Sneversyn og intoleranse

[Gjest druide]

Dette forumet kryr av navlebeskuelse og intoleranse! Her er det ikke særlig takhøyde og det blir verre for hvert år. Har vært med her siden starten, men under varierende nick. Jeg uttaler meg etter å ha lest innlegget om ønske mht kjønn. SELVFØLGELIG må det være lov å ønske seg et bestemt kjønn! Både når en adopterer og føder selv, og det må det være aksept for! Det har ingen ting med om en elsker barna sine eller ei å gjøre. Dere som rakker ned på de som faktisk har mot til å ønske seg kjønn har jo ingen forutsetning for å vite hvorfor, så vennligst forsøk å vise toleranse for voksne menneskers ønsker og beslutninger. Selv valgte vi å ønske oss jenter og fikk det, noe som var viktig i vår familie. Nå fikk vi ikke noen gutt, så ingen trenger å sutro over hvordan det ville vært å være gutt hos oss

[Gjest fornøyd mamma]

:-)

[snø]

"de som faktisk har mot til å ønske seg kjønn ".

MOT til å ønske seg et kjønn? Er det modig å si at man ikke ønsker seg barn av et kjønn??? Say no more... Jeg lurer på hvem av oss som er sneversynt og intolerant? Jeg for min del synes det er ganske sneversynt og intolerante holdninger du legger for en dag.

[snø]

Du skriver om intoleranse og sneversynthet, men bør ikke det gå begge veier? Eller mener du virkelig at toleranse kun dreier seg om å akseptere de meningene du aplauderer. Sorry, dette er et diskusjonsforum, her sier man meningene sine. Jeg liker ikke dine, du liker ikke mine, men sånn er nå en gang verden. Et forum hvor man kun slikker hverandre opp etter ryggen vil bli sinnsykt intetsigende.

Men jeg står i alle fall for meningene mine.

[hidi]

"de som faktisk har mot til å ønske seg kjønn ".

MOT til å ønske seg et kjønn? Er det modig å si at man ikke ønsker seg barn av et kjønn??? Say no more... Jeg lurer på hvem av oss som er sneversynt og intolerant? Jeg for min del synes det er ganske sneversynt og intolerante holdninger du legger for en dag.

Du skriver godt og meget klart! Ikke rart at druide ikke tør svare deg, for det kan hun nemlig ikke, uten å innrømme at hun er både sneversynt og intolrerant!

Stå på, snø!

[AAA]

Åååå, jeg har bare sååååå stor respekt for innlegg som begynner at forfatter påberoper seg lang erfaring, DOL-ansiennitet og kjennskap til de andre som skriver, hvorpå de avslutter med "alt var så meget bedre før" og et ukjent nick. Det står det jammen respekt av! ;-)

Bortsett fra det fikk jeg meg en god latter når jeg leste innlegget ditt. Snakk om sviktende logikk da. Du bør begynne med å slå opp hva navlebeskuende betyr. Og så kan du kanskje fylle på med nesebeskuende??

;-)

[Mamma-Hao]

Ja, det må jo være lov å ønske seg kjønn. Det gjør også folk som selv kan bære frem barna sine. Men en annen sak er jo om det faktisk går i opfyllelse.Om de som ønsker det ene, får det motsatte, er jeg ganske sikker på at de elsker dem like høyt allikevel.

Vi ble stilt dette spørsmålet da vi hadde hjemmebesøk, men for oss ble det ikke riktig. Vi ønsket ikke at det skulle stå skrevet noe sted hva vi hadde ønsket, og vi tenkte at vi tar det vi får på lik linje med de som selv føder sine barn.

Det er viktig å ha respekt og tolleranse for dem som ønsker noe spesielt. Det må det jo være takhøyde for her.

[Gjest Moråselill]

Snø; gå tilbake og les innlegget ditt av 7.11, kl 19.21.

Her har trådstarter et spørsmål om man har anledning til å ønske seg kjønn ved adopsjon.

Et helt legitimt spørsmål for svært mange som er begynt å tenke på adopsjon. Ditt innlegg nærmest beskylder trådstarter for å sitte med et barn på fanget og fortvile over feil kjønn.

For mange er det å snakke om ønskene sine, drømmene sine, en måte å sette ord på tanker om fremtiden, hva slags familie man vil bli. Det er viktig at man i adopsjonsprosessen forbereder seg på ulike scenarier. Adopsjon er en prosess man bruker tid på.

Ikke alle er så verbale som snø.

Når tråden utvikler seg til en intens moralsynsing, sitter nok trådstarter igjen med en følelse av å ikke ha blitt forstått. Og de andre kan sole seg i sin moral og sine støtteinnlegg.

Er det egentlig slik vi vil dette forum skal være?

[trompet]

Som gammel bruker av dette forumet har jeg sett mye rart å også svart så godt jeg kan med mine meninger der å da. Slik er det vel med alle , svarer der å da. Mine ønsker om barnas kjønn ble forskjellig ettersom tiden gikk å jeg ble mer voksen å moden. Det jeg kan se her i de forskjellige svarene har mye med modning å gjøre . De yngste kan ofte slå i fra seg med fraser som kan såre en trådstarter.Yngre mennesker har nok litt kortere "lunte". De som er mer voksne har mer gjennomtenkte svar som oftest men ikke bestandig da. .Livserfaring , noe som kommer med årene.. Nå som jeg ser tilbake på mine barns herkomst å ventingen ...så var det "viktig" for meg å ønske jente , jeg var tross alt ikke helt ferdig med å "leke " med dukker. Rosa å dill å dall sto først i køen ... Jeg fikk jente å ønsket det igjen nestegang også , for så gøy da gitt å kle de likt osv ,, GØY.. ikke mye gjennomtenkt det da.Men jente var det.Tredjemann som lot vente på seg hadde jeg ingen formening om hva jeg ønsket , men alikevel litt redd for at det var gutt , jeg hadde jo null erfaring med gutter.Pappan hadde selvfølgelig sitt gutteønske , men holdt det for seg selv. Men gutt ble det å neste ble gutt også. Så skulle femte komme . jentene var store å selvstendig , jeg ønsket igjen rosa å dill å dall , men var nokså sikker på at dette også ble gutt, derfor ikke overasket da det var det. Nå hadde jeg tross alt erfaring med gutter , visste at i butikkene var det veldig lite variasjon i klær . ikke som jente avdelingen -men som jeg vil påpeke til slutt. Barna kom , var den personen som skulle være vårt barn ,jenter med dill å dall,sutrete sladrete klorete , hylende og gutter med kruttlapper å pil å bue , biler som uler å tv spill som ikke er helt "bra " Alle fem ble det folk av . så hva var vitsen med alle forhånds tankerne ? Bli glad selv om du får et lite hakaslepp i det første sekund du får vite kjønnet , gled deg til små armer som holder rundt deg å sier "mamman min!" å gled deg men fryt den dagen du sitter oppe hele natta å venter på poden som ikke har ringt å sagt ifra hvor det er ...å lettelsen som kommer da de er vel i hus igjen..

De blir aldri helt voksene i våre øyne, selv om de er femti å du er nitti.

[Gjest litchi]

Det er i sånne diskusjoner jeg virkelig er glad for at jeg har et barn av hver sort. Også glad for at magebarnet kom først, sånn at jeg vet at det å ønske seg et spesielt kjønn verken er unormalt eller rart. Maaaaange jeg kjenner har det sånn, både de med egenfødte og med adopterte.

Men jeg ville nok ikke trukket det så langt at jeg ville skrevet ønske om kjønn i søknaden - det var aldri så viktig, og dessuten strider det mot min oppfatning av hvordan det skal være å få barn. Barn er gaver - vi tar i mot det vi får!

Det er et under å få lov til å bli foreldre - uansett hvordan det skjer.

Dersom kjønn er så viktig at man vet man blir virkelig lei seg dersom man ikke får det man ønsker, synes jeg man bør utsette både adopsjon og fødsel til man har tenkt seg bedre om. Sannsynligvis blir man like glad i barnet uansett, men det bør man virkelig være sikker på før man får det.

[Gjest fornøyd mamma]

"de som faktisk har mot til å ønske seg kjønn ".

MOT til å ønske seg et kjønn? Er det modig å si at man ikke ønsker seg barn av et kjønn??? Say no more... Jeg lurer på hvem av oss som er sneversynt og intolerant? Jeg for min del synes det er ganske sneversynt og intolerante holdninger du legger for en dag.

Ja, jeg skrev at vi ønsket oss jente.MEN som jeg har påpekt i tidligere innlegg IKKE et absolutt KRAV.DET vil min sønn lese.Mine følelser i forbindelse med tildelingen-tiden etterpå,holder jeg for meg selv.

Det er her jeg føler meg som et lite intelligent menneske,hvor jeg leser mellom linjene at min sønn, på den ene eller andre måten FÅR vite hva jeg en gang tenkte!Jeg vil som alle andre foreldre beskytte mitt barn mot alt som kan være vondt.Så hvis ikke han utvikler seg til å bli en tankeleser,vil han ALDRI få vite hva jeg tenkte og følte i den tiden.

Jeg vil ikke si at jeg angrer på at jeg skrev valget vårt,siden man engang kan faktisk fremme det(den gang,vet ikke hvordan det er nå)

Men forstår og respekterer dine/deres synspunkt UTEN å la det skinne gjennom HVA jeg tenker om dere! Kan det være av respekt for andres meninger?

Jeg synes at man må få lov til å diskutere hva det enn måtte være,uten at man sitter igjen med å føle seg som et uverdig menneske.Den følelsen har jeg faktisk nå,og av den grunn har jeg et anonymt nick.Hadde jeg visst at tolleransen var til stede her inne,hadde jeg stått frem,og håpet på respekt for det jeg faktisk mener.

Hos oss er vi en flust med jenter,ingen gutter.Jeg vokste opp og følte aldri at mine foreldre var misfornøyd av den grunn.Nettopp fordi de ga oss en god og kjærlig oppvekst.

Hadde jeg blitt fortalt i dag at min far/mor ønsket seg en gutt i stedet,hadde jeg ikke reagert noe på det.Faktisk hadde jeg forstått det veldig godt.

Av og til kan man bli litt for problemfikserte.Det er min mening

[snø]

Snø; gå tilbake og les innlegget ditt av 7.11, kl 19.21.

Her har trådstarter et spørsmål om man har anledning til å ønske seg kjønn ved adopsjon.

Et helt legitimt spørsmål for svært mange som er begynt å tenke på adopsjon. Ditt innlegg nærmest beskylder trådstarter for å sitte med et barn på fanget og fortvile over feil kjønn.

For mange er det å snakke om ønskene sine, drømmene sine, en måte å sette ord på tanker om fremtiden, hva slags familie man vil bli. Det er viktig at man i adopsjonsprosessen forbereder seg på ulike scenarier. Adopsjon er en prosess man bruker tid på.

Ikke alle er så verbale som snø.

Når tråden utvikler seg til en intens moralsynsing, sitter nok trådstarter igjen med en følelse av å ikke ha blitt forstått. Og de andre kan sole seg i sin moral og sine støtteinnlegg.

Er det egentlig slik vi vil dette forum skal være?

Hvis du går tilbake til tråden så vil du se at jeg aldri har svart trådstarter, men derimopt har svart "fornøyd mamma". Det er helt bevisst fra min side. Jeg kan nemlig kke svare trådsvarer på det hun spør om, det har jeg ikke grunnlag for. Hun spør jo helt konkret etter noen som har ønsket kjønn, noe jeg ikke har. Men jeg kan mene noe om det "fornøyd mamma" skriver. Dette er et diskusjonsforum, kjære deg. Og jeg ønsker i alle fall ikke at et diskusjonsforum skal være et sted hvor vi sitter og klapper hverandre på ryggen og sitter på hendene når vi ser noe vi er uenige i.

[snø]

Ja, jeg skrev at vi ønsket oss jente.MEN som jeg har påpekt i tidligere innlegg IKKE et absolutt KRAV.DET vil min sønn lese.Mine følelser i forbindelse med tildelingen-tiden etterpå,holder jeg for meg selv.

Det er her jeg føler meg som et lite intelligent menneske,hvor jeg leser mellom linjene at min sønn, på den ene eller andre måten FÅR vite hva jeg en gang tenkte!Jeg vil som alle andre foreldre beskytte mitt barn mot alt som kan være vondt.Så hvis ikke han utvikler seg til å bli en tankeleser,vil han ALDRI få vite hva jeg tenkte og følte i den tiden.

Jeg vil ikke si at jeg angrer på at jeg skrev valget vårt,siden man engang kan faktisk fremme det(den gang,vet ikke hvordan det er nå)

Men forstår og respekterer dine/deres synspunkt UTEN å la det skinne gjennom HVA jeg tenker om dere! Kan det være av respekt for andres meninger?

Jeg synes at man må få lov til å diskutere hva det enn måtte være,uten at man sitter igjen med å føle seg som et uverdig menneske.Den følelsen har jeg faktisk nå,og av den grunn har jeg et anonymt nick.Hadde jeg visst at tolleransen var til stede her inne,hadde jeg stått frem,og håpet på respekt for det jeg faktisk mener.

Hos oss er vi en flust med jenter,ingen gutter.Jeg vokste opp og følte aldri at mine foreldre var misfornøyd av den grunn.Nettopp fordi de ga oss en god og kjærlig oppvekst.

Hadde jeg blitt fortalt i dag at min far/mor ønsket seg en gutt i stedet,hadde jeg ikke reagert noe på det.Faktisk hadde jeg forstått det veldig godt.

Av og til kan man bli litt for problemfikserte.Det er min mening

Jeg synes det er frytktelig trist at det er slik at man tar seg nær av at andre har ulike meninger og syn på ting. Dette er et diskusjonsforum, og står man fram med meninger så må man nesten tåle at folk er uenige, uten å miste nattesøvnen av den grunn.

Jeg er dypt uenig i at man skal ønske kjønn når man adopterer, så enkelt er det. Og du er uenig med meg, og det må du jo bare stå for med rak rygg.

Uenighet er en fin ting, det er slik verden går framover, det er slik man lærer. Jeg har begynt mange diskusjoner med et standpunkt og snudd underveis. Jeg er glad i en god diskusjon, jeg har sterke meninger, men jeg ser jo at ikke alle takler diskusjoner like bra, og da må jeg jo bare beklage hvis noen føler seg tråkket på.

Jeg synes også det er trist at man ikke tør stå for de meningene man har, men må gjemme seg bak andre nick, om man har et fast. Som du ser i tråden er det jo mange her som er helt enig med deg og veldig uenig med meg ;o)

[Gjest Moråselill]

Hvis du går tilbake til tråden så vil du se at jeg aldri har svart trådstarter, men derimopt har svart "fornøyd mamma". Det er helt bevisst fra min side. Jeg kan nemlig kke svare trådsvarer på det hun spør om, det har jeg ikke grunnlag for. Hun spør jo helt konkret etter noen som har ønsket kjønn, noe jeg ikke har. Men jeg kan mene noe om det "fornøyd mamma" skriver. Dette er et diskusjonsforum, kjære deg. Og jeg ønsker i alle fall ikke at et diskusjonsforum skal være et sted hvor vi sitter og klapper hverandre på ryggen og sitter på hendene når vi ser noe vi er uenige i.

Vil til slutt bare minne om hva som står som velkomst til dette forum:

Her skal vi hjelpe og råde hverandre gjennom beslutningen om å adoptere og prosessen deretter. Vi skal dele gleden over barna vi fikk ,og livet med dem etterpå. Har vi bekymringer og problemer deler vi dem også, og hjelper hverandre med råd og trøst.

[snø]

Vil til slutt bare minne om hva som står som velkomst til dette forum:

Her skal vi hjelpe og råde hverandre gjennom beslutningen om å adoptere og prosessen deretter. Vi skal dele gleden over barna vi fikk ,og livet med dem etterpå. Har vi bekymringer og problemer deler vi dem også, og hjelper hverandre med råd og trøst.

Forsåvidt et godt poeng ;o) Men det blir uansett himla kjedelig om man ikke skal kunne være uenige her inne av den grunn....

[Gjest fornøyd mamma]

Jeg synes det er frytktelig trist at det er slik at man tar seg nær av at andre har ulike meninger og syn på ting. Dette er et diskusjonsforum, og står man fram med meninger så må man nesten tåle at folk er uenige, uten å miste nattesøvnen av den grunn.

Jeg er dypt uenig i at man skal ønske kjønn når man adopterer, så enkelt er det. Og du er uenig med meg, og det må du jo bare stå for med rak rygg.

Uenighet er en fin ting, det er slik verden går framover, det er slik man lærer. Jeg har begynt mange diskusjoner med et standpunkt og snudd underveis. Jeg er glad i en god diskusjon, jeg har sterke meninger, men jeg ser jo at ikke alle takler diskusjoner like bra, og da må jeg jo bare beklage hvis noen føler seg tråkket på.

Jeg synes også det er trist at man ikke tør stå for de meningene man har, men må gjemme seg bak andre nick, om man har et fast. Som du ser i tråden er det jo mange her som er helt enig med deg og veldig uenig med meg ;o)

Jeg har ikke mistet nattesøvnen. Jeg er ikke så bløt:-)

Jeg også er veldig glad i en konstruktiv diskusjon,men det er ikke alle jeg er like glad i å diskutere med.Og det hat ingenting med hva den andre mener,men heller hvordan man sier det.Jeg har backet ut av mang en diskusjon p.g.a måten man fremmer meningene sine på.Jeg oppfatter ikke all diskusjon,som god diskusjon!

Men dette gjelder IKKE deg snø,la meg endelig få påpeke det! Jeg kan nok danse mange runder med deg:-) Men likevel er jeg for feig til å stå frem,Sorry!(Jeg har ikke ofte innlegg her inne,men leser hver dag...)

[nanchang]

Valgte å ønske oss jenter?

Jeg kan ikke erindre at det noe sted i alle de papirene vi har fylt ut, og der vi skulle skrive om oss selv osv. var åpning for å si noe om jente eller gutt. Tar jeg feil?

[snø]

Jeg har ikke mistet nattesøvnen. Jeg er ikke så bløt:-)

Jeg også er veldig glad i en konstruktiv diskusjon,men det er ikke alle jeg er like glad i å diskutere med.Og det hat ingenting med hva den andre mener,men heller hvordan man sier det.Jeg har backet ut av mang en diskusjon p.g.a måten man fremmer meningene sine på.Jeg oppfatter ikke all diskusjon,som god diskusjon!

Men dette gjelder IKKE deg snø,la meg endelig få påpeke det! Jeg kan nok danse mange runder med deg:-) Men likevel er jeg for feig til å stå frem,Sorry!(Jeg har ikke ofte innlegg her inne,men leser hver dag...)

Hehe, godt å høre at du ikke er for bløt!

Jeg må jo innrømme at jeg var klar for en aldri så liten diskusjon i går, og nok gikk ut litt hardere enn jeg normalt ville. Sånn går det når mannen er borte og man ikke har noen hjemme å bryne seg på ;o)

Jeg for min del mister ikke nattesøvnen av at folk er uenige med meg, men det hender jeg tenker litt ekstra på det om det er noen som virker som om de mister nattesøvnen av at jeg er uenig med dem. Altså ikke jeg som i meg, men jeg som i noen. Bare så ingen tror at egoet mitt er så stort ;o)

Jeg har mange ganger ønsket meg at det var litt større rom for diskusjon og uenighet her, uten at det blir ufint og vemmelig. Har mange ganger misunnet adoptera.nu, hvor de er uenige om det meste. Men der går det jo ikke an å skrive noe som helst på norsk. Det har jo Det Norske Trollet elegant sørget for.

Så da hender det jeg forsøker meg på en diskusjon her inne. Men det ender som regel med at noen blir sinte/sure/leie, og at jeg angrer på at jeg ikke holdt klokelig kjeft...

Godt å høre at du ikke ble det da :-) Du får spenne på deg nicket ditt en dag og ta noen runder i ringen med meg ;o)

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Jeg sleit fryktelig da vi fikk gutt. Vi krysset av i søknaden at vi ønsket oss jente. Drømmen om en datter har jeg hatt fra jeg var lita jente og drømmen er der enda, bare mer undertrykt.

Det tok meg to år å bli konfortabel med at vi fikk gutt. Savnet av en liten jente vil nok alltid være der. Det rare er at familien vår har 4 adopterte gutter (hvor blir det av jentene?). Niesene våre var kjempeskuffet fordi det kom ENDA en adoptert GUTT. Hva er det med disse guttene, hvor blir det av alle jentene? Svigerforeldrene mine maser om ikke vi heller kan få barn selv, da kommer det kanskje en jente. VELDIG koselig å hører det maset støtt og stadig, de klarer ikke helt å forstå at det er ikke bare bare for oss å få barn... Sukk...De er overbeviste om at det bare kommer gutter når man adopterer, ikke så rart kanskje...

Noe annet som var rart var at da vi var der de velger ut barna for adoptantene stusset dama som skulle skrive ned at vi godtok gutten (vi hadde jo ikke noe valg, hadde vi det?). Hun stusset over at vi var blitt tildelt gutt når det sto i papirene at vi ønsket jente. Kontaktpersonen til adopsjonsforeningen vår sa at det stemte, selvfølgelig ikke på norsk, så det var litt sånn over hodene våre. Men minn mann har lært seg språket så oss kunne de ikke lure...

Hmmm, lurer på hvem som har tatt valget for oss. I Norge sier de jo de gjør dette valget i adoptivbarnets hjemland. Er ikke så sikker jeg. I allefall ikke i alle tilfellene... Har en mistanke om at kontaktpersonen vår i Norge har en finger med i spillet. Fordi vi er jo såååå gruuuusomme som kan øsnke oss jente og det må jo selvfølgelig ødelegges så godt som mulig...Det er morsomt og underholdene sikkert å leke Gud og fikle med andres liv. Kanskje de selv fikk bare gutter og da skal jaggu med andre bare få det og...

Hvorfor iallverden kan vi ikke velge barnas kjønn slik de kan i andre land? Hvorfor er Norge så snerpete?

Hadde jeg bare bodd i et annet land... Sukk.

[laban]

Jeg sleit fryktelig da vi fikk gutt. Vi krysset av i søknaden at vi ønsket oss jente. Drømmen om en datter har jeg hatt fra jeg var lita jente og drømmen er der enda, bare mer undertrykt.

Det tok meg to år å bli konfortabel med at vi fikk gutt. Savnet av en liten jente vil nok alltid være der. Det rare er at familien vår har 4 adopterte gutter (hvor blir det av jentene?). Niesene våre var kjempeskuffet fordi det kom ENDA en adoptert GUTT. Hva er det med disse guttene, hvor blir det av alle jentene? Svigerforeldrene mine maser om ikke vi heller kan få barn selv, da kommer det kanskje en jente. VELDIG koselig å hører det maset støtt og stadig, de klarer ikke helt å forstå at det er ikke bare bare for oss å få barn... Sukk...De er overbeviste om at det bare kommer gutter når man adopterer, ikke så rart kanskje...

Noe annet som var rart var at da vi var der de velger ut barna for adoptantene stusset dama som skulle skrive ned at vi godtok gutten (vi hadde jo ikke noe valg, hadde vi det?). Hun stusset over at vi var blitt tildelt gutt når det sto i papirene at vi ønsket jente. Kontaktpersonen til adopsjonsforeningen vår sa at det stemte, selvfølgelig ikke på norsk, så det var litt sånn over hodene våre. Men minn mann har lært seg språket så oss kunne de ikke lure...

Hmmm, lurer på hvem som har tatt valget for oss. I Norge sier de jo de gjør dette valget i adoptivbarnets hjemland. Er ikke så sikker jeg. I allefall ikke i alle tilfellene... Har en mistanke om at kontaktpersonen vår i Norge har en finger med i spillet. Fordi vi er jo såååå gruuuusomme som kan øsnke oss jente og det må jo selvfølgelig ødelegges så godt som mulig...Det er morsomt og underholdene sikkert å leke Gud og fikle med andres liv. Kanskje de selv fikk bare gutter og da skal jaggu med andre bare få det og...

Hvorfor iallverden kan vi ikke velge barnas kjønn slik de kan i andre land? Hvorfor er Norge så snerpete?

Hadde jeg bare bodd i et annet land... Sukk.

Du mistenker at dere ble tildelt gutt som en straff for at dere tillot dere å ønske dere jente, og at dette kanskje skyldes at saksbehandlerne selv bare har guttebarn, vet hvor ille det er og derfor ønsker å hevne seg på dere?

Hva har den lille gutten gjort galt da, siden han skal sendes til dere som en straff?

Av og til kommer det innlegg her som får meg til å tenke på "Rasmus på loffen", som rømmer fra barnehjemmet fordi han har forstått at alle velger jenter med krøller. Som gutt med glatt hår har han ingen sjanse.