hjelp han blir mobbet og trakkasert på skolen.

[Gjest ikke nick i dag]

Fy flate som det koker inni meg nå!

Har en gutt som er litt engstelig av seg fra før og nå er han blitt et offer for de satans krekene som går rundt å mobber.

Har vært opp med lærer og rektor flere ganger om at det ikke finnes inspeksjon i friminuttene på skolen, mens de sier at det er det.

Da har vi speidet rundt i skolegården flere ganger i friminuttene selv og fått bekreftet vår mistanke om at ingen voksne er ute.

Nå er jeg så forbannet at i morgen holder jeg gutten hjemme fra skolen og ringer rektor for å fortelle at barnet mitt kommer ikke på skolen før de har ordnet opp og tatt tak i problemene sine.

Jeg føler jeg har stor grunn til dette for gutten har det vondt nok og jævlig nok fra før med forskjellige problemer at han skal slippe å føle seg utrygg i friminuttene i tillegg.

Denne skolen er kjent for å ta lett på ting og bare love ting uten alvor.

Det foregår mobbing der, å dette skal liksom være en Mot skole!?

Måtte få ut litt vondt her på dol og jeg kan nesten ikke vente med telefonen til rektor.

[Gjest efoll]

Hei

Du gjør det eneste riktige for gutten din. Stå på, og ikke gi deg!

Hvis skolen ikke gjør noe for å bedre situasjonen, er kanskje skolebytte den eneste løsningen? Det er i hvert fall bedre enn å gå dag ut og inn uten å trives på skolen.

Jeg ble selv mobbet over en peiode på ca. 1 skoleår, og jeg synes det er dumt at ikke foreldrene mine ordnet skolebytte for meg. Jeg tror jeg ville vært en annen og mye tryggere person i dag. Og dette til tross for at jeg "bare" ble utsatt for plagingen i ett år. Slike ting setter spor, og barna strever med selvbilde sitt lenge etterpå. At skolen tar lett på dette, er direkte stygt mot et barn.

Lykke til, og trøsteklemmer fra

[Gjest ikke nick i dag]

Hei

Du gjør det eneste riktige for gutten din. Stå på, og ikke gi deg!

Hvis skolen ikke gjør noe for å bedre situasjonen, er kanskje skolebytte den eneste løsningen? Det er i hvert fall bedre enn å gå dag ut og inn uten å trives på skolen.

Jeg ble selv mobbet over en peiode på ca. 1 skoleår, og jeg synes det er dumt at ikke foreldrene mine ordnet skolebytte for meg. Jeg tror jeg ville vært en annen og mye tryggere person i dag. Og dette til tross for at jeg "bare" ble utsatt for plagingen i ett år. Slike ting setter spor, og barna strever med selvbilde sitt lenge etterpå. At skolen tar lett på dette, er direkte stygt mot et barn.

Lykke til, og trøsteklemmer fra

Takk for støtten!!

Det er så grusomt det de gjør mot ham at jeg blir kvalm.

Han er en gutt de kan gjøre alt med for han kan ikke å forsvare seg og løse konflikter selv noe også skolen er fullt klar over.

[Gjest pekka]

Ja vi må kjempe for våre barn. Jeg har dårlig erfaring med å kontakte selve skolen (lite blir gjort), så jeg kontakter skolekontoret i kommunen heller om det blir noe mere. Kanskje du skulle gjøre det i tillegg siden du har tatt dette opp med de/rektor før?

[Gjest kvitsymra]

Min første tanke var:

BYTT SKOLE!!!

mvh

[Gjest Mor til en tidligere mobber]

Vet du hvem som mobber? Vet du hva mobbingen går ut på?

Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene så ville jeg tatt en telefon til mobbernes foreldre!

Jeg fikk selv en slik telefon for noen år siden. Fra en tydelig beklemt mor som hadde gruet seg til å ringe meg, mora til en av mobberne. Men hun gjorde det, og hun fortalte at datteren hennes grudde seg til å gå på skolen p.g.a. min sønn og noen andre gutter i klassen.

Det var slett ikke hyggelig å høre dette, kan du tro. Men vi snakket med gutten vår, og vi gikk til jentas hus, ringte på, og gutten min måtte be henne om unnskyldning ansikt til ansikt.

Siden har det aldri vært antydning til noe mobbing fra hans side.

Vet ikke hvor gammel sønnen din er,men er det snakk om de laveste trinnene på barneskolen er det sjelden at betegnelsen "satans mobbere" er dekkende. Barna er ikke onde! De er ubetenksomme, skjønner ikke helt konsekvensen av hva de driver med, og trenger veiledning.

Så mitt råd er: ring foreldrene til dem som mobber!!

[Gjest ikke nick i dag.]

Vet du hvem som mobber? Vet du hva mobbingen går ut på?

Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene så ville jeg tatt en telefon til mobbernes foreldre!

Jeg fikk selv en slik telefon for noen år siden. Fra en tydelig beklemt mor som hadde gruet seg til å ringe meg, mora til en av mobberne. Men hun gjorde det, og hun fortalte at datteren hennes grudde seg til å gå på skolen p.g.a. min sønn og noen andre gutter i klassen.

Det var slett ikke hyggelig å høre dette, kan du tro. Men vi snakket med gutten vår, og vi gikk til jentas hus, ringte på, og gutten min måtte be henne om unnskyldning ansikt til ansikt.

Siden har det aldri vært antydning til noe mobbing fra hans side.

Vet ikke hvor gammel sønnen din er,men er det snakk om de laveste trinnene på barneskolen er det sjelden at betegnelsen "satans mobbere" er dekkende. Barna er ikke onde! De er ubetenksomme, skjønner ikke helt konsekvensen av hva de driver med, og trenger veiledning.

Så mitt råd er: ring foreldrene til dem som mobber!!

Dette er 11 og 12 åringer og jeg jobber selv med barn i den alderen.

De er såpass gamle nå at de skal klare å respektere andre og ta konsekvenser og skjønne hva de gjør.

Vi kjenner mobberne veldig godt + at vi kjenner endel av foreldrene også.

Det ene foreldreparet er det ingen vits i å ta en prat med for de har oppdratt barna til "engler"

I dag har sønnen min nesten vært en tur opp i matsøppel dunken til spott og spe foran en haug med unger!

Hvorfor var det ingen voksne som reagerte tro? jo for de er aldri ute! Det skulle ikke være noe problem for en voksen i inspeksjon å se at ungene stimler sammen i stor flokk- det er da grunn til å reagere å ta turen dit bort for å sjekke.

De gjør som de vil disse barna i friminuttene og er det noen som klager så er det ingen som har sett noe og derfor blir saken/klagen lagt død rimelig fort.

[Gjest Mor til en tidligere mobber]

Dette er 11 og 12 åringer og jeg jobber selv med barn i den alderen.

De er såpass gamle nå at de skal klare å respektere andre og ta konsekvenser og skjønne hva de gjør.

Vi kjenner mobberne veldig godt + at vi kjenner endel av foreldrene også.

Det ene foreldreparet er det ingen vits i å ta en prat med for de har oppdratt barna til "engler"

I dag har sønnen min nesten vært en tur opp i matsøppel dunken til spott og spe foran en haug med unger!

Hvorfor var det ingen voksne som reagerte tro? jo for de er aldri ute! Det skulle ikke være noe problem for en voksen i inspeksjon å se at ungene stimler sammen i stor flokk- det er da grunn til å reagere å ta turen dit bort for å sjekke.

De gjør som de vil disse barna i friminuttene og er det noen som klager så er det ingen som har sett noe og derfor blir saken/klagen lagt død rimelig fort.

Ja, er de 11-12 år gamle burde de vite hva de driver med.

Høres ut som skolen svikter sitt ansvar, er enig i det.

Skjønner også at det blir vanskelig når foreldrene ikke kan se at deres barn kan gjøre noe galt.

Men hvorfor kan ikke sønnen din forsvare seg og løse konflikter selv? Har han en form for funksjonshemming?

[snø]

Vet du hvem som mobber? Vet du hva mobbingen går ut på?

Hvis du kan svare ja på disse spørsmålene så ville jeg tatt en telefon til mobbernes foreldre!

Jeg fikk selv en slik telefon for noen år siden. Fra en tydelig beklemt mor som hadde gruet seg til å ringe meg, mora til en av mobberne. Men hun gjorde det, og hun fortalte at datteren hennes grudde seg til å gå på skolen p.g.a. min sønn og noen andre gutter i klassen.

Det var slett ikke hyggelig å høre dette, kan du tro. Men vi snakket med gutten vår, og vi gikk til jentas hus, ringte på, og gutten min måtte be henne om unnskyldning ansikt til ansikt.

Siden har det aldri vært antydning til noe mobbing fra hans side.

Vet ikke hvor gammel sønnen din er,men er det snakk om de laveste trinnene på barneskolen er det sjelden at betegnelsen "satans mobbere" er dekkende. Barna er ikke onde! De er ubetenksomme, skjønner ikke helt konsekvensen av hva de driver med, og trenger veiledning.

Så mitt råd er: ring foreldrene til dem som mobber!!

Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. Flott at det finnes mødre som deg!

[Gjest jeppsk]

skjønner godt at gutten din ikke kan forsvare seg. og når flere er med på det/står rundt, så blir det enda værre å skulle forsvare seg! bra at du gjør noe med det, så får vi håpe det stopper sånn at får muligheten til å bli trygg og selvstendig

[Gjest Mor til en tidligere mobber]

Jeg fikk tårer i øynene da jeg leste innlegget ditt. Flott at det finnes mødre som deg!

Takk for det:)

Jeg tror både vi og jentas mor gjorde det riktige i den situasjonen vi var oppe i.

[midnattsol]

Det SKAL være inspeksjon ute og tilsyn mens elevene spiser. Finn ut hvilke friminutt det var gutten ble utsatt for mobbingen og hvor på skolen det skjedde. Skolen har sikkert en inspeksjonsplan - en oversikt over hvilke lærere som har inspeksjon på hvilket område til ulik tid. Da får rektor ta opp med den læreren som var ansvarlig for det aktuelle området hvorfor det ikke var inspeksjon.

[Gjest Underskrift]

*kjempestortrøsteklem*

fra meg

[PieLill]

Så trist å høre.

Har dere mulighet til å bytte skole?

Prinsippielt burde det ikke være nødvendig. Men barn kan ikke gå i frø fordi voksne ikke har blitt voksne enda.

mvh

[Jentene2]

Ja, er de 11-12 år gamle burde de vite hva de driver med.

Høres ut som skolen svikter sitt ansvar, er enig i det.

Skjønner også at det blir vanskelig når foreldrene ikke kan se at deres barn kan gjøre noe galt.

Men hvorfor kan ikke sønnen din forsvare seg og løse konflikter selv? Har han en form for funksjonshemming?

Å hjelpe meg! Vet du egentlig hvordan mobbing går til? Når du spør om gutten ikke kan forsvare seg...

Hvor lett hadde det vært for deg om du hadde blitt tråkket ned psykisk over lengre tid, for så å stå emot fysisk og pysiks mot en hel gjeng (j***a) mobbere. Det virker jo her som det har foregått over en lengre tid, så mobberne har nok gjort sitt for at han virkelig skal føle seg forsvarsløs.

[Gjest Mor til en tidligere mobber]

Å hjelpe meg! Vet du egentlig hvordan mobbing går til? Når du spør om gutten ikke kan forsvare seg...

Hvor lett hadde det vært for deg om du hadde blitt tråkket ned psykisk over lengre tid, for så å stå emot fysisk og pysiks mot en hel gjeng (j***a) mobbere. Det virker jo her som det har foregått over en lengre tid, så mobberne har nok gjort sitt for at han virkelig skal føle seg forsvarsløs.

Det virket som det lå noe bak uttalelsen til hovedinnlegger. Noe som gjorde det utelukket at han kunne løse konflikter selv. Derfor spørsmålet.

[tzatziki1365380058]

Hei, dette hørtes veldig vanskelig ut.

Jeg synes du skal ta en prat med rektor, men jeg tror du tjener på å være rolig og sakelig, hvis du klarer, selv om det ikke høres ut som om verken rektor eller lærerene fortjener det.

Dersom dette ikke blir tatt tak i og bedrer seg innen kort tid, ville jeg vurdert å bytte skole, dersom det i det hele tatt er mulig.

Den triste sannhet er at mobberne omtrent aldri blir flyttet - det skal utrolig mye til. Du må gjøre det beste for barnet ditt ut i fra situasjonen som den er, ikke som den burde være.

Lykke til!

[kakki1365380609]

Jeg føler veldig med deg og gutten din. Stå på og ikke gi deg før han har fått fred på skolen, eller byttet. Er det noe FAU kan bidra med her kanskje? Kjenner du noen større gutter på skolen som kan trå til og være til hjelp for gutten din? Kan du snakke med foreldrene ansikt til ansikt på kveldstid?

Var nettopp gjennom en periode med min sønn, bare i mindre målestokk og de er bare åtte år. Læreren tok det alvorlig, snakket med guttene og nå ser det ut til å gå bra.

*mange klemmer til deg*

[Liliaceae]

si helt konkret at du ikke så noen lærere ute. spør hvor mange som har inspeksjon, evt. hvilken lærer.

spør konkret om de har olweus eller bruker andre program mot mobbing.

be om samtale med rektor og klasseforstander sammen og legg frem problemene og hør om de har forslag til løsning. kom også selv med forslag.

vis at du engasjerer deg. og ikke minst: IKKE GI DEG!

[Gjest mor til mobber]

si helt konkret at du ikke så noen lærere ute. spør hvor mange som har inspeksjon, evt. hvilken lærer.

spør konkret om de har olweus eller bruker andre program mot mobbing.

be om samtale med rektor og klasseforstander sammen og legg frem problemene og hør om de har forslag til løsning. kom også selv med forslag.

vis at du engasjerer deg. og ikke minst: IKKE GI DEG!

Jeg har hatt mitt barn på en skole som hele tiden har fokusert på å forhindre mobbing.

Olweus-programmet er blitt skrytt opp i skyene, de har laget revyer, solgt egne CD'er.

Og foreldre har byttet på å gå vakt til og fra skoleveien.

Alt i alt har jeg hele tiden fått inntrykk av at skolen vår tok dette alvorlig.

På foreldresamtaler har min sønn blir skrytt opp i skyene når det gjelder oppførsel mot sine medelever. Han har alltid vært noe urolig av seg, men aldri vært den som startet ting og som ofte har vært på parti med de som gjerne ble sett på som litt svakere.

Altså, alt var såre vel.

I høst begynte han på ungdomsskolen. Klassene ble delt og nye elever kom til.

Så fikk jeg telefon fra klasseforstanderen i en annen klasse. Det gjaldt en gutt som min sønn hadde gått i klasse med gjennom hele barneskolen.

En av de såkalt svake.

Han forteller meg da at min sønn har mobbet denne gutten gjennom hele skolegangen, og at dette har vært tatt opp med min sønn gjentatte ganger.

Jeg skjønte regelrett ingenting, ble mildt sagt sjokket.

Han fortalte meg at barneskolen hadde ført i sine logger at dette også har blitt tatt opp på foreldresamtaler, sosiallærer har hatt samtaler med min sønn i skoletiden.

Dette var jo regelrett løgn!

Hvis det forholdt seg slik, burde jeg i det minste skjønt hva denne læreren snakket om, han ble jo i tvil om han faktisk snakket med rett person.

Jeg ble bedt om å møte opp på skolen å for en samtale og sette en stopper for dette.

Denne gutten nektet nå å komme mer på skolen, etter en ganske stygg hendelse (som dog min sønn ikke var innblandet i), fordi han ikke klarte mer.

Der møter jeg foreldrene til min sønns kamerat, som angivelig også har vært med på mobbingen. De var heller aldri informert om dette.

Vi var alle mildt sagt dypt sjokkerte og forbannet. For som jeg sa; hadde jeg visst min sønn hadde vært med på noe slikt, så hadde jeg selvfølgelig gjort noe for lenge siden, og spart denne gutten for mange års helvete!!

Jeg tok iallefall kontakt med foreldrene til gutten og vi snakket ut. De hadde trodd jeg hadde visst om dette i alle år, og hadde gått rundt å uglesett meg i årevis (det forklarer jo den alltid kjølige tonen), uten å ha foretatt meg noe som helst.

Så de ble jo like overrasket som meg.

Jeg har utrolig dårlig samvittighet for dette, og forbannet på skolen fordi de aldri har nevnt dette med ett ord til meg, på tross av at dette var viden kjent blant lærerne.

Ungdomsskolen er en såkalt MOT-skole og jeg synes læreren der taklet dette på en flott måte.

Min sønn ble nok også litt redd når han forsto alvoret av sin oppførsel og det har vært tett dialog mellom skole og foreldre nå i tiden som har gått.

Både jeg og min sønn har bedt om unnskyldning overfor gutten og hans foreldre, på en oppriktig måte og gutten sier selv at han har fått det mye bedre nå. Jeg ba også familien om å ta direkte kontakt med meg om det skulle oppstå flere ubehagelige episoder for å være sikker på at jeg fikk info.

Har ikke så mange gode råd å komme med egentlig, ville bare dele min historie som mor til en mobber.

Basert på min erfaring så ville jeg kanskje tatt kontakt med foreldrene til mobberne, kanskje er de ikke klar over problemet.

Hmmm, mulig dette innlegget havnet på feil plass nå :-(