Sørge over "feil" kjønn

[Iroe]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så galt å si at man ønsker seg ett bestemt kjønn. Det er helt naturlig, mener jeg, at man tenker, drømmer og planlegger, og at man da også kanskje har tanker om gutt eller jente.

Jeg synes ikke noen tanker er feil - det helt greit å ønske seg et kjønn. Det jeg reagerer på er den uttrykte fortvilelsen som her fremkommer over at de fikk "feil kjønn". Synes det er egoistisk, men det er min mening.

[PieLill]

Det finnes helt klart verre ting enn å ikke få barn av begge kjønn.

Samtidig er det kanskje slik at om man gir uttrykk for en slik "ulovlig" skuffelse og bare blir affeid med at man må være glad til, vil det forsterke trangen til å få lov til å være skuffet.

Følgelig smører man tjukkere på i et håp om å bli tatt på alvor.

mvh

[Gjest Lykkelig tobarnsmor]

Det var vanskelig for meg da jeg ventet min første.

Svigemor og alle damene i familien både til far og dels min "ønsket" jente.

Svigemor kom til og med med mye strikket rosa tøy. Hva i all verden liksom, komme med det mens magen var rund!

Pappan ønsket seg også jente, han hadde til og med navn!

For meg var det samme hva det ble, jeg var spent og glad over å få barn i det hele tatt, men jeg må innrømme at jeg omtrent ønsket jente for å tekkes de andre.

Det kom en sønn, en skjønn gutt som var pen og snill da, og som har vokst seg til et prakteksemplar av en hærlig tenåring.

Så skulle vi ha nr. to. Samme peset da. Da var jeg nærmest redd for å få gutt, så for meg at denne stakkaren ville bli svært lite interessant og "godtatt" av alle jenteelskerne.

Det kom en sønn til

Ennå en velskapt, skjønn unge, snill som dagen var lang, et hærlig barn da, en hærlig tiåring nå.

Jeg må ærlig innrømme at jeg gjerne så det komme en gutt til om jeg skulle bli gravid igjen, noe jeg aldri vil komme til å bli.

Jeg er så himlade stolt av guttene mine at jeg knappt har ord. En tripp, trapp tresko av rønnere synes jeg ville virke hærlig sjarmerende

Det hadde selvsakt vært gøy å prøve oppdragelse av jenter, men jeg har tantejenter som jeg har fått kjøpt litt rosa til og fått pyntet håret litt på så det er ikke noe sterkt ønske dette.

Jeg skjønner at folk ønsker seg et kjønn litt sterkere hvis de har et fra før, iallefall hvis de har et par, tre.

Men å bli forferdelig skuffet, være lei seg ol. har jeg ingen ting til overs for.

Kommer aldri til å glemme søstra mi og forloveden hennes. Etter å ha mistet to levendefødte barn, og hatt en spontanabort så klarte de å få seg til å si at de så veldig ønsket seg jente da de var gravide igjen.

Herre gud, da ble jeg forbannet. Med så mange døde barn så er det vel å trygle å be om at det kommer et barn i det hele tatt og at det er friskt.

Slikt skjønner jeg meg overhode ikke på.

Skikkelig stolt av podene mine jeg iallefall, og hadde gjerne sett for meg et halvt fotballag

[Gjest ladylumps]

Jeg har to gutter og en jente. Da jeg gikk gravid for tredje gang, må jeg vel innrømme at jeg håpet at det var en jente. Selv om jeg ikke ville innrømme det da. Og det var heller ikke verre enn at en gutt ville være like velkommen. Det var flere grunner til at jeg ville ha jente også. For det første for at det ville være morsomt å prøve det også

Og en jente holder seg som regel nærmere familien også etter at hun er gift, med tanke på barnebarn og sånn.. Og jenter får som regel ikke unger sånn her og der, som man ikke ser noe mere til.

Og det er fint å være to jenter i familien:) I tillegg er det jo gøy å kunne kjøpe jenteklær og pynte litt.

Fikk jente som nummer tre da, og selv om jeg hadde sagt at det var akkurat det samme hva det ble, kjente jeg en "lettelse" når jenta kom opp på magen. Men når jordmora sa "oi, så stor han er!!" før jeg så henne, kjente jeg ingen skuffelse over at det var en gutt. Bare glede.

[Gemini]

Jeg har to gutter og en jente. Da jeg gikk gravid for tredje gang, må jeg vel innrømme at jeg håpet at det var en jente. Selv om jeg ikke ville innrømme det da. Og det var heller ikke verre enn at en gutt ville være like velkommen. Det var flere grunner til at jeg ville ha jente også. For det første for at det ville være morsomt å prøve det også

Og en jente holder seg som regel nærmere familien også etter at hun er gift, med tanke på barnebarn og sånn.. Og jenter får som regel ikke unger sånn her og der, som man ikke ser noe mere til.

Og det er fint å være to jenter i familien:) I tillegg er det jo gøy å kunne kjøpe jenteklær og pynte litt.

Fikk jente som nummer tre da, og selv om jeg hadde sagt at det var akkurat det samme hva det ble, kjente jeg en "lettelse" når jenta kom opp på magen. Men når jordmora sa "oi, så stor han er!!" før jeg så henne, kjente jeg ingen skuffelse over at det var en gutt. Bare glede.

Som flere av oss har skrevet, så er det slett ikke alltid at det stemmer at jenter har nærere bånd til foreldrene sine i voksen alder enn gutter.

Allikevel skjønner jeg jo at man synes det er hyggelig å få barn av begge kjønn. Uten at man går inn i en årelang sorg hvis man kun får barn av det ene kjønnet.

[kaffepiken]

Hvis man på forhånd har så sterke ønsker om ett bestemt kjønn syns jeg nesten ikke man bør få flere barn. Stakkars lille gutt som kommer til verden og er uønsket..

[kaffepiken]

Jeg har tre gutter.

Jeg har alltid hatt et ønske om å få barn av begge kjønn, så etter to gutter måtte jeg tenke meg godt om. Var det et tredje barn jeg ønsket meg eller var det en jente. Spørsmålet var viktig, for jeg måtte være sikker på at jeg ikke ville bli skuffet dersom det var en gutt.

Konklusjonen var at jeg ønsket meg et tredje _barn_. Selvfølgelig håpte jeg at det var en jente, men jeg følte ingen skuffelse da yngstemann ble født.

Jeg var og er kjempeglad for at det ble han.

Drømmen om ei jente slapp ikke helt taket, og jeg vurderte en stund å få et fjerde barn. Men her ble konklusjonen at jeg egentlig ikke ønsket fire barn, jeg ønsket ei jente. Og da fikk det bare være. Jeg ville ikke utsette en evt. gutt for en mor som var skuffet over at han ikke var jente.

Så jeg mener bestemt at man skal ønske seg _barn_, og være sikker på at man ikke blir skuffet dersom man ikke får det man ønsker seg mest.

Har ingen sans for å fortsette og fortsette til man får det ønskede kjønnet. Hva med nr 4 eller 5 i rekken av "feil" kjønn i familien. Stakkars barn!

Veldig enig med deg, guttemor!

[litimiti]

Jeg har tre jenter, må også innrømme at jeg var veldig spent på om den tredje var en gutt, ble vel kanskje litt skuffet når de så på ultralyd at det var en jente til ,men det tok ikke lang tid før jeg vente meg til tanken.

Og etter at hun ble født kunne jeg ikke tenke meg noe annet enn en jente til.

Har funnet ut at kjønn ikke har noen ting å si.

Skal ihvertfall ikke prøve på nytt bare for å prøve å få en gutt.

[Gjest Flystripa]

Jeg skjønner ikke problematikken, og er enig med deg i at de er heldige som har fått et friskt barn. Synes at det er ubegripelig og veldig barnslig å reagere med å sørge over feil kjønn. Har 2 jenter selv som er adopterte, og er veldig glad for at jeg fikk akkurat disse to barna. Dersom vi hadde valgt å adoptere 3 mann hadde jeg blitt likeglad for å få ei jente til. Vet at det ikke er en selvfølge å bli velsignet med et barn, og kjenner mange i samme situasjon som meg selv. Du får bare prøve å backe de opp slik at de får opp øynene for hvor heldige de tross alt har vært. Det finne tross alt tusenvis av mennesker i Norges land som ville ha gitt hva som helst for å oppleve lykken det er å få et lite barn i armene sine.

Helt enig med deg.

[Gjest Flystripa]

Jeg forstå at de ikke ser saken slik jeg gjør det grunnet mine erfaringer, men synes likevel at dette er unødvendige uttalelser.

Synes det virker lite gjennomtenkt uansett hva man har opplevd i livet å si at man er skuffet over å få et kjønn fremfor et annet.

Enig. Jeg har prøvd å si det til dem...

[Gjest Flystripa]

Hvis man på forhånd har så sterke ønsker om ett bestemt kjønn syns jeg nesten ikke man bør få flere barn. Stakkars lille gutt som kommer til verden og er uønsket..

Barna er ikke uønsket, og de blir godt tatt vare på - like elsket som sine brødre.

[Sofline]

Tja, siste sjanse er det jo ikke, med mindre de absolutt ikke skal ha mer enn tre barn. Og er du sikker på at de fikk vite kjønn på ultralyd?

Jeg kjenner selv et par som ønsket seg barn nummer tre for å få en jente. Det hadde to gutter fra før. Det ble ikke en jente, men tvilliggutter, og de var selvsagt like velkomne som en jente ville vært.

Det å gå og "klage" til andre over at de fikk feil kjønn, høres horibelt ut, synes jeg. Det blir noe annet å tenke det i sitt stille sinn. Tenk om barnet får vite dette når han (eller hun) blir eldre og tror at foreldrene er skuffet over ham.

Det er også noe annet så si "det hadde vært morsomt med en gutt, men en jente til er selvsagt også velkommen".

[Sofline]

Det er litt rart at dei ikkje har klart å venje seg til det enda, spesielt når barnet er der. Eg kan godt forstå at ein blir litt småskuffa når ein har hatt forhåpningar om det eine, og får vite noko anna på UL 6 vk før terminen, eg fikk ein sorgreaksjon sjølv eg da eg "mista" den jenta eg var så sikker på eg skulle få, da eg var gravid første gong. (Og akkurat da fikk to par venner ei jente kvar - JA eg vart også sjalu, med det same.)

Men da hadde eg jo ingenting handfast å "erstatte" denne jenta med. Det gikk jo over etter ei veke, og eg begynte å glede meg til ein liten gut. Når i tillegg guten var født, var han det absolutt viktigaste, same kva for kjønn det var på bebisen så var han der og var min.

(Men det var veldig PUK å ta det opp her på DoL den gongen etter UL, absolutt.)

Ønsker eg meg noko spesielt denne gongen? Både ja og nei. Det viktigaste er at ein innser at det ikkje er viktig å få enten ei jente eller ein gut, men å få eit fint lite barn som er nett slik det skal vere uansett kva det blir.

Eg håpar dei klarer å kome fort over det, for det vil vel aldri vere godt å gå rundt i livet og føle at "mamma og pappa heller ville hatt ei jente enn meg" :-(

Hva betyr PUK?

[Sofline]

Nei, dette er helt klart ikke PK. Men likevel tror jeg det er ganske vanlig at folk tenker sånn, selv om de fleste har vett til å ikke si noe. :-)

For noen år siden var jeg og en venninne gravide samtidig. JEg med nr. 2, hun med nr. 3. Vi begge ønsket oss gutt, av ulike årsaker. Jeg fordi jeg hadde gutt fra før og ønsket to av samme kjønn fordi de ble nokså tett i alder. Hun fordi hun hadde en av hvert fra før, og oppfattet gutten som mye enklere å ha med å gjøre enn jenta.

Vel, vi fødte med en dags mellomrom, og begge to fikk jenter. Det var et snev av skuffelse å spore hos oss begge, jeg kan godt være ærlig om det. Og du kan si at skuffelsen hang i en stund. Det var på en måte litt irriterende å få kommentarer fra andre om hvor heldige vi hadde vært som hadde fått ei jente, "en av hvert", når vi egentlig hadde ønsket gutt. For kommentarene fikk vårt ønske til å bli "feil".

Men selvsagt blir man knyttet til barnet, og over tid forsvant skuffelsen over "feil" kjønn. I dag kan verken jeg eller venninnen min forstå hvorfor vi ikke ville ha jenter. :-)

Søsken av forskjellig kjønn kan da også leke godt sammen. Jeg lekte utrolig godt sammen med broren min som barn.

[Sofline]

Joda, det er de som sørger over gutten de ikke fikk også.

Men mulig det er mer utbredt i andre kulturer? Jeg kjenner i alle fall ei vietnamesisk jente, der foreldrene fikk jente etter jente, tilsammen 6 stk, men de VILLE ha en gutt, og som 7. barn i rekken kom han, endelig... Jeg kjenner for lite til den vietnamesiske kulturen, men jeg antar at det har noe med tradisjon og at jenter blir en del av sin svigerfamilie, og flytter vekk fra sine foreldre når de gifter seg, slik at det er sønnene (og deres koner) som sørger for sine foreldre, når disse blir gamle?

Også for noen få generasjoner siden i Norge var det vel viktig å få en gutt om man eide gård, en odelsgutt.

Men i våre dager er det nok ikke så utbredt med et så intenst "behov" for å få en gutt blant etnisk norske.

Jeg kjenner en familie med bakgrunn i en kultur hvor menn er "viktigere" enn kvinner. Mor i huset der ønske en jente, men bare en. Hun fikk det som hun ville: en jente og fem gutter. Legen gruet seg nesten for å fortelle på ultralyd at hun ventet gutt nummer fem, men hun var såre fornøyd.

[Sofline]

Jeg tror nok det er mest menn som i såfall sukker over "enda ei jente". Veldig mange mødre ønsker seg i alle fall ei jente, mens mange fedre ønsker seg i alle fall en gutt.

Og menn sier det sikkert ikke like ofte høyt.

[Sofline]

Men tror du man tenker så langt fram når man skal ha en baby?

Jeg tror det oftere har med mer "primitive" ting å gjøre - f.eks. å ha en jente man kan kjøpe kjoler til, flette håret på og gjøre "jenteting" sammen med. Fra morens side, altså.

Som om verden var så enkel at alle småjenter liker sånt...

En jeg kjenner ønsket seg jente av den grunnen: Hun ville ikke sitte alene når hun ble gammel.

[Gjest Nymåne]

Det var også noe å ta som et nederlag!

Stakkars "uønskede gutt"...

[Gjest abrahamsen]

Jeg skjønner at man ønsker seg en jente når man har to gutter fra før. Vi håpte nok på at nr to skulle bli jente, men kunne overhodet ikke ønske oss noen andre enn gutten vi fikk.

Som sagt skjønner jeg at man _ønsker_ seg et spesielt kjønn, men ærlig talt skjønner jeg ikke at det går an å sørge over at man har tre eller flere av samme kjønn.

[filiokus81]

Hva betyr PUK?

Ut fra sammenhengen Politisk UKorrekt vil jeg tro.