen, og setter dem i bilen, har på sele og går inn og gjør meg ferdig.. Dette forutsetter jo at handlinga er lettvindt, og at jeg kan komme ut i bilen i løpet av et par minutter.

Vi bor sånn til at jeg alltid har bil på butikken, og jeg kan se bilen fra inni butikken.

Skjer dette på f.eks. IKEA, tar jeg dem også med meg ut av butikken, og vi går ikke inn igjen før ungene er rolige, og de forstår at på butikk/ute blant folk, oppfører vi oss også som folk.

Men i bunn og grunn skjer dette nesten aldri... Småtten kan nok være troende til å begynne slik, men de to andre er vel egentlig over det verste (7 og 4,5 år)....

[asterix]

Har aldri opplevd noe sånt når våre har vært så store for da har de lært for lenge siden at sutring i butikken ikke fører fram. Men _om_ jeg skulle opplevd det ville vedkommende fått en advarsel, og om det ikke hjalp hadde jeg tatt ungen under armen og båret h?n ut av butikken uten mere om og men.

[frosken]

Så du mener altså jeg IKKE skal prøve det, kjære nannyhjelp?

Tror du kan beholde nåværende metode akkurat på dette området.

Derimot når det gjelder akebakker...

[Gjest Calóni]

Med andre ord, man skal ikke alltid tro det man leser i avisa.

I alle fall ikke når ikke artikkelen sier noe om hvem, hvor eller når, for da kan det tyde på at kildene er særdeles usikre

[Gjest filadelphia]

Jeg har et barn som har forsøkt seg. Jeg har, høyt og tydelig, sagt fra til henne at det ikke er akseptabelt og båret/leid henne hylende, skrikende og sparkende ut i bilen. Vi har gitt "f" i det vi skulle handle og dratt rett hjem. Etter et par ganger var det slutt på dette tullet.

[PieLill]

Jeg lemper barnet over skulderen og forlater åstedet. Det vil gå noe tid før barnet får være med neste gang.

Så får folk bue eller aplaudere. Hva andre mener er meg revnende likegyldig. De har ikke hatt ungen fra 6 om morgenen!

mvh

[PieLill]

Den der har jeg også hørt, bare en litt annen variant :-)

Det er nok snakk om vandrehistorier begge deler, men det er jo ikke umulig at det ligger reelle historier bak allikevel...

Eller et ønske om at det er sant.

;-)

mvh

[Gjest sitarg]

Jeg gjør akkurat det samme med mine. Snakker strengt til de og gir klar beskjed om at DETTE aksepterer jeg ikke, og det fungerer bra, det!

Ja, det funker. :-) Godt å høre at vi er flere! Blir litt overrasket over at så mange mener det beste er å ta ungen med seg og forlate åstedet. For oss vil det svært sjelden la seg gjøre. Og om det hadde latt seg gjøre syns jeg DET er aller siste utvei, det å ta ungen over skulderen og bære h*n ut. Jeg forventer at barna reagerer på tilsnakk.

[Gemini]

Jeg har hatt en sånn episode med hvert barn.

Det jeg har gjort er å avslutte handlinga og ta barnet med hjem, og de har aldri gjort det igjen :-)

Nå er de 10,5 7,5 og 4,5 år.

De kan fortsatt mase litt, men skjønner fort at det ikke er noe poeng.

Rare blikk skal man bare skite i, barn er barn og det skjønner vel de aller fleste.

Jeg personlig ville glant mer på om foreldre etter et raserianfall hadde gitt etter. Da hadde jeg ikke blitt særlig imponert :-)

Hilsen

Selv om - eller kanskje fordi? - jeg ikke har barn selv, så har jeg sett mange slike episoder med barn som sutrer/maser/hyler seg til å få viljen sin, og som tydeligvis er vant til at det funker.

Jeg slutter ikke å la meg forbause over korttenktheten til slike foreldre, selv om jeg selvsagt skjønner at det kan være slitsomt og stressende å ha med masete unger på handletur. I de fleste tilfeller er det jo foreldrenes egen skyld at det har blitt slik. (Barn med ulike diagnoser, som kanskje ikke lærer like lett som andre barn unntatt).

[Gjest GA]

HVa som er rett vet jeg ikke, men jeg kan fortelle hva jeg gjør i slike situasjoner.

Når barnet får raserianfall tar jeg han/hun i armen, sier høyt og bestemt "Kutt ut! Nå oppfører du deg skikkelig i butikken, sånn oppførsel kan vi ikke ha!" Noen vil sikkert kalle dette å kjefte på barnet, og jadda, jeg får maaaange hevede øyebryn og underlige blikk... Men normalt sett får det barna til å skjønne at jeg mener alvor, og heldigvis er det ikke ofte de får raserianfall i butikken.

(Meeeen... det skjer jo også at de får raserianfall i barnehagen ved henting eller levering, og jeg følger samme prosess da også...)

Det der funker kanskje på dine, men ville ikke funket på mine.

Når mine unger er inne i et raserianfall, er de så "vekk" at de ikke reagerer på tilsnakk. Jeg kan si omtrent hva som helst, og det går ikke inn.

-så da er det best både for barnet og meg og omgivelsene, at barnet fjernes fra butikken til det har fått summet seg.

Først DA kan vi snakke om hva slags oppførsel vi kan og ikke kan ha i butikken.

Dette har ikke hendt meg mer enn en eller to ganger med hver unge. Så de lærer av sånne episoder, men det er ikke mulig å stoppe raseriet når de bikker over i hysteriet...

Sutring og krauning og masing håndterer jeg som du beskriver, men da er jo ikke ungen rasende - bare slitsom...

[waxo]

Selv om - eller kanskje fordi? - jeg ikke har barn selv, så har jeg sett mange slike episoder med barn som sutrer/maser/hyler seg til å få viljen sin, og som tydeligvis er vant til at det funker.

Jeg slutter ikke å la meg forbause over korttenktheten til slike foreldre, selv om jeg selvsagt skjønner at det kan være slitsomt og stressende å ha med masete unger på handletur. I de fleste tilfeller er det jo foreldrenes egen skyld at det har blitt slik. (Barn med ulike diagnoser, som kanskje ikke lærer like lett som andre barn unntatt).

Ja, og de begynner allerede å lære da de er 7 mnd og får den første bolla e.l som de gjerne får gnage på gjennom hele handlinga.

Små barn er ikke dumme, klart de vil ha det samme neste gang...

Med barn gjelder det å tenke langsiktig.

[Gjest sitarg]

Det der funker kanskje på dine, men ville ikke funket på mine.

Når mine unger er inne i et raserianfall, er de så "vekk" at de ikke reagerer på tilsnakk. Jeg kan si omtrent hva som helst, og det går ikke inn.

-så da er det best både for barnet og meg og omgivelsene, at barnet fjernes fra butikken til det har fått summet seg.

Først DA kan vi snakke om hva slags oppførsel vi kan og ikke kan ha i butikken.

Dette har ikke hendt meg mer enn en eller to ganger med hver unge. Så de lærer av sånne episoder, men det er ikke mulig å stoppe raseriet når de bikker over i hysteriet...

Sutring og krauning og masing håndterer jeg som du beskriver, men da er jo ikke ungen rasende - bare slitsom...

Det er forsåvidt ytterst sjelden vi opplever skikkelige raserianfall som de du beskriver. Så du har nok rett i at det mest er "milde" raserianfall jeg håndterer. Men jeg har brukt samme metode på de veldige anfallene også, selv om det vel kanskje bare har skjedd et par ganger. Og det virker da også, på mine barn.

Men kanskje også fordi det MÅ virke. Jeg anser det svært sjelden som aktuelt å forlate åstedet. Har f.eks en gang opplevd et fryktelig raserianfall hos en lege, hvor jeg endte med å irettesette kraftig, og deretter holde fast barnet så legen fikk gjort det han skulle. Var ikke aktuelt å gå, nei...