Ketsjup på maten

[Atene]

Idun har en ketchup som er helt uten sukker.

Men er det ikke kunstig søtstoff i den da?

[Gjest sitarg]

Jeg sa ikke noe om å tvinge barnet til å spise, gjorde jeg vel?

Man kan la barnet spise det som det liker og f.eks. la være å spise poteten eller kjøttstykket.

Jeg traff en mor med to barn en gang jeg var i Hellas. Moren beklager seg over at barna hennes liker jo INGEN ting nesten, de spiste kun spagetti uten kjøttsaus når de var ute på taverna. Dette til tross for at man fikk kjøpt kyllingfilet, kjøttboller, pommes frites og mye annet der, ikke bare "fremmed" mat.

Like etter at moren hadde fortalt dette, ble barna obs på en pose jeg hadde. De trodde det var smågodt, og ble interessert... Men jeg kunne fortelle de at det var moreller i posen, og spurte om de ville ha. Moren bryter inn og sier igjen at barna hennes nesten ikke liker noe, så de vil nok ikke ha. Jeg forteller allikevel barna at morellene er søte og innmari gode. Og at hvis de har lyst til å smake, og de ikke liker, så er det lov å spytte ut borte ved buskene (vi var ute). Barna blir nysgjerrige, og prøver. Og ender med å spise opp alle morellene mine (med min velsignelse).

Sier ikke at det alltid er like enkelt, men i _noen_ tilfeller forsterker foreldene barnas kresenhet. Og da kan det jo virke som om at barna ikke liker det ene og det andre, mens det bare er litt redd for å prøve noe nytt, og har fått forsterket hjemmefra at det er best å la være å prøve "for du liker jo omtrent ingenting".

Bare et eksempel, jeg har opplevd flere situasjoner også, der barnet egentlig liker noe, men lurer foreldre til å tro det motsatte, for å få livretten sin "sent og tidlig". Med feil fokus, så kan mat lett bli en kampsak mellom foreldre og barn.

Helt enig med deg i det at foreldre lett kan forsterke barnas kresenhet. Men jeg tror egentlig at man også forsterker det med å prøve å "tvinge" barnet til å spise noe det ikke liker.

I mange tilfeller møter vi foreldre (jeg har en temmelig kresen) andre som mener at DE skal nok få barna til å spise, ja. Og til en viss grad har vi sett det nødvendig å beskytte barna mot det. Det er helt greit å la barna smake moreller og forsikre om at de kan spytte ut hvis de ikke liker. Men det er ikke greit å si at "alle liker...".

Jeg har f.eks. opplevd både i selskaper, hjemme hos bestemor og til og med i barnehagen at mitt barn har blitt sittende ved matbordet og smågråte fordi han ikke greier å spise det som står foran han. Og alle de voksne sier at "Joda! ALLE liker! Det er ikke noe som heter "liker ikke"."

I slike situasjoner - hvis jeg er tilstede - så griper jeg inn og sier at jo, han liker faktisk ikke, det må være mulig å finne et alternativ.

(Nå går vi jo forresten grøt-sesongen i møte, og grøt er jo da en av tingene han ikke greier få ned...)

[Gemini]

Helt enig med deg i det at foreldre lett kan forsterke barnas kresenhet. Men jeg tror egentlig at man også forsterker det med å prøve å "tvinge" barnet til å spise noe det ikke liker.

I mange tilfeller møter vi foreldre (jeg har en temmelig kresen) andre som mener at DE skal nok få barna til å spise, ja. Og til en viss grad har vi sett det nødvendig å beskytte barna mot det. Det er helt greit å la barna smake moreller og forsikre om at de kan spytte ut hvis de ikke liker. Men det er ikke greit å si at "alle liker...".

Jeg har f.eks. opplevd både i selskaper, hjemme hos bestemor og til og med i barnehagen at mitt barn har blitt sittende ved matbordet og smågråte fordi han ikke greier å spise det som står foran han. Og alle de voksne sier at "Joda! ALLE liker! Det er ikke noe som heter "liker ikke"."

I slike situasjoner - hvis jeg er tilstede - så griper jeg inn og sier at jo, han liker faktisk ikke, det må være mulig å finne et alternativ.

(Nå går vi jo forresten grøt-sesongen i møte, og grøt er jo da en av tingene han ikke greier få ned...)

Selvsagt ville jeg aldri tvinge et barn til å spise noe, eller overtale på den måten som du og dine barn har opplevd med "alle liker", osv.

Det gjelder nok å finne en balansegang, mellom å gi etter for barnets mange innfall i matveien, og det å ta på alvor det som faktisk byr barnet i mot.

Jeg betviler ikke et sekund at det er ting barn virkelig ikke liker, men ei heller at man lett kan ende opp med å la barnet slippe mat som det bare tror det ikke liker.

Selv "likte jeg ikke" pizza i årevis. Det ble aldri servert hjemme da jeg var liten (lang historie), men jeg fikk det servert en gang vi var på besøk. Og likte det ikke. Kanskje var det uvant smak, eller kanskje var akkurat denne pizzaen lite god, hva vet jeg.

I alle fall gikk det sikkert 5-6 år før jeg smakte pizza igjen. Og elsket det!

Det samme med reker, jeg likte det ikke som 7-åring, og smakte det ikke igjen før 10 år senere, da en venninne "tvang" meg til å prøve, da hun skulle servere det på sin bursdagsfest.

Jeg gikk jo i mange år og trodde jeg ikke likte mat, som jeg egentlig synes er kjempegodt! Kanskje hadde jeg mislikt det 1 år etter første negative erfaring, eller kanskje hadde jeg likt det da, selv om det ikke falt i smak tidligere. Men jeg turte ikke prøve, og ingen prøvde å oppfordre meg til å prøve. Som i min verden er noe HELT annet enn å tvinge.

[kaffepiken]

Jeg sa ikke noe om å tvinge barnet til å spise, gjorde jeg vel?

Man kan la barnet spise det som det liker og f.eks. la være å spise poteten eller kjøttstykket.

Jeg traff en mor med to barn en gang jeg var i Hellas. Moren beklager seg over at barna hennes liker jo INGEN ting nesten, de spiste kun spagetti uten kjøttsaus når de var ute på taverna. Dette til tross for at man fikk kjøpt kyllingfilet, kjøttboller, pommes frites og mye annet der, ikke bare "fremmed" mat.

Like etter at moren hadde fortalt dette, ble barna obs på en pose jeg hadde. De trodde det var smågodt, og ble interessert... Men jeg kunne fortelle de at det var moreller i posen, og spurte om de ville ha. Moren bryter inn og sier igjen at barna hennes nesten ikke liker noe, så de vil nok ikke ha. Jeg forteller allikevel barna at morellene er søte og innmari gode. Og at hvis de har lyst til å smake, og de ikke liker, så er det lov å spytte ut borte ved buskene (vi var ute). Barna blir nysgjerrige, og prøver. Og ender med å spise opp alle morellene mine (med min velsignelse).

Sier ikke at det alltid er like enkelt, men i _noen_ tilfeller forsterker foreldene barnas kresenhet. Og da kan det jo virke som om at barna ikke liker det ene og det andre, mens det bare er litt redd for å prøve noe nytt, og har fått forsterket hjemmefra at det er best å la være å prøve "for du liker jo omtrent ingenting".

Bare et eksempel, jeg har opplevd flere situasjoner også, der barnet egentlig liker noe, men lurer foreldre til å tro det motsatte, for å få livretten sin "sent og tidlig". Med feil fokus, så kan mat lett bli en kampsak mellom foreldre og barn.

Tar den moren litt i forsvar jeg ;o)

Jeg sier av og til til min superkresne gutt at "dette liker du sikkert ikke likevel" - bevisst bruk av omvendt psykologi.. Da blir han litt overrumplet og bestemmer gjerne selv at han vil smake.. Og da smaker han med en helt annen innstilling enn hvis jeg har overtalt ham.

Man må dog ikke bruke sånt for ofte..

Hvis jeg sier "dette er godt, du burde smake" så kan det godt hende at han blir mistenksom og nekter så mye som å stikke tunga borti engang.

[kaffepiken]

Jeg lar dem få ketchup på maten. Orker ikke bråke om sånne bagateller. Det er ganske mye mat de IKKE spør om ketchup til også.

Når det gjelder fiskepinner og poteter skjønner jeg godt at ungene vil ha ketchup til. Det er såpass kjedelig mat, så selv bruker jeg remulade eller rømme til, altså en annen type "saus".

[Gemini]

Tar den moren litt i forsvar jeg ;o)

Jeg sier av og til til min superkresne gutt at "dette liker du sikkert ikke likevel" - bevisst bruk av omvendt psykologi.. Da blir han litt overrumplet og bestemmer gjerne selv at han vil smake.. Og da smaker han med en helt annen innstilling enn hvis jeg har overtalt ham.

Man må dog ikke bruke sånt for ofte..

Hvis jeg sier "dette er godt, du burde smake" så kan det godt hende at han blir mistenksom og nekter så mye som å stikke tunga borti engang.

I det tilfellet jeg opplevde var det helt klart ikke bruk av omvendt psykologi.

:-)

[kaffepiken]

I det tilfellet jeg opplevde var det helt klart ikke bruk av omvendt psykologi.

:-)

Skjønner )

Det er ikke så lett for oss foreldre å se oss selv objektivt.. Uheldige handlingsmønstre kan fort innarbeides uten at man merker det. Man kan ikke si ifra uten å risikere "piggene ut" men du tok det jo veldig fint og moren fikk sikkert noe å tenke på etterpå.

Og noen ganger ser jeg at barna mine er langt mer velvillig innstilt på å smake når det er andre enn meg som tilbyr dem noe nytt. )

[Gemini]

Skjønner )

Det er ikke så lett for oss foreldre å se oss selv objektivt.. Uheldige handlingsmønstre kan fort innarbeides uten at man merker det. Man kan ikke si ifra uten å risikere "piggene ut" men du tok det jo veldig fint og moren fikk sikkert noe å tenke på etterpå.

Og noen ganger ser jeg at barna mine er langt mer velvillig innstilt på å smake når det er andre enn meg som tilbyr dem noe nytt. )

Ja, jeg gikk ut fra at hun kanskje fikk litt å tenke på, men sa ikke noe.

Og jeg vet også det med at det ofte kan være lettere når det er andre som foreslår/serverer noe. Har sett det på nært hold.

[Gjest Antiketsjumor]

For å være ærlig - ketsjup på maten blir jeg kvalm av. Som deg. Enten får ungen spise maten eller la være, ketsjup kommer ikke på tale.

Den som introduserer ketsjup for å få ungen min til å spise skal få seg en skikkelig fy på lanken, det kan jeg love deg!

Antiketsjumor`s kjæreste: Så dine barn skal lide (!) for at du ikke liker ketsjup?

tsk tsk tsk tsk tsk

[Lillemus]

Men er det ikke kunstig søtstoff i den da?

Vet ikke, vi har den vanlige bare. Er det knustig søtstoff i den andre skal jeg i alle fall ikke kjøpe den.

[hidi]

Barn er så ulike... Når det gjelder mat, kan to barn elske grønnsaker mens det tredje hater det og de er oppdratt av samme foreldre!

Da jeg var liten hatet jeg kjøtt (det var dyr) og grønnsaker (smakte pyton), men elsket poteter med hvit saus og revne gulrøtter... Og kaker, godteri og alt som smakte søtt!

Idag spiser jeg ikke søtt, men elsker grønnsaker og kjøtt og all mat som er sunn...

Kun to ting jeg ikke liker og det er makaroni og sopp.

Mine barn har måtte smake, men ikke like, og har aldri tvunget mat i dem. Men om søstera mi ga ungene noe de ikke spiste hjemme, holdt jeg klokelig munn! At unger spiser noe annet borte enn hjemme er vel neppe noen bombe, men jeg kommenterte det aldri.

Unger har perioder, og det må de få lov til, de lærer fort å smake andre smaker enn de hjemme!

[Lurveline]

Idun har en ketchup som er helt uten sukker.

Jeg vet. Av og til får man ikke tenkt seg om før innlegget er skrevet og sendt:o(

[Elis31]

Vet ikke, vi har den vanlige bare. Er det knustig søtstoff i den andre skal jeg i alle fall ikke kjøpe den.

Det er ikke lett å vite hva som er verst og best av kunstig og vanlig. Så de hadde en undersøkelse i Sverige som viste at sukker spesielt i drikke forhøyer risikoen for bukspyttkjertelkreft. Selv bruker jeg mye søtstoff, og vet ikke helt hva det kan føre til...

[Sofline]

Tja. Hos oss dyppes det meste i ketsjup. Jeg liker ikke ketsjup, men mannen og ungene har et ketsjupforbruk som er vannvittig høyt.

Etterhvert har mannen min greid å finne fram til forskning som viser at ketsjup er full av antioksidanter, og at det dermed er sunt.

For barnas del startet vel dette som et "must" for å orke å spise mat de egentlig ikke ville ha. Nå er det vel mer en vane.

Min "vane" er at jeg MÅ ha saus på det meste. Mat uten saus er liksom ikke mat, syns jeg. Har også den vanen at jeg over-krydrer maten min, for det er sånn jeg liker det.

Hvorfor skal ikke barna få dyppe maten i ketsjup? Jeg kan ikke se hvilke uheldige virkinger dette skulle gi. Man kan ikke "lære å like" noe, enten liker man det, eller så liker man det ikke.

Hvis man ikke kunne lære å like, hadde jeg nok levd av bare fiskekaker, makaroni og brød...

[Gjest Tatjana]

Hvorfor er dere så hysteriske når det gjelder ketchup!? Det er da bare en tykk tomatsaus - kjempesunt er det og!

Jeg var selv gal etter ketchup da jeg var liten, det var ikke mye middag jeg ikke hadde ketchup på! Kun pannenkaker, blodpølse, grøt og supper tror jeg.

Nå er jeg voksen og er fremdeles glad i ketchup, men på finere middager, vilt og sånt har jeg det ikke da.

Poden spiser det på typisk ketchup-mat, mens Snuppa gjerne har det på alt. Hun er nesten verre enn det jeg var, men det gjør ingenting for meg.

*hehe*

Jeg var med på en finere middag for noen år siden, med "jobben" til mannen min. Vi fikk reinsdyrstek til hovedrett. Og tror du ikke en av min manns kolleger huket tak i servitøren og høylytt ba om ketchup?

:-)

[Lillemus]

Det er ikke lett å vite hva som er verst og best av kunstig og vanlig. Så de hadde en undersøkelse i Sverige som viste at sukker spesielt i drikke forhøyer risikoen for bukspyttkjertelkreft. Selv bruker jeg mye søtstoff, og vet ikke helt hva det kan føre til...

Vi drikker lite sukret drikke så det bekymrer meg ikke. Tror uansett sukker er bedre enn kunstige stoffer.

[Gjest mij]

Antiketsjumor`s kjæreste: Så dine barn skal lide (!) for at du ikke liker ketsjup?

tsk tsk tsk tsk tsk

tsk tsk!