Hva klarer dere selv, jenter?

[Gjest Persille]

Det høres veldig morsomt ut Kanskje på linje med å se de britiske soldatene i Nord-Norge prøve å stå på ski?

Ja, omtrent

[Speak]

Jeg har en håndverker i huset, og han fikser veldig mye. Men jeg har oppdaget at jeg "ser" mer, og er minst like flink som han.

Uansett er han mye på jobb, og da fikser jeg det meste.

Det eneste jeg ikke er stolt over å ha gjort er å slå ned en røykvarsler. (Den sto rett over trappa, og jeg klarte ikke å rekke opp så jeg tok moppen og slo den ned....)

Når vi pusser opp gjør vi også alt slikt sammen. Jeg må ofte stå for planlegging og løsninger mens han gjør håndverksjobben. Jeg er hantlanger. (Og det er jo like mye jobb)

[Gjest GA]

Jeg klarer alt jeg _vil_ klare, med unntak av det jeg ikke er fysisk sterk nok til å få til.

Men slipper jeg å skifte dekk, er det helt ok! Jeg har faktisk ikke gjort det på den bilen vi har nå...

[Gjest prust]

Jeg lener meg mye på mannen min når det gjelder sånne praktiske ting - det innrømmer jeg. Han gjør det meste med bilen, og jeg har ikke skiftet dekk etter vi ble sammen for 15 år siden....

Jentene ble skikkelig imponerte da jeg fant frem trelim og limte hodet på gyngehesten fast igjen. "Kan du det da, mamma?" spurte de... Det ble en liten vekker for meg!

Jeg overlater nok altfor mye til mannen min av opphenging av ting på veggen, montering av møbler osv...

[Gjest Elextra]

Bodde alene i mange år før jeg ble samboer, da klarte jeg det aller meste selv, både av oppussing, vedlikehold og diverse forefallende med hus og bil.

Har nå dessverre falt inn i et mønster der jeg overlater mye praktisk til mannen min fordi han er bedre på slikt, selv om jeg også kunne klart det meste selv. Regner det ikke for å være en selvfølge at han tar seg av sånt, jeg er vel bare litt bedagelig...

[GoodTimes]

Skifte glidelåser, "eggvende" gamle laken, snu slitte snipper i yndlingsskjorter, farge tøy temmelig perfekt, trekke stoler og sofaer med nytt trekk, hekle tepper, strikke sokker.

Det ute? Nei, noe får han gjøre også.

[Gjest Persille]

Jeg lener meg mye på mannen min når det gjelder sånne praktiske ting - det innrømmer jeg. Han gjør det meste med bilen, og jeg har ikke skiftet dekk etter vi ble sammen for 15 år siden....

Jentene ble skikkelig imponerte da jeg fant frem trelim og limte hodet på gyngehesten fast igjen. "Kan du det da, mamma?" spurte de... Det ble en liten vekker for meg!

Jeg overlater nok altfor mye til mannen min av opphenging av ting på veggen, montering av møbler osv...

Heh, Billa er jo vant til å bo meg med alene - så hun vet at vi fikser det meste selv.

Hun får nesten alltid hjelpe til, og min favorittkommentar er; vi er skikkelig supergirls mamma!

[Gjest Persille]

Skifte glidelåser, "eggvende" gamle laken, snu slitte snipper i yndlingsskjorter, farge tøy temmelig perfekt, trekke stoler og sofaer med nytt trekk, hekle tepper, strikke sokker.

Det ute? Nei, noe får han gjøre også.

Eggvende laken?

[GoodTimes]

Eggvende laken?

Mhmm. Eggvende. Lærte det av mora mi, og det var meg til stor nytte i de første - sikkert ti - årene av det første ekteskapet mitt hvor vi virkelige var dirt poor.

Laknene slites mest på midten. Til slutt kan du nesten lese avisa gjennom dem. Ikke råd til å kjøpe nye. Da klipper man dem over fra kortende til kortende, midt på, og snur dem ("eggvender", egg=kant) og syr så på maskin sammen kantene, som jo hele tida har vært stappet ned langs madrassen og ikke er slitt i det hele tatt.

Det er ikke vondt å ligge på. Ikke for den som er ung og har godt sovehjerte!

Ville ikke ha gjort det i dag. Ville kjøpt nye. Litt fordi jeg ikke er fullt så fattig, litt fordi sengetøy er billigere.

[Gjest Luskelita]

Jeg kan administrere og drive et helt hus med beboere samtidig som jeg arbeider full stilling som leder i en stor bedrift. Jeg er stolt av at vi alltid har det ryddig og noenlunde rent.

Jeg organiserer innkjøp og laging av middag så godt som hver eneste dag, mestrer ivaretaking av tøy (vasking, tørking, bretting, rydding, innkjøp av nytt etc) Jeg har hovedansvar for vasking av hus, og for organisering av forefallende arbeid som gjelder hus/hage.

Jeg kan stelle istand til store og små selskap helt alene uten å glemme noe. Jeg kan følge nesten hvilken oppskrift som helst og lage alle mulige slags retter og kaker. Jeg er drivende flink å bake boller, rundstykker og brød, lager verdens beste pizza (ifølge familien).

Jeg fikser å holde rede på alle fødselsdager i to store familier (både min egen og samboerens).

Jeg organiserer alt som skal gjøres til høytider og jul fra julegavehandling til vasking og julepynting av hus, baking av julekaker, innkjøp av julemat o.l.

Jeg sørger for at barn og stebarn har det de trenger av oppmerksomhet, leksehjelp, klær o.l. i tillegg til at foreldremøter, dugnader etc blir fulgt opp.

Vel...det er ikke så rent lite, og det er sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta.

Disse "småtingene" som vi kvinner/husmødre ofte ikke engang reflekterer over at vi mestrer viser seg å være helt avgjørende hvis vi plutselig blir borte.

Skifte dekk, reparere oppvaskmaskin, skru og snekre...slike ting er det stas å kunne. Hvorfor det egentlig? Er det for at det er "mannfolkarbeid" og dermed statusjobb??

Hvor ofte trenger oppvaskmaskina reperasjon og bilen nye dekk - i forhold til tøyvask og middagslaging?

Jeg gidder ikke å lære meg å skifte dekk eller å skru på oppvaskmaskina, NOE må da samboeren ha hovedansvar for også!!

[Gjest Persille]

Mhmm. Eggvende. Lærte det av mora mi, og det var meg til stor nytte i de første - sikkert ti - årene av det første ekteskapet mitt hvor vi virkelige var dirt poor.

Laknene slites mest på midten. Til slutt kan du nesten lese avisa gjennom dem. Ikke råd til å kjøpe nye. Da klipper man dem over fra kortende til kortende, midt på, og snur dem ("eggvender", egg=kant) og syr så på maskin sammen kantene, som jo hele tida har vært stappet ned langs madrassen og ikke er slitt i det hele tatt.

Det er ikke vondt å ligge på. Ikke for den som er ung og har godt sovehjerte!

Ville ikke ha gjort det i dag. Ville kjøpt nye. Litt fordi jeg ikke er fullt så fattig, litt fordi sengetøy er billigere.

Nuvel - lærte noe nytt i dag også

Men; jeg har hatt mine laken i mange år, hvertfall noen av dem - og de blir da ikke SÅ slitt?

[Gjest Persille]

Jeg kan administrere og drive et helt hus med beboere samtidig som jeg arbeider full stilling som leder i en stor bedrift. Jeg er stolt av at vi alltid har det ryddig og noenlunde rent.

Jeg organiserer innkjøp og laging av middag så godt som hver eneste dag, mestrer ivaretaking av tøy (vasking, tørking, bretting, rydding, innkjøp av nytt etc) Jeg har hovedansvar for vasking av hus, og for organisering av forefallende arbeid som gjelder hus/hage.

Jeg kan stelle istand til store og små selskap helt alene uten å glemme noe. Jeg kan følge nesten hvilken oppskrift som helst og lage alle mulige slags retter og kaker. Jeg er drivende flink å bake boller, rundstykker og brød, lager verdens beste pizza (ifølge familien).

Jeg fikser å holde rede på alle fødselsdager i to store familier (både min egen og samboerens).

Jeg organiserer alt som skal gjøres til høytider og jul fra julegavehandling til vasking og julepynting av hus, baking av julekaker, innkjøp av julemat o.l.

Jeg sørger for at barn og stebarn har det de trenger av oppmerksomhet, leksehjelp, klær o.l. i tillegg til at foreldremøter, dugnader etc blir fulgt opp.

Vel...det er ikke så rent lite, og det er sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta.

Disse "småtingene" som vi kvinner/husmødre ofte ikke engang reflekterer over at vi mestrer viser seg å være helt avgjørende hvis vi plutselig blir borte.

Skifte dekk, reparere oppvaskmaskin, skru og snekre...slike ting er det stas å kunne. Hvorfor det egentlig? Er det for at det er "mannfolkarbeid" og dermed statusjobb??

Hvor ofte trenger oppvaskmaskina reperasjon og bilen nye dekk - i forhold til tøyvask og middagslaging?

Jeg gidder ikke å lære meg å skifte dekk eller å skru på oppvaskmaskina, NOE må da samboeren ha hovedansvar for også!!

Mest fordi jeg liker å vite at jeg klarer ALT selv, jeg trenger ingen samboer for å komme meg helskinnet og vel så det gjennom hverdagen

[Gjest Luskelita]

Mest fordi jeg liker å vite at jeg klarer ALT selv, jeg trenger ingen samboer for å komme meg helskinnet og vel så det gjennom hverdagen

Jeg TRENGER heller ikke noen samboer til praktiske ting; dekkskifte, vaskemaskinreparasjoner etc - slike ting hyrer jeg "eksperter" til - og betaler for tjenesten! Jeg har mer enn nok med alle de andre tingene jeg skal mestre i hverdagen til at jeg gidder å lære meg å skru på vaskemaskina. Er tross alt heller sjelden det må gjøres.

Jeg har bodd alene med barna før jeg møtte samboeren, og klarte meg aldeles utmerket (faktisk var det MINDRE å gjøre da enn nå med mann og flere barn i hus).

[GoodTimes]

Nuvel - lærte noe nytt i dag også

Men; jeg har hatt mine laken i mange år, hvertfall noen av dem - og de blir da ikke SÅ slitt?

Nja, det var vel en blanding av "arvelaken" jeg hadde, og billig og dårlig nykjøpt.

[candyqueen_83]

Jeg har to venner jeg ber om hjelp til å sette sammen ting, men klarer det helt fint selv om det er nødvendig. De er bare så koselig å få hjelp av, småkrangler hele veien

I forhold til eksen, så var (er) det jeg som byttet sikringer, satte sammen møbler, malte, fikset data, betalte regninger og så videre.

Jeg liker å ordne opp

Betalte regninger?? Han betalte ikke noe? Eller mener du at du gjorde det fysiske med å få pengene over på riktig konto?

[Gjest Elextra]

Jeg kan administrere og drive et helt hus med beboere samtidig som jeg arbeider full stilling som leder i en stor bedrift. Jeg er stolt av at vi alltid har det ryddig og noenlunde rent.

Jeg organiserer innkjøp og laging av middag så godt som hver eneste dag, mestrer ivaretaking av tøy (vasking, tørking, bretting, rydding, innkjøp av nytt etc) Jeg har hovedansvar for vasking av hus, og for organisering av forefallende arbeid som gjelder hus/hage.

Jeg kan stelle istand til store og små selskap helt alene uten å glemme noe. Jeg kan følge nesten hvilken oppskrift som helst og lage alle mulige slags retter og kaker. Jeg er drivende flink å bake boller, rundstykker og brød, lager verdens beste pizza (ifølge familien).

Jeg fikser å holde rede på alle fødselsdager i to store familier (både min egen og samboerens).

Jeg organiserer alt som skal gjøres til høytider og jul fra julegavehandling til vasking og julepynting av hus, baking av julekaker, innkjøp av julemat o.l.

Jeg sørger for at barn og stebarn har det de trenger av oppmerksomhet, leksehjelp, klær o.l. i tillegg til at foreldremøter, dugnader etc blir fulgt opp.

Vel...det er ikke så rent lite, og det er sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta.

Disse "småtingene" som vi kvinner/husmødre ofte ikke engang reflekterer over at vi mestrer viser seg å være helt avgjørende hvis vi plutselig blir borte.

Skifte dekk, reparere oppvaskmaskin, skru og snekre...slike ting er det stas å kunne. Hvorfor det egentlig? Er det for at det er "mannfolkarbeid" og dermed statusjobb??

Hvor ofte trenger oppvaskmaskina reperasjon og bilen nye dekk - i forhold til tøyvask og middagslaging?

Jeg gidder ikke å lære meg å skifte dekk eller å skru på oppvaskmaskina, NOE må da samboeren ha hovedansvar for også!!

Puh - imponerende! Og aldri så lite Tårfrid .

Enig med deg i at det er påfallende hvordan typisk mannfolkarbeid har høyere status enn tradisjonelt kvinnfolkarbeid.

[Gjest Luskelita]

Puh - imponerende! Og aldri så lite Tårfrid .

Enig med deg i at det er påfallende hvordan typisk mannfolkarbeid har høyere status enn tradisjonelt kvinnfolkarbeid.

Du tok den, ja?

Det forundrer meg hvordan det å gjøre et lite stykke "mannfolkarbeid" som å skifte dekk eller skru på en vaskemaskin er noe skikkelig bra å mestre, noe bare de tøffe jentene greier, mens hverdagens viktigste oppgaver i heimen ("kvinnfolkarbeid") ikke er noe å snakke om.

Er som når far sjøl lager julemiddagen eller de store flotte rettene når man skal ha gjester... DET er flotte greier, mens å klekke ut middagsidé til tirsdag, handle og tilberede det etter jobb, det er ikke noe å skryte av.

hehe...

[Glimtipper]

Betalte regninger?? Han betalte ikke noe? Eller mener du at du gjorde det fysiske med å få pengene over på riktig konto?

Jeg mener selvfølgelig det å sette meg ned og betale regninger, ikke rent økonomisk. Økonomisk bidro han mer enn meg

[lonelyP]

Jeg kan administrere og drive et helt hus med beboere samtidig som jeg arbeider full stilling som leder i en stor bedrift. Jeg er stolt av at vi alltid har det ryddig og noenlunde rent.

Jeg organiserer innkjøp og laging av middag så godt som hver eneste dag, mestrer ivaretaking av tøy (vasking, tørking, bretting, rydding, innkjøp av nytt etc) Jeg har hovedansvar for vasking av hus, og for organisering av forefallende arbeid som gjelder hus/hage.

Jeg kan stelle istand til store og små selskap helt alene uten å glemme noe. Jeg kan følge nesten hvilken oppskrift som helst og lage alle mulige slags retter og kaker. Jeg er drivende flink å bake boller, rundstykker og brød, lager verdens beste pizza (ifølge familien).

Jeg fikser å holde rede på alle fødselsdager i to store familier (både min egen og samboerens).

Jeg organiserer alt som skal gjøres til høytider og jul fra julegavehandling til vasking og julepynting av hus, baking av julekaker, innkjøp av julemat o.l.

Jeg sørger for at barn og stebarn har det de trenger av oppmerksomhet, leksehjelp, klær o.l. i tillegg til at foreldremøter, dugnader etc blir fulgt opp.

Vel...det er ikke så rent lite, og det er sikkert mer som jeg ikke kommer på i farta.

Disse "småtingene" som vi kvinner/husmødre ofte ikke engang reflekterer over at vi mestrer viser seg å være helt avgjørende hvis vi plutselig blir borte.

Skifte dekk, reparere oppvaskmaskin, skru og snekre...slike ting er det stas å kunne. Hvorfor det egentlig? Er det for at det er "mannfolkarbeid" og dermed statusjobb??

Hvor ofte trenger oppvaskmaskina reperasjon og bilen nye dekk - i forhold til tøyvask og middagslaging?

Jeg gidder ikke å lære meg å skifte dekk eller å skru på oppvaskmaskina, NOE må da samboeren ha hovedansvar for også!!

Du er kjempeflink, helt ærlig jeg mener det. Men Persille tenker nok mer på om du hadde vært nødt en gang, ingen i nærheten som kunne hjelpe deg, hadde du da skiftet dekk, hadde du da prøvd å reparere vaskemaskinen om du ikke fikk lønn på 2 uker og ikke hadde penger til reperatør.

Jeg MÅ faktisk greie slike ting selv. Har ingen sambo som kan fikse. Synes faktisk ikke at det er ok å betale en hundrings for å få skiftet dekk, kanskje fordi jeg vet hvor lett det faktisk er? Dessuten liker jeg heller ikke å være avhengig av å få hjelp av andre for at ting og tang i huset skal funke. Det ville vært grusomt irriterende i lengden, og akk så mange timer jeg måtte tatt fri fra jobb. Nei, synes det er greit å være litt selvhjulpen gitt, både når det gjelder "manne- og dameoppgaver".

[lonelyP]

Sånn apropos... Ble en smule irritert den gangen jeg punkterte ett dekk på bilen, det øste ned og jeg hadde ikke regntøy. Stod der med ny bil og en heller elendig boltetrekker, den ga jo etter i stålet. Fikk ikke opp muttrene. En dame kom trippende forbi med paraply, stoppet opp et øyeblikk og utbrøt "å gud så flink du er som gjør det selv!" Hun fikk bare et grynt til svar før hun trippet videre. Men jeg ble jo såpass sint at mutteren slapp og jeg fikk skiftet dekket. hehe