Ketsjup på maten

[Gjest antiketsjupmor]

Er det greit å pøse på med ketsjup på maten for å få ungen til å spise?

I dag hadde vi fiskepinne, poteter og spinat til middag. Snuppa er 16 mnd. Fiskepinnene gikk sånn halvveis greit, men resten var pyton. Pappaen sitt triks var å dyppe alt i ketsjup, da spiste hun opp alt. Jeg for min del ble kvalm av å se på spinaten med ketsjup på, og mistet matlysten, men det er en annen sak.

Spørsmålet er.. er det lurt å pøse ketsjup på eller bør barna lære seg å like maten som den er?

[Gjest mij]

For å være ærlig - ketsjup på maten blir jeg kvalm av. Som deg. Enten får ungen spise maten eller la være, ketsjup kommer ikke på tale.

Den som introduserer ketsjup for å få ungen min til å spise skal få seg en skikkelig fy på lanken, det kan jeg love deg!

[Gjest togli]

Mange av oss er nok vokst opp i troen på at ketchup er usunt, men se her:

http://www.mozon.no/diverse/kreft/ketchup_mot_kreft

Den ene datteren min er veldig kresen i matveien, og spiser hun middagen dersom hun får ketchup på, så hvorfor ikke!? :-)

[Gjest antiketsjupmor]

Mange av oss er nok vokst opp i troen på at ketchup er usunt, men se her:

http://www.mozon.no/diverse/kreft/ketchup_mot_kreft

Den ene datteren min er veldig kresen i matveien, og spiser hun middagen dersom hun får ketchup på, så hvorfor ikke!? :-)

Takk for link.

Jeg bare tenkte på at det kanskje er dumt å bli avhengig av å ha ketsjup på maten? Jeg synes det er en uting.

Hun pleier ikke å være vanskelig å få i mat. Poteter og grønnsaker er jo litt pyton da.

[Gjest togli]

Takk for link.

Jeg bare tenkte på at det kanskje er dumt å bli avhengig av å ha ketsjup på maten? Jeg synes det er en uting.

Hun pleier ikke å være vanskelig å få i mat. Poteter og grønnsaker er jo litt pyton da.

Den gyldne middelvei kanskje?;-)

Vi setter heller ikke fram ketchup til middager der vi ikke synes det er naturlig. Noen få ganger ber ungene likevel om ketchup og da synes jeg det er greit. Hadde jeg hatt unger som ville ha ketchup til alle middager, hadde jeg nok bremsa det litt, ja!

[Gjest GA]

Som med alt annet: alt med måte!

guttungen liker godt ketsjup på maten, men han spiser det ikke på alt. Faren hans liker også ketsjup på endel ting, så han tar det vel derfra.

Jentungen på 4,5 derimot, MÅ ha sennep på maten, ihvertfall hvis broren har ketsjup på sin mat... (hun liker ikke ketsjup)

[morsan]

Dem jeg kjenner som har skikkelig "ketsjup-unger" beklager seg over det at barnet nekter å spise hva-det-skal-være uten at det er ketsjup på.

Jeg har et barn som ikke spiser ketsjup i det hele tatt, og er derfor av og til litt misunnelig på dem som kan få barna til å spise det meste så lenge det bare er ketsjup på! ;-)

Men en mellomting hadde vel kanskje vært best. Noen drar jo med seg uvanen inn i voksen alder, og det er en uskikk å "ødelegge" god mat med ketsjup. I et selskap engang så jeg en voksen mann som dynget ketsjup på maten, som var nydelig kalvestek med saus og poteter og grønnsaker! *grøss*

[Gjest antiketsjupmor]

Dem jeg kjenner som har skikkelig "ketsjup-unger" beklager seg over det at barnet nekter å spise hva-det-skal-være uten at det er ketsjup på.

Jeg har et barn som ikke spiser ketsjup i det hele tatt, og er derfor av og til litt misunnelig på dem som kan få barna til å spise det meste så lenge det bare er ketsjup på! ;-)

Men en mellomting hadde vel kanskje vært best. Noen drar jo med seg uvanen inn i voksen alder, og det er en uskikk å "ødelegge" god mat med ketsjup. I et selskap engang så jeg en voksen mann som dynget ketsjup på maten, som var nydelig kalvestek med saus og poteter og grønnsaker! *grøss*

Det er akkurat det jeg mener! Det er en uting å bli så avhengig av ketsjup at man ikke klarer å spise noe uten.

Nå er ikke det kommet så langt ennå siden snuppa er kun 16 mnd.. så er jo litt tidlig å bekymre seg over hennes voksen-uvaner.

Men er jo noe å ha i bakhodet da.

[morsan]

Men selv om hun bare er 16 mnd nå så går tida utrolig fort!

Og de fleste som har eldre barn kan sikkert skrive under på at barna har fått vaner eller uvaner som har utspring i ting som skjedde veldig tidlig....;-)

Ett måltid hvor alt dyppes i ketsjup er selvsagt ikke noe problem, men dersom dette blir den nye trenden hjemme hos dere fra nå av, skal en ikke se bort fra at dette kan henge med helt inn i voksenlivet.

Kanskje greit å bare bruke ketsjup på visse matvarer?

[morsan]

Det er akkurat det jeg mener! Det er en uting å bli så avhengig av ketsjup at man ikke klarer å spise noe uten.

Nå er ikke det kommet så langt ennå siden snuppa er kun 16 mnd.. så er jo litt tidlig å bekymre seg over hennes voksen-uvaner.

Men er jo noe å ha i bakhodet da.

svaret til dette havna under hovedinnlegget! ;-) Vet ikke hva som skjedde der, men du får det jo uansett til deg*S*

[birdie]

Vi gjorde det i en periode med minstemann. Du kan jo bruke den "grønne" (ikke tilsatt ekstra sukker) ketchupen? For vår fireåring var dette bare en forbigående periode at han ønsket ketchup på alt (og som vi kunne utnytte for å få ham til å spise opp), nå er det kun de vanlige ketchuprettene (pølse, typisk) som han fremdeles _av og til_ ber om ketchup til.

[Lillemus]

Hvorfor er dere så hysteriske når det gjelder ketchup!? Det er da bare en tykk tomatsaus - kjempesunt er det og!

Jeg var selv gal etter ketchup da jeg var liten, det var ikke mye middag jeg ikke hadde ketchup på! Kun pannenkaker, blodpølse, grøt og supper tror jeg.

Nå er jeg voksen og er fremdeles glad i ketchup, men på finere middager, vilt og sånt har jeg det ikke da.

Poden spiser det på typisk ketchup-mat, mens Snuppa gjerne har det på alt. Hun er nesten verre enn det jeg var, men det gjør ingenting for meg.

[Gjest sitarg]

Tja. Hos oss dyppes det meste i ketsjup. Jeg liker ikke ketsjup, men mannen og ungene har et ketsjupforbruk som er vannvittig høyt.

Etterhvert har mannen min greid å finne fram til forskning som viser at ketsjup er full av antioksidanter, og at det dermed er sunt.

For barnas del startet vel dette som et "must" for å orke å spise mat de egentlig ikke ville ha. Nå er det vel mer en vane.

Min "vane" er at jeg MÅ ha saus på det meste. Mat uten saus er liksom ikke mat, syns jeg. Har også den vanen at jeg over-krydrer maten min, for det er sånn jeg liker det.

Hvorfor skal ikke barna få dyppe maten i ketsjup? Jeg kan ikke se hvilke uheldige virkinger dette skulle gi. Man kan ikke "lære å like" noe, enten liker man det, eller så liker man det ikke.

[Gjest sitarg]

Hvorfor er dere så hysteriske når det gjelder ketchup!? Det er da bare en tykk tomatsaus - kjempesunt er det og!

Jeg var selv gal etter ketchup da jeg var liten, det var ikke mye middag jeg ikke hadde ketchup på! Kun pannenkaker, blodpølse, grøt og supper tror jeg.

Nå er jeg voksen og er fremdeles glad i ketchup, men på finere middager, vilt og sånt har jeg det ikke da.

Poden spiser det på typisk ketchup-mat, mens Snuppa gjerne har det på alt. Hun er nesten verre enn det jeg var, men det gjør ingenting for meg.

Enig! :-)

Hos oss løser vi det sånn at til de "finere" middagene serverer vi tyttebær i stedet for ketsjup, og ungene dypper like godt maten sin i det. :-)

Og skulle de nå mot all formodning komme til å bli inngiftet i kongehuset eller noe, ja så får de bare gå i "prinsesseskole" hos dronningen. ;-)

[Lurveline]

Tja. Hos oss dyppes det meste i ketsjup. Jeg liker ikke ketsjup, men mannen og ungene har et ketsjupforbruk som er vannvittig høyt.

Etterhvert har mannen min greid å finne fram til forskning som viser at ketsjup er full av antioksidanter, og at det dermed er sunt.

For barnas del startet vel dette som et "must" for å orke å spise mat de egentlig ikke ville ha. Nå er det vel mer en vane.

Min "vane" er at jeg MÅ ha saus på det meste. Mat uten saus er liksom ikke mat, syns jeg. Har også den vanen at jeg over-krydrer maten min, for det er sånn jeg liker det.

Hvorfor skal ikke barna få dyppe maten i ketsjup? Jeg kan ikke se hvilke uheldige virkinger dette skulle gi. Man kan ikke "lære å like" noe, enten liker man det, eller så liker man det ikke.

Ketchup inneholder ganske mye sukker:

http://matportalen.no/Saker/1095146576.56

[Gjest sitarg]

Ketchup inneholder ganske mye sukker:

http://matportalen.no/Saker/1095146576.56

Ikke alle ketsjup-typer har mye sukker.

[Gemini]

Tja. Hos oss dyppes det meste i ketsjup. Jeg liker ikke ketsjup, men mannen og ungene har et ketsjupforbruk som er vannvittig høyt.

Etterhvert har mannen min greid å finne fram til forskning som viser at ketsjup er full av antioksidanter, og at det dermed er sunt.

For barnas del startet vel dette som et "must" for å orke å spise mat de egentlig ikke ville ha. Nå er det vel mer en vane.

Min "vane" er at jeg MÅ ha saus på det meste. Mat uten saus er liksom ikke mat, syns jeg. Har også den vanen at jeg over-krydrer maten min, for det er sånn jeg liker det.

Hvorfor skal ikke barna få dyppe maten i ketsjup? Jeg kan ikke se hvilke uheldige virkinger dette skulle gi. Man kan ikke "lære å like" noe, enten liker man det, eller så liker man det ikke.

Selvsagt kan man lære å like noe.

Barn som har bestemt seg for å ikke like noe, og som får noe annet og bedre istedet, vil jo selvsagt ikke like den første matvaren. De vet jo at alternativet er mye bedre.

Og jeg har selv sett flere eksempler på barn som har blitt veldig kresne nettopp fordi foreldrene gir etter for barnets favorittmat-ønsker. Med litt "lirking" og oppfordring om å prøve den andre maten, så har barnet - gjerne overrasket selv - oppdaget at det jo faktisk liker den maten det trodde at det ikke likte.

Barn har jo gjerne "liker-ikke"-faser, og da er det viktig å ikke bli sittende fast i de, men prøve igjen om en stund, ikke mene at barnet for evig og alltid må få slippe å spise noe det "ikke liker".

[Gjest sitarg]

Selvsagt kan man lære å like noe.

Barn som har bestemt seg for å ikke like noe, og som får noe annet og bedre istedet, vil jo selvsagt ikke like den første matvaren. De vet jo at alternativet er mye bedre.

Og jeg har selv sett flere eksempler på barn som har blitt veldig kresne nettopp fordi foreldrene gir etter for barnets favorittmat-ønsker. Med litt "lirking" og oppfordring om å prøve den andre maten, så har barnet - gjerne overrasket selv - oppdaget at det jo faktisk liker den maten det trodde at det ikke likte.

Barn har jo gjerne "liker-ikke"-faser, og da er det viktig å ikke bli sittende fast i de, men prøve igjen om en stund, ikke mene at barnet for evig og alltid må få slippe å spise noe det "ikke liker".

Jo, man kan begynne å like nye ting, men det er ikke TILLÆRT. Jeg mener at samme hvor ofte du gir barnet en ufyselig matrett, så vil ikke barnet komme til å like det bare for at det blir tvunget til å spise.

Derimot endrer smaken seg, og en dag kan det hende at man liker noe som man smakte en gang for 20 år siden og den gang syntes var helt kvalmt.

[Gemini]

Jo, man kan begynne å like nye ting, men det er ikke TILLÆRT. Jeg mener at samme hvor ofte du gir barnet en ufyselig matrett, så vil ikke barnet komme til å like det bare for at det blir tvunget til å spise.

Derimot endrer smaken seg, og en dag kan det hende at man liker noe som man smakte en gang for 20 år siden og den gang syntes var helt kvalmt.

Jeg sa ikke noe om å tvinge barnet til å spise, gjorde jeg vel?

Man kan la barnet spise det som det liker og f.eks. la være å spise poteten eller kjøttstykket.

Jeg traff en mor med to barn en gang jeg var i Hellas. Moren beklager seg over at barna hennes liker jo INGEN ting nesten, de spiste kun spagetti uten kjøttsaus når de var ute på taverna. Dette til tross for at man fikk kjøpt kyllingfilet, kjøttboller, pommes frites og mye annet der, ikke bare "fremmed" mat.

Like etter at moren hadde fortalt dette, ble barna obs på en pose jeg hadde. De trodde det var smågodt, og ble interessert... Men jeg kunne fortelle de at det var moreller i posen, og spurte om de ville ha. Moren bryter inn og sier igjen at barna hennes nesten ikke liker noe, så de vil nok ikke ha. Jeg forteller allikevel barna at morellene er søte og innmari gode. Og at hvis de har lyst til å smake, og de ikke liker, så er det lov å spytte ut borte ved buskene (vi var ute). Barna blir nysgjerrige, og prøver. Og ender med å spise opp alle morellene mine (med min velsignelse).

Sier ikke at det alltid er like enkelt, men i _noen_ tilfeller forsterker foreldene barnas kresenhet. Og da kan det jo virke som om at barna ikke liker det ene og det andre, mens det bare er litt redd for å prøve noe nytt, og har fått forsterket hjemmefra at det er best å la være å prøve "for du liker jo omtrent ingenting".

Bare et eksempel, jeg har opplevd flere situasjoner også, der barnet egentlig liker noe, men lurer foreldre til å tro det motsatte, for å få livretten sin "sent og tidlig". Med feil fokus, så kan mat lett bli en kampsak mellom foreldre og barn.

[Lillemus]

Ketchup inneholder ganske mye sukker:

http://matportalen.no/Saker/1095146576.56

Idun har en ketchup som er helt uten sukker.