Kan man gi barnet sitt tvangshandlinger?

[Gjest eplemor]

Pappaen her i huset har fått det for seg at jenta vår skal ta på noen gardinkroker som henger over baderomsdøra vår (ingen gardiner, bare kroker) på vei inn og ut av badet før og etter kveldsskiftet. Snuppa synes det er gøy og gliser bredt etter å ha tatt på dem. Det er ikke sånn at hun leker med dem, det holder å ta på dem så er det greit.

Kan dette utvikle seg til en tvangshandling?

Kan man gi barna sine tvangshandlinger?

[sammfunnskritiker]

Ja, man kan etablere yvangshandlinger hos barn. All atferd formes.

[morsan]

Det er ikke noe uvanlig ved at barn har ulike "rutiner" som de utfører f eks i forbindelse med kveldsstell eller dobesøk eller andre faste rutiner.

Jeg har hatt en del av dem selv som barn, alt fra å ikke gå på strek til det å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det.

Sønnen min hadde også diverse påfunn da han var liten, men har ikke nå lenger noen som jeg kan se ihvertfall (9 år).

Så selv om det sikkert _kan_ skje at man kan få tvangstanker senere i livet, tror jeg at de fleste slike ting er uskyldige påfunn fra barn som de vokser av seg.

[Zarine]

Det er ikke noe uvanlig ved at barn har ulike "rutiner" som de utfører f eks i forbindelse med kveldsstell eller dobesøk eller andre faste rutiner.

Jeg har hatt en del av dem selv som barn, alt fra å ikke gå på strek til det å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det.

Sønnen min hadde også diverse påfunn da han var liten, men har ikke nå lenger noen som jeg kan se ihvertfall (9 år).

Så selv om det sikkert _kan_ skje at man kan få tvangstanker senere i livet, tror jeg at de fleste slike ting er uskyldige påfunn fra barn som de vokser av seg.

Problemet blir jo om ein knyttar desse handlingane til meir enn berre litt moro. Til dømes å alltid MÅTTE vinke til mor/far når dei drar, og etterkvart blir heilt frå seg av angst og redsle dersom ein ikkje får gjort det, for at noko frykteleg skal kome til å skje med mor/far når dei er borte dersom ein ikkje vinkar adjø. Det er fort gjort at det blir slik, og ein kan ta det med seg langt opp i åra.

[morsan]

Problemet blir jo om ein knyttar desse handlingane til meir enn berre litt moro. Til dømes å alltid MÅTTE vinke til mor/far når dei drar, og etterkvart blir heilt frå seg av angst og redsle dersom ein ikkje får gjort det, for at noko frykteleg skal kome til å skje med mor/far når dei er borte dersom ein ikkje vinkar adjø. Det er fort gjort at det blir slik, og ein kan ta det med seg langt opp i åra.

Ja enig i det. Men selv om det _kan_ skje, tror jeg at de aller fleste tilfeller er helt ufarlige og går over av seg selv. Jeg har snakket med flere voksne om dette, og de fleste har hatt ymse påfunn som barn.

[Mrs. Wallace]

Det er ikke noe uvanlig ved at barn har ulike "rutiner" som de utfører f eks i forbindelse med kveldsstell eller dobesøk eller andre faste rutiner.

Jeg har hatt en del av dem selv som barn, alt fra å ikke gå på strek til det å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det.

Sønnen min hadde også diverse påfunn da han var liten, men har ikke nå lenger noen som jeg kan se ihvertfall (9 år).

Så selv om det sikkert _kan_ skje at man kan få tvangstanker senere i livet, tror jeg at de fleste slike ting er uskyldige påfunn fra barn som de vokser av seg.

Men det litt spesielle i dette tilfellet er jo at det ikke er barnets eget påfunn, men pappaen som vil hun skal gjøre det.

[morsan]

Men det litt spesielle i dette tilfellet er jo at det ikke er barnets eget påfunn, men pappaen som vil hun skal gjøre det.

Ja, det er så. Mne det virker jo som om hun synes det er en morsom lek.

Men fagfolk får heller uttale seg.

[Mrs. Wallace]

Ja, det er så. Mne det virker jo som om hun synes det er en morsom lek.

Men fagfolk får heller uttale seg.

Ja, jeg har ikke noe kvalifisert vurdering å komme med her. )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ta det helt med ro :-)

Hun får ikke tvangslidelse av dette.

[laban]

Sønnen min (7 1/2) mimrer av og til om hvordan det var før, da jeg orket å bære ham ned den bratte trappa og han kunne ta på skråtaket.

Jeg synes ikke det høres ut som noen tvangshandling. Bare gjør pappaen obs. på at det kan hende han må holde på med det leeenge framover (og at det kan være lurt å begrense det til et kveldsrituale, ikke noe han tilbyr når som helst).

Men hvis hun virkelig blir hekta på dette, bør dere huske på å informere evt. barnevakter. Det er ikke så lett å gjette seg fram til denslags.

[Gjest Persille]

Det er ikke noe uvanlig ved at barn har ulike "rutiner" som de utfører f eks i forbindelse med kveldsstell eller dobesøk eller andre faste rutiner.

Jeg har hatt en del av dem selv som barn, alt fra å ikke gå på strek til det å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det.

Sønnen min hadde også diverse påfunn da han var liten, men har ikke nå lenger noen som jeg kan se ihvertfall (9 år).

Så selv om det sikkert _kan_ skje at man kan få tvangstanker senere i livet, tror jeg at de fleste slike ting er uskyldige påfunn fra barn som de vokser av seg.

"å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det."

Men det hadde vært moro å teste det nå også! Rekker du det?!

[Gjest eplemor]

Ta det helt med ro :-)

Hun får ikke tvangslidelse av dette.

Godt å høre

[PieLill]

Problemet blir jo om ein knyttar desse handlingane til meir enn berre litt moro. Til dømes å alltid MÅTTE vinke til mor/far når dei drar, og etterkvart blir heilt frå seg av angst og redsle dersom ein ikkje får gjort det, for at noko frykteleg skal kome til å skje med mor/far når dei er borte dersom ein ikkje vinkar adjø. Det er fort gjort at det blir slik, og ein kan ta det med seg langt opp i åra.

De fleste barn ha rituelle handlinger som tidvis kan bli _veldig_, nesten plagsomt viktige. Blir som regel ingen varig tvang ut av det.

mvh

[morsan]

"å løpe som bare søren ut fra do etter å ha trekt i snora for å se om jeg rakk å komme fram til et bestemt sted i huset! ;-)

Jeg har forlengst sluttet med det."

Men det hadde vært moro å teste det nå også! Rekker du det?!

Ja, det er jeg sikker på at jeg ville gjort! ;-) Var ikke lange biten!! :-)

Måtte jo ha en distanse som gjorde at jeg rakk det hver gang, for det var uvisst hvilken grum skjebne som ventet hvis jeg IKKE klarte det!

Men jeg får teste neste gang jeg er på besøk hos moren min - hun vil sikkert tro at det har klikka for meg*ha ha*