Sneversyn og intoleranse

[snø]

Du mistenker at dere ble tildelt gutt som en straff for at dere tillot dere å ønske dere jente, og at dette kanskje skyldes at saksbehandlerne selv bare har guttebarn, vet hvor ille det er og derfor ønsker å hevne seg på dere?

Hva har den lille gutten gjort galt da, siden han skal sendes til dere som en straff?

Av og til kommer det innlegg her som får meg til å tenke på "Rasmus på loffen", som rømmer fra barnehjemmet fordi han har forstått at alle velger jenter med krøller. Som gutt med glatt hår har han ingen sjanse.

Jeg begynte på et svar til vedkommende, men jeg fant ut at jeg manglet ord. Det er ikke så ofte det skjer ;o) Så da signerer jeg bare ditt og sier amen!

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Du mistenker at dere ble tildelt gutt som en straff for at dere tillot dere å ønske dere jente, og at dette kanskje skyldes at saksbehandlerne selv bare har guttebarn, vet hvor ille det er og derfor ønsker å hevne seg på dere?

Hva har den lille gutten gjort galt da, siden han skal sendes til dere som en straff?

Av og til kommer det innlegg her som får meg til å tenke på "Rasmus på loffen", som rømmer fra barnehjemmet fordi han har forstått at alle velger jenter med krøller. Som gutt med glatt hår har han ingen sjanse.

"Re: Sneversyn og intoleranse

Du mistenker at dere ble tildelt gutt som en straff for at dere tillot dere å ønske dere jente, og at dette kanskje skyldes at saksbehandlerne selv bare har guttebarn, vet hvor ille det er og derfor ønsker å hevne seg på dere?"

Ja, vi fikk straffen vår for jente-ønsket vårt og må leve med det for resten av livet vårt. Adopsjonsforeningen kan bare lene seg tibake og være så skadefro de bare vil.... De klarte jo å ødelegge for oss. De vant! Den sterkeste vinner, og det gjorde de. Der de sitter med all makt. Vi er som marionetter i klørne på disse maktsyke menneskene...

"Hva har den lille gutten gjort galt da, siden han skal sendes til dere som en straff?"

Spør adopsjonsforeningen som brukte ham på denne måten...Stakkars unge.

"Av og til kommer det innlegg her som får meg til å tenke på "Rasmus på loffen", som rømmer fra barnehjemmet fordi han har forstått at alle velger jenter med krøller. Som gutt med glatt hår har han ingen sjanse. "

Vi har bare 4 av dem lissom. Har gått lei nå...

Ønsker ikke FLERE velkommen....

- laban

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Jeg begynte på et svar til vedkommende, men jeg fant ut at jeg manglet ord. Det er ikke så ofte det skjer ;o) Så da signerer jeg bare ditt og sier amen!

Kos deg du og. Vi fikk som fortjent, ikke sant?

Flere skadefro her, så heng dere på....

[fei1365380229]

Kos deg du og. Vi fikk som fortjent, ikke sant?

Flere skadefro her, så heng dere på....

Dere fikk ikke som fortjent og gutten deres fikk heller ikke som fortjent. Dere skulle overhodet ikke fått noe barn.

Det er noe helt annet og ikke være fornøyd med den gutten du ble tildelt enn å ønske seg en jente og bli glad for en gutt.

Du har psykiske problemer og bør snarest søke hjelp før du ødelegger gutten fullstendig.

Men jeg håper du bare er et doltroll!

[laban]

"Re: Sneversyn og intoleranse

Du mistenker at dere ble tildelt gutt som en straff for at dere tillot dere å ønske dere jente, og at dette kanskje skyldes at saksbehandlerne selv bare har guttebarn, vet hvor ille det er og derfor ønsker å hevne seg på dere?"

Ja, vi fikk straffen vår for jente-ønsket vårt og må leve med det for resten av livet vårt. Adopsjonsforeningen kan bare lene seg tibake og være så skadefro de bare vil.... De klarte jo å ødelegge for oss. De vant! Den sterkeste vinner, og det gjorde de. Der de sitter med all makt. Vi er som marionetter i klørne på disse maktsyke menneskene...

"Hva har den lille gutten gjort galt da, siden han skal sendes til dere som en straff?"

Spør adopsjonsforeningen som brukte ham på denne måten...Stakkars unge.

"Av og til kommer det innlegg her som får meg til å tenke på "Rasmus på loffen", som rømmer fra barnehjemmet fordi han har forstått at alle velger jenter med krøller. Som gutt med glatt hår har han ingen sjanse. "

Vi har bare 4 av dem lissom. Har gått lei nå...

Ønsker ikke FLERE velkommen....

- laban

Jeg håper du overdriver - eller aller helst, at du tuller / fantaserer.

Så jeg avslutter her.

[AAA]

Jeg sleit fryktelig da vi fikk gutt. Vi krysset av i søknaden at vi ønsket oss jente. Drømmen om en datter har jeg hatt fra jeg var lita jente og drømmen er der enda, bare mer undertrykt.

Det tok meg to år å bli konfortabel med at vi fikk gutt. Savnet av en liten jente vil nok alltid være der. Det rare er at familien vår har 4 adopterte gutter (hvor blir det av jentene?). Niesene våre var kjempeskuffet fordi det kom ENDA en adoptert GUTT. Hva er det med disse guttene, hvor blir det av alle jentene? Svigerforeldrene mine maser om ikke vi heller kan få barn selv, da kommer det kanskje en jente. VELDIG koselig å hører det maset støtt og stadig, de klarer ikke helt å forstå at det er ikke bare bare for oss å få barn... Sukk...De er overbeviste om at det bare kommer gutter når man adopterer, ikke så rart kanskje...

Noe annet som var rart var at da vi var der de velger ut barna for adoptantene stusset dama som skulle skrive ned at vi godtok gutten (vi hadde jo ikke noe valg, hadde vi det?). Hun stusset over at vi var blitt tildelt gutt når det sto i papirene at vi ønsket jente. Kontaktpersonen til adopsjonsforeningen vår sa at det stemte, selvfølgelig ikke på norsk, så det var litt sånn over hodene våre. Men minn mann har lært seg språket så oss kunne de ikke lure...

Hmmm, lurer på hvem som har tatt valget for oss. I Norge sier de jo de gjør dette valget i adoptivbarnets hjemland. Er ikke så sikker jeg. I allefall ikke i alle tilfellene... Har en mistanke om at kontaktpersonen vår i Norge har en finger med i spillet. Fordi vi er jo såååå gruuuusomme som kan øsnke oss jente og det må jo selvfølgelig ødelegges så godt som mulig...Det er morsomt og underholdene sikkert å leke Gud og fikle med andres liv. Kanskje de selv fikk bare gutter og da skal jaggu med andre bare få det og...

Hvorfor iallverden kan vi ikke velge barnas kjønn slik de kan i andre land? Hvorfor er Norge så snerpete?

Hadde jeg bare bodd i et annet land... Sukk.

Dette innlegget var da fryktelig kjent...

Det dukker opp med jevne mellomrom, både her og andre adopsjonsrelaterte steder.

Jeg tror trygt det kan plasseres i kategorien trolle-innlegg og ignoreres.

[snø]

Dette innlegget var da fryktelig kjent...

Det dukker opp med jevne mellomrom, både her og andre adopsjonsrelaterte steder.

Jeg tror trygt det kan plasseres i kategorien trolle-innlegg og ignoreres.

Det var i grunnen det. Og når mennesket skriver at de har adoptert fire barn, og alle var gutter, og at det er adopsjonsforenigen som har tildelt dem guttebarn for å være onde så viser det såpass lite innsikt i hvordan en adopsjonsprosess foregår at jeg tror du har ganske rett når du skriver at dette er et troll.

Man kan umulig ha adoptert fire barn og fremdeles tro at adopsjonsforeningen har noen som helst påvirkningskraft mht når og hvilket barn man blir tildelt.

Nei, det er nok en som sitter og ler godt med seg selv her nå ;o)

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Dere fikk ikke som fortjent og gutten deres fikk heller ikke som fortjent. Dere skulle overhodet ikke fått noe barn.

Det er noe helt annet og ikke være fornøyd med den gutten du ble tildelt enn å ønske seg en jente og bli glad for en gutt.

Du har psykiske problemer og bør snarest søke hjelp før du ødelegger gutten fullstendig.

Men jeg håper du bare er et doltroll!

"Re: Sneversyn og intoleranse/laban

Dere fikk ikke som fortjent og gutten deres fikk heller ikke som fortjent. Dere skulle overhodet ikke fått noe barn."

Nei, kanskje ikke. Jeg ønsket meg nok ikke et barn, men ei jente.

"Det er noe helt annet og ikke være fornøyd med den gutten du ble tildelt enn å ønske seg en jente og bli glad for en gutt."

Vi fikk gutt og det ble helt feil, det hjalp ikke særlig at han er særdeles lite pen. Og at han er upopulær og uinteressant i familien vår. De står ikke akkurat i kø for å passe ham, slik de gjør med niesene våre... Det ble litt sånn, ånei ikke en gutt til i familien vår. Men hva kan man gjøre. Hele familien vår må kanskje ha behandling for psykiske problemer..

"Du har psykiske problemer og bør snarest søke hjelp før du ødelegger gutten fullstendig."

Jeg har slett ikke psykiske problemer, men er FRYKTELIG lei meg og skuffet for at denne jenta ikke kom. Dette har vært min eneste og største drøm. Spør meg ikke hvorfor.

Gutten har det bra, tross alt. Han har alt han trenger. Dette sliter jeg med alene. Han skal ikke få merke noe, faren hans har nok lidd under dette. Ikke bare fra min side, men også fra resten av familien. De fleste vennene våre har jentebarn og vi ser sjelden eller aldri noe til dem...

Jeg er blitt glad i ham på en måte, trodde aldri jeg skulle bli det, men gjorde det til slutt. Er bare redd jeg ikke klarer å prege han som jeg burde siden han er en gutt. Konstant dårlig samvittighet og ibalndt misnøye for at han ikke er en jente. Det forsterkes ikke minst pga resten av familien. Kanksje adopsjonsforeningen har psykologhjelp til hele familien vår??? Neppe.

Men jeg håper du bare er et doltroll!

Jeg er ikke noe doltroll, dette er faktisk sant.

- fei

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Dette innlegget var da fryktelig kjent...

Det dukker opp med jevne mellomrom, både her og andre adopsjonsrelaterte steder.

Jeg tror trygt det kan plasseres i kategorien trolle-innlegg og ignoreres.

Ja, det ER meg. Du har nok hilst på meg før. Men jeg er nok desverre ikke noe troll.

Hadde alt bare vært så vel...

[fei1365380229]

Dette innlegget var da fryktelig kjent...

Det dukker opp med jevne mellomrom, både her og andre adopsjonsrelaterte steder.

Jeg tror trygt det kan plasseres i kategorien trolle-innlegg og ignoreres.

Det er nok et trolleinnlegg, men jeg vet faktisk om en med akkurat de samme følelsene for sin adoptivsønn.

Det er forferdelig trist. Er ikke en av mine venninner, men en person jeg har truffet gjennom jobben. Hun har en bipolar lidelse så dette kan vel kanskje være årsaken til at hun "oppfører" seg som hun gjør.

[Gjest I'ts The Other Side Of Light I Know]

Det er nok et trolleinnlegg, men jeg vet faktisk om en med akkurat de samme følelsene for sin adoptivsønn.

Det er forferdelig trist. Er ikke en av mine venninner, men en person jeg har truffet gjennom jobben. Hun har en bipolar lidelse så dette kan vel kanskje være årsaken til at hun "oppfører" seg som hun gjør.

Da skulle vel hele familien vår lide av bipolar lidelse. Beklager, men det stemmer nok ikke.

Bipolare lidelse, tidligere kalt manisk-depressiv sykdom:

'I den maniske fasen er man gjerne svært oppstemt, sover lite og er i fare for å miste kontrollen over sine handlinger. Typiske symptomer på mani: Oppstemthet, selvsikkerhet, søvnløshet, irritabilitet, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, dårlig dømmekraft, voldsom oppførsel.

De depressive periodene kan gi nedstemthet, dårlig appetitt, angst, pessimisme, trøtthet, likegyldighet, konsentrasjonsproblemer, innesluttethet og selvmordstanker.'

Dette stemmer hverken med meg eller resten av familien min. Ellers takk for at du forsøker å diagnosere meg og familien min.

[fei1365380229]

Da skulle vel hele familien vår lide av bipolar lidelse. Beklager, men det stemmer nok ikke.

Bipolare lidelse, tidligere kalt manisk-depressiv sykdom:

'I den maniske fasen er man gjerne svært oppstemt, sover lite og er i fare for å miste kontrollen over sine handlinger. Typiske symptomer på mani: Oppstemthet, selvsikkerhet, søvnløshet, irritabilitet, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, dårlig dømmekraft, voldsom oppførsel.

De depressive periodene kan gi nedstemthet, dårlig appetitt, angst, pessimisme, trøtthet, likegyldighet, konsentrasjonsproblemer, innesluttethet og selvmordstanker.'

Dette stemmer hverken med meg eller resten av familien min. Ellers takk for at du forsøker å diagnosere meg og familien min.

Jeg skrev overhodet ikke om deg. Jeg skrev at denne damen jeg hadde truffet hadde det.

Kanskje du er paranoid da? Hvis vi skal sette diagnoser mener jeg

[Gjest fornøyd mamma]

Hehe, godt å høre at du ikke er for bløt!

Jeg må jo innrømme at jeg var klar for en aldri så liten diskusjon i går, og nok gikk ut litt hardere enn jeg normalt ville. Sånn går det når mannen er borte og man ikke har noen hjemme å bryne seg på ;o)

Jeg for min del mister ikke nattesøvnen av at folk er uenige med meg, men det hender jeg tenker litt ekstra på det om det er noen som virker som om de mister nattesøvnen av at jeg er uenig med dem. Altså ikke jeg som i meg, men jeg som i noen. Bare så ingen tror at egoet mitt er så stort ;o)

Jeg har mange ganger ønsket meg at det var litt større rom for diskusjon og uenighet her, uten at det blir ufint og vemmelig. Har mange ganger misunnet adoptera.nu, hvor de er uenige om det meste. Men der går det jo ikke an å skrive noe som helst på norsk. Det har jo Det Norske Trollet elegant sørget for.

Så da hender det jeg forsøker meg på en diskusjon her inne. Men det ender som regel med at noen blir sinte/sure/leie, og at jeg angrer på at jeg ikke holdt klokelig kjeft...

Godt å høre at du ikke ble det da :-) Du får spenne på deg nicket ditt en dag og ta noen runder i ringen med meg ;o)

En av grunnene for å benytte anonymt nick var for å beskytte sønnen min.De tankene og følelsene jeg har hatt,skal han IKKE ta del i.

Jeg håper fortsatt på at diskusjonene kan nå de store høyder her inne.Mangfold er viktig.

Det er mange som er i startsgropen på en adopsjonsprosess som finner veien inn hit.Derfor er det viktig at det finnes et slikt forum der man kan være anonym/ikke anonym når man ønsker det.Da kan det være lettere for den som sitter med en del spørsmål og faktisk få en del varierende svar.

Jeg for min del har vært dønn ærlig i mine innlegg nå, gjemt bak nicket mitt,men likevel håper jeg at noen har funnet mine innlegg interessanne:-)

jeg har tidligere kommet med noen vanskelige spørsmål,der det kun er 1-2 nick som har svart.Jeg skulle ønske at det var flere som svarte/svarer på slike innlegg med anonymitet.det er da man får se mangfoldet tror jeg.Jeg tror nok at en del faste nick frastår på å svare på enkelte innlegg for ikke komme i et dårlig lys.Jeg er ikke interessert i hvem sitt nick som svarer,men i svaret!

[snø]

En av grunnene for å benytte anonymt nick var for å beskytte sønnen min.De tankene og følelsene jeg har hatt,skal han IKKE ta del i.

Jeg håper fortsatt på at diskusjonene kan nå de store høyder her inne.Mangfold er viktig.

Det er mange som er i startsgropen på en adopsjonsprosess som finner veien inn hit.Derfor er det viktig at det finnes et slikt forum der man kan være anonym/ikke anonym når man ønsker det.Da kan det være lettere for den som sitter med en del spørsmål og faktisk få en del varierende svar.

Jeg for min del har vært dønn ærlig i mine innlegg nå, gjemt bak nicket mitt,men likevel håper jeg at noen har funnet mine innlegg interessanne:-)

jeg har tidligere kommet med noen vanskelige spørsmål,der det kun er 1-2 nick som har svart.Jeg skulle ønske at det var flere som svarte/svarer på slike innlegg med anonymitet.det er da man får se mangfoldet tror jeg.Jeg tror nok at en del faste nick frastår på å svare på enkelte innlegg for ikke komme i et dårlig lys.Jeg er ikke interessert i hvem sitt nick som svarer,men i svaret!

Tanken om å beskytte sønnen din forstår jeg veldig godt. Og jeg burde vel i grunnen ha tenkt tanken selv... Jeg tror også at det er en hel haug med interessante tema vi kunne diskutert, men som ikke blir tatt opp pga at adopsjonsverden i Norge er så liten som den er. Jeg vet i alle fall flere tema som jeg gjerne kunne tenkt meg å disktutert, men som jeg ikke vil ta opp anonymt en gang, nettopp av hensyn til barna mine.

Så det kan godt hende at det ikke er redselen for å komme med "feil" svar som er årsaken til at man ikke svarer på innlegg, men like gjerne at man ikke vil utlevere barna sine?

Mitt ankepunkt mot anonyme nick går i første rekke til dem som slenger dritt under engangsnick. At man spør anonymt om ting man lurer på er helt naturlig og veldig greit når adopsjonsverden er så liten som den er. Også at man svarer anonymt når svarene er personlige. Men om det bare er generell uenighet eller litt eder og galle man vil ut med, så bør man ha rygg nok til å kunne stå for det man mener.

Og du klarte i alle fall å engasjere meg og et par andre med innleggene dine ;o)

[snø]

"Re: Sneversyn og intoleranse/laban

Dere fikk ikke som fortjent og gutten deres fikk heller ikke som fortjent. Dere skulle overhodet ikke fått noe barn."

Nei, kanskje ikke. Jeg ønsket meg nok ikke et barn, men ei jente.

"Det er noe helt annet og ikke være fornøyd med den gutten du ble tildelt enn å ønske seg en jente og bli glad for en gutt."

Vi fikk gutt og det ble helt feil, det hjalp ikke særlig at han er særdeles lite pen. Og at han er upopulær og uinteressant i familien vår. De står ikke akkurat i kø for å passe ham, slik de gjør med niesene våre... Det ble litt sånn, ånei ikke en gutt til i familien vår. Men hva kan man gjøre. Hele familien vår må kanskje ha behandling for psykiske problemer..

"Du har psykiske problemer og bør snarest søke hjelp før du ødelegger gutten fullstendig."

Jeg har slett ikke psykiske problemer, men er FRYKTELIG lei meg og skuffet for at denne jenta ikke kom. Dette har vært min eneste og største drøm. Spør meg ikke hvorfor.

Gutten har det bra, tross alt. Han har alt han trenger. Dette sliter jeg med alene. Han skal ikke få merke noe, faren hans har nok lidd under dette. Ikke bare fra min side, men også fra resten av familien. De fleste vennene våre har jentebarn og vi ser sjelden eller aldri noe til dem...

Jeg er blitt glad i ham på en måte, trodde aldri jeg skulle bli det, men gjorde det til slutt. Er bare redd jeg ikke klarer å prege han som jeg burde siden han er en gutt. Konstant dårlig samvittighet og ibalndt misnøye for at han ikke er en jente. Det forsterkes ikke minst pga resten av familien. Kanksje adopsjonsforeningen har psykologhjelp til hele familien vår??? Neppe.

Men jeg håper du bare er et doltroll!

Jeg er ikke noe doltroll, dette er faktisk sant.

- fei

Om du ikke er et troll så bør du kanskje bli enig med deg selv om du har adoptert en eller fire gutter? I noen innlegg skriver du fire, i andre en. Det blir litt forvirrende i grunnen....

[Gjest ja,ja det er jo lov å prøve seg]

Jeg sleit fryktelig da vi fikk gutt. Vi krysset av i søknaden at vi ønsket oss jente. Drømmen om en datter har jeg hatt fra jeg var lita jente og drømmen er der enda, bare mer undertrykt.

Det tok meg to år å bli konfortabel med at vi fikk gutt. Savnet av en liten jente vil nok alltid være der. Det rare er at familien vår har 4 adopterte gutter (hvor blir det av jentene?). Niesene våre var kjempeskuffet fordi det kom ENDA en adoptert GUTT. Hva er det med disse guttene, hvor blir det av alle jentene? Svigerforeldrene mine maser om ikke vi heller kan få barn selv, da kommer det kanskje en jente. VELDIG koselig å hører det maset støtt og stadig, de klarer ikke helt å forstå at det er ikke bare bare for oss å få barn... Sukk...De er overbeviste om at det bare kommer gutter når man adopterer, ikke så rart kanskje...

Noe annet som var rart var at da vi var der de velger ut barna for adoptantene stusset dama som skulle skrive ned at vi godtok gutten (vi hadde jo ikke noe valg, hadde vi det?). Hun stusset over at vi var blitt tildelt gutt når det sto i papirene at vi ønsket jente. Kontaktpersonen til adopsjonsforeningen vår sa at det stemte, selvfølgelig ikke på norsk, så det var litt sånn over hodene våre. Men minn mann har lært seg språket så oss kunne de ikke lure...

Hmmm, lurer på hvem som har tatt valget for oss. I Norge sier de jo de gjør dette valget i adoptivbarnets hjemland. Er ikke så sikker jeg. I allefall ikke i alle tilfellene... Har en mistanke om at kontaktpersonen vår i Norge har en finger med i spillet. Fordi vi er jo såååå gruuuusomme som kan øsnke oss jente og det må jo selvfølgelig ødelegges så godt som mulig...Det er morsomt og underholdene sikkert å leke Gud og fikle med andres liv. Kanskje de selv fikk bare gutter og da skal jaggu med andre bare få det og...

Hvorfor iallverden kan vi ikke velge barnas kjønn slik de kan i andre land? Hvorfor er Norge så snerpete?

Hadde jeg bare bodd i et annet land... Sukk.

Neimen....Er du tilbake med nye trolltråder..

Det er jo ikke så lenge siden du bla.prøvde deg på tråden "mindre pene barn"..

Ser du ikke er blitt mer oppdatert side da. Sett deg litt mer i hvordan en adop fåregår du, så kansje du virker mer troverdig..

[Gjest druide]

Du skriver godt og meget klart! Ikke rart at druide ikke tør svare deg, for det kan hun nemlig ikke, uten å innrømme at hun er både sneversynt og intolrerant!

Stå på, snø!

Jeg ser at debatten ble omtrent slik som den pleier her inne, med masse "moral" og "fordømmelser" av de som ikke følger den "gemene hop". Jeg vil fortsatt - og for all framtid hevde - at det må være helt legitimt å ønske seg barn av et spesifikt kjønn, enten det nå er biologisk barn, fosterbarn eller adoptivbarn. Det er INGEN ting sagt om hvordan et eventuelt barn av det andre kjønnet ville blitt mottatt eller elsket. Dere som ikke tåler å høre noe om at noen av oss faktisk har konkrete ønsker, får leve med at ikke alle er like "prektige" og politisk korrekte som dem, men sikkert minst like lykkelige

[hidi]

Jeg ser at debatten ble omtrent slik som den pleier her inne, med masse "moral" og "fordømmelser" av de som ikke følger den "gemene hop". Jeg vil fortsatt - og for all framtid hevde - at det må være helt legitimt å ønske seg barn av et spesifikt kjønn, enten det nå er biologisk barn, fosterbarn eller adoptivbarn. Det er INGEN ting sagt om hvordan et eventuelt barn av det andre kjønnet ville blitt mottatt eller elsket. Dere som ikke tåler å høre noe om at noen av oss faktisk har konkrete ønsker, får leve med at ikke alle er like "prektige" og politisk korrekte som dem, men sikkert minst like lykkelige

Du kan da ikke hevde at du blir møtt med sneversyn og intoleranse, når du forfekter ett syn som ditt...

Hva du måtte ønske deg, er meg revnende likegyldig, men reagerer med avsky på overskriften din!

[Wibecke]

Hei!

Vi trodde hele tiden i adopsjonsprosessen at vi skulle få en gutt fodi det kom flest gutter til førstegangs adoptanter fra Colombia på den tiden........ den dagen telefonen ringte og de fortalte at vi hadde fått en jente var jeg totalt uforberedt på det, og når vi fikk bildet ja da ble jeg jammen forelsket!!!

Når vi skulle starte prosessen på nytt, så skrev vi i sosial rapporten at vi kunne tenke oss en gutt denne gangen fordi vi hadde jente fra før. Jeg ønsket meg en jente litt fordi det var det jeg kjente og det var kjent for meg!

Når gutten kom var det bare utrolig herlig. Han har kommet og tatt hele familien med storm han også!

Tror man venner seg til det meste, og at det i utgangspunktet ikke er farlig å ønske seg kjønn, men når telefonen ringer og det er motsatt kjønn av det man ønsker seg og lar det bli et STORT problem, ja da syns jeg synd på barnet!!!

Vi ønsket oss barn ikke gutt eller jente!!! Vi er utrolig heldige med våre barn, de er nydelige både utseende messig og personlihetene er bare til å spise opp!!!

En annen ting: Hvis du ønsker et bestemt kjønn, så vet de aller aller fleste hvilke land det kommer flest "jenter" eller "gutter" fra. Det bør kanskje taes med i betraktningen når man velger land.

Hilsen

[trompet]

"Re: Sneversyn og intoleranse/laban

Dere fikk ikke som fortjent og gutten deres fikk heller ikke som fortjent. Dere skulle overhodet ikke fått noe barn."

Nei, kanskje ikke. Jeg ønsket meg nok ikke et barn, men ei jente.

"Det er noe helt annet og ikke være fornøyd med den gutten du ble tildelt enn å ønske seg en jente og bli glad for en gutt."

Vi fikk gutt og det ble helt feil, det hjalp ikke særlig at han er særdeles lite pen. Og at han er upopulær og uinteressant i familien vår. De står ikke akkurat i kø for å passe ham, slik de gjør med niesene våre... Det ble litt sånn, ånei ikke en gutt til i familien vår. Men hva kan man gjøre. Hele familien vår må kanskje ha behandling for psykiske problemer..

"Du har psykiske problemer og bør snarest søke hjelp før du ødelegger gutten fullstendig."

Jeg har slett ikke psykiske problemer, men er FRYKTELIG lei meg og skuffet for at denne jenta ikke kom. Dette har vært min eneste og største drøm. Spør meg ikke hvorfor.

Gutten har det bra, tross alt. Han har alt han trenger. Dette sliter jeg med alene. Han skal ikke få merke noe, faren hans har nok lidd under dette. Ikke bare fra min side, men også fra resten av familien. De fleste vennene våre har jentebarn og vi ser sjelden eller aldri noe til dem...

Jeg er blitt glad i ham på en måte, trodde aldri jeg skulle bli det, men gjorde det til slutt. Er bare redd jeg ikke klarer å prege han som jeg burde siden han er en gutt. Konstant dårlig samvittighet og ibalndt misnøye for at han ikke er en jente. Det forsterkes ikke minst pga resten av familien. Kanksje adopsjonsforeningen har psykologhjelp til hele familien vår??? Neppe.

Men jeg håper du bare er et doltroll!

Jeg er ikke noe doltroll, dette er faktisk sant.

- fei

Jeg skulle gjerne adoptert han jeg , men har nådd en alder som sier nei til flere adopsjoner. Men sender videre den ideen til andre siden han har fått foreldre ikke vil godta ham som han er. Det er sikkert flere som kan tenke seg det.