Lenge siden sist!

[brasilia]

Vi kom hjem fra Brasil 13 august i fjord. Og det er nesten like lenge siden jeg var inne sist! Vi har en utrolig god gutt som var 4 år 1.11. Etter 4 lange år med ventetid var det endelig vår tur til å reise. I løpet av ventetiden var det utrolig mye frustrasjon, for vi visste ikke noe og fikk stadig beskjed om at det ville ta lengre tid.

Vi var i Brasil i 38 dager. Og det var ikke bare positivt nei.Vi var helt alene i et land hvor mange ikke kunne engelsk. Kontaktpersonen vår måtte ta fly hver gang hun skulle besøke oss, og vi har vel aldri følt oss så alene i denne verden. Gutten var grinete, ikke visste vi hva han spiste, sov han mye, hva likte han, hva kunne han osv osv. Vi fikk ikke beskjed om noe.

Etter noen uker begynte det å gå seg til, og vi hadde nedtelling hver dag til vi skulle reise hjem, og jeg har ALDRI i hele mitt liv vært så glad for å sette beina på norsk jord.

Endelig hjemme og en ny hverdag skulle begynne for en familie på 3. Gutten tilpasset seg nokså raskt og ble godt knyttet til oss og etter 3 mnd begynte han i barnehage 3 dager i uka, noe han gjør enda. Han har fått et veldig stort ordforåd, selv om endel er uforståelig for utenforstående. Men tanke på at han hadde et portugisisk språk fra før som han behersket, så har det gått over all forventning.Jeg skal ha 2 år med permisjon og begynner ikke å jobbe før til sommeren. Så nå nyter jeg tid sammen med han.

Gutten er helt fantastisk, har et nydelig utseende, vinnende smil og sjarmerer alle, og nesten hver gang han er med i butikken, får han positive komentarer. Jeg er en meget stolt mor og han er det beste som har hent oss.

Etter å ha fått adopsjonsprosessen på avstand, ser jeg nå hvor mye som kunne vært gjort annerledes for de som går å venter, og ikke minst tiden man er i giverlandet. Det gjelder de som har fått barn eldre enn 3 år som må være der så lenge. Vår erfaring er at dere må selv stå på, mase på adopsjonsbyrået, forlange det dere har krav på, både av

kontaktpersonene og andre.Vi har tross alt betalt over

100 000 for å få lov til å adoptere. En tankevekker: -det er land hvor det ikke koster å adoptere, bare tenk hvor mye staten tar i administersjonsgebyrer!!! Det er ikke lite.

Får vår del fikk vi hele systemet "opp i halsen", så det blir bare denne prinsen. Nå har vi tenkt å melde oss på til å bli fosterforeldre.

Så dere som venter skal ikke bare tro at alt går så utrolig greit og at det er et eventyr. Eventyret og all GLEDE kommer etter at dere har vært hjem en liten stund!!! :-)

Lykke til alle som venter

[Gjest Brasil e o meu segundo país de coracão.]

Føst så må jeg si at det er flott at du nyter tilværelsen som mamma til en deilig sønn.

Jeg har selv bodd i Brasil, og har varme følelser for dette landet. Men da vi skulle velge land vi skulle adoptere fra så falt IKKE valget på Brasil bl.a. p.g.a uforutsigbarheten i ventetid/informasjon om barn/få barn som ble formidlet. Dette var foreningene (to som formidlet derfra da vi startet) åpne om.

Hva forventet du at "systemet" skulle gjort annerledes? Ble dere forespeilet at prossessen skulle ha vært lettere,at foreningene skulle ha gitt dere mer informasjon og oppfølging? Håper dere har tatt med alt dere skulle ønske var annerledes i rapporten som dere skrev etter at dere kom hjen, slik at deres erfaringer kan være til hjelp for andre søkere.

Dersom dere virkelig ønsker dere flere barn så synes jeg ikke dere skal la dere stoppe av "Systemet". Dere kan jo velge en annen forening, et annet land der dere reiser flere sammen slik at det føles tryggere å være på hentereise. Et annet alternativ er jo også å velge et land der dere kan få barnet med eskorte.

Det å være fosterforeldre er jo også en fantastisk måte å ha omsorg for barn på, men utfordringene er minst like store der som de utfordringene dere ha møtt i løpet av adopsjonsprosessen. Da vil "systemet" være en naturlig del av dagliglivet deres i mange år framover, i tilleggg til koontakten med biologisk familie.

Mvh