En vrang morgen...

[cizz]

Idag har jeg vært verdens dårligste mamma......

Alt var fint da vi våknet i dag, spiste frokost som vanlig og skulle til å kle på for å følge toåringen i barnehagen. Etter at jeg hadde kledd på han absolutt alt ble han plutselig sint og ville ikke ha på de skoene jeg hadde tatt på han, han ville ha noen andre sko. Det er jo en ganske typisk ting, litt sånn "jeg-skal-bestemme-selv"-greie som skjer innimellom, og en klok mamma klarer som regel å løse dette uten de store problemer! Bl.a. er det ikke mange dagene siden han ble fulgt til barnehagen i sandaler selv om det var fem minus ute (i bil selvsagt..), det var ikke verre enn at jeg tok dem med hjem da jeg gikk.

Men idag var jeg så sliten og trøtt, jeg er gravid og noen ganger bare klarer jeg ikke å være tålmodig selv om jeg vet at det er det lureste.

Så jeg orket ikke å skifte, kle av og på på nytt, jeg bare var streng og sa at nei nå må vi gå, tvang gutten inn i bilen og ned i bilsetet til store protester, og han klikka fullstendig.... han ble så rasende at jeg nesten ikke fikk kontakt med han! Hylte og gnall hele veien til barnehagen, der skulle jeg ikke fått han ut av bilen engang selv om bestevenninnen hans kom akkurat samtidig og kom og sto utenfor bilen sammen med meg. Jeg hadde roet meg ned på det tidspunktet selv, så nå var jeg bare rolig og "snill" og fikk han med meg inn til slutt.

Brukte 20 minutter inne på å roe han ned nok til at hun ene av de fantastiske som jobber der fikk lov til å bære han, og da hadde han lyst til å vinke til meg i vinduet da jeg gikk.

Men går det an å være så utrolig dårlig mamma da?? Tenk om jeg bare hadde føyd han i det lille uskyldige ønsket om å få ha gummistøvler på istedet for vintersko den lille stunden det tok hjemmefra og til barnehagen, hvor utrolig mye lettere det hadde gått for oss begge to om jeg hadde brukt 1,5 minutt på å skifte på han før vi dro?? Hvor dårlig mamma går det an å være??

Sukk, håper han har en fin dag i barnehagen likevel.... jeg tror nok at han har det....

Jeg har bare verdens dårligste samvittighet... sukk

[KaVa]

Det der ville ikke jeg hatt dårlig samvittighet for i det hele tatt, jeg (Kald og kynisk mamma - tydeligvis :-)

Du har kledd på deg sønnen din, som klikka fordi han ville ha andre sko. Hos oss er vi kjempekonsekvente på at når vi har kledt på et plagg, så blir det på. Punktum. Da er hyling, skriking og sutring fånyttes. Så jeg har tatt noen slike fighter med alle mine barn. Sinneanfallene varer ei kort stund, og etter et par ganger, skjønner barna at det nytter ikke å bælje seg til viljen sin.

*dukker for sinte mammaer*

[Gjest GA]

Det der synes jeg ikke du skulle ha dårlig samvittighet for i det hele tatt!

Jeg har opplevd mange, mange sånne situasjoner, og funnet ut at det beste nok er å ikke "dille" med å skifte sko, hente ny tallerken, skifte ut Karius&Baktus-koppen med Kardemommeby-koppen eller hva det nå er de hyler for.

Selvom det helt sikkert er enklere der og da å bruke 5 minutter på å bytte sko, lærer man ungen at det bare er å hyle litt, så skifter mamma sko, bytter tallerken eller kopp, eller hopper opp ned og synger en sang hundre ganger.

Det man kan gjøre er å forebygge, gi ungen to valgmuligheter, og så la være å gi etter hvis ungen ombestemmer seg igjen.

Min jente på 4 år er ekstremt "flink" til å utnytte sånne situasjoner, og hvis vi gir etter, kommer hun som regel med enda flere "krav".

Nå har vi blitt veldig bevisste på det (og hun er eldre), så nå er det relativt sjelden vi har sånne episoder...

[laban]

Sandaler for noen dager siden, gummistøvler idag - og i neste uke vil han kanskje gå i bare sokkene, eller med en støveltype på hver fot...

Niks. Fra idag av er det du som bestemmer fottøyet, ut fra vær og føre, og ferdig med det.

Ta det nå, før babyen kommer, ellers kan han komme til å drive deg til vanvidd. La ham få velge mellom f.eks. blå eller grønn genser, hvis han kan gjøre det uten for mye dilldall, men ikke overdriv.

Toåringer bestemmer ikke over klær, hygiene, sikkerhet eller leggetider. Spar samvittighets-kvalene til noe mer alvorlig.

[midnattsol]

Skjønner ikke hvorfor du skulle være en dårlig mor. Du har jo kun vært konsekvent og satt grenser ovenfor gutten. Små barn er flinke til å prøve ut de voksne og tøye grenser. Før eller siden måtte han jo erfare at det er du som bestemmer. Og det hele var jo ganske uskyldig. Dersom du i fremtiden er like rolig bestemt og konsekvent vil han skjønne at det er du som bestemmer, og du slipper å ha han i barnehagen i det han vil. Skulle eldstejenta fått bestemme da hun var mindre her så hadde hun nok valgt å dra avgårde i prinsessekostyme eller badedrakt - men det går jo bare ikke an. Du får trøste deg med at trassalderen bare er en periode, min eldste kom i trassalderen før fylte 2 og gikk over når det nærmet seg de 3. Nå er hun ei kjempefornuftig og grei jente som til alt overmål kler på seg selv om morgenen (snart 5), og hun kler ikke på seg badedrakt for å si det slik. Tror forresten jeg ville ha pratet med gutten om hvorfor en har på seg vintersko og ikke sandaler og støvler på vinteren. Oppmuntre han siden han er stor til at han kan kle på seg selv osv osv. De elsker jo å være store og flinke. Ville kanskje ha gjemt bort sandalene - slik at han ikke så dem.

[Lillemus]

Da er vi flere dårlige mammaer du. Jeg gidder overhode ikke sånt og har hatt noen sammenstøt med ungene mine også - uten at jeg er noen dårlig mor av den grunn. )

[Basf]

Dårlig mor? Nei, fra idag av var du iallefall ikke det!

Gutten tester grenser, men på noen områder er det du som må bestemme, noe som også gutten din trenger (og innerst inne vil).

At han gikk bananas idag var jo fordi han har fått gå i sandaler tidligere... Sett slike grenser mens du "bare" har en med sterk vilje, du, så kan du heller bruke den tålmodige siden når de heller vil ha rød enn grønn bukse, skoene på feil bein etc;-)

Lykke til med gutten og magen!!

[cizz]

Hei, og tusen takk for svar!

Jeg hadde liksom ikke helt tenkt på det sånn, at dette var noe jeg skulle gjøre til en sak om "hvem som er sterkest" på en måte. Men det er klart at mamma må bestemme!

Jeg hadde bare tenkt at dette var rimelig harmløse greier, og har bare føyd han i det med f.eks. å gå i sandaler til barnehagen fordi det har gjort alt enklest for oss alle og ingen ble sure for det. Men når jeg leser svarene deres så skjønner jeg jo at dette blir egentlig en prinsippsak, og at det fort kan utvikle seg til å dreie seg om større ting!

De siste ukene har vi også hatt episoder hvor "nei, pappa skal ikke pusse tennene, mamma skal" selv om pappa står klar og man allerede har begynt, og "nei pappa skal løfte meg ut av sengen" selv om mamma er der og pappa er på badet. Dette dreier seg vel om noe av det samme. Oppdagelsen av å ha makt....

Vi har snakket såvidt om det at dette burde vi ikke føye han i, men nå skjønner jeg at der bør vi bare sette ned foten like godt først som sist!!

Gutten vår er ellers absolutt ikke bortskjemt, men jeg skjønner at her har vi endel å hente ift grensesetting på sånne ting ellers så kommer han vel til å kjøre fullstendig over oss om en stund.

Tusen takk igjen for alle svar!!

Hilsen en bedre mamma,

[Gjest mener jeg i dag]

"Men går det an å være så utrolig dårlig mamma da?? Tenk om jeg bare hadde føyd han i det lille uskyldige ønsket om å få ha gummistøvler på istedet for vintersko den lille stunden det tok hjemmefra og til barnehagen, hvor utrolig mye lettere det hadde gått for oss begge to om jeg hadde brukt 1,5 minutt på å skifte på han før vi dro?? Hvor dårlig mamma går det an å være??"

Jeg mener det er feil, feil, feil

Barn er ikke dumme, de har behov for å teste grenser. Slike små ting du beskriver her er en god start for deg for å vise at "mamma vet best og enkelte ganger så bestemmer hun være seg du liker det eller ikke".

Når du synes det er greit at han skal bestemme så spør du ham helt enkelt "hvilke sko ønsker du å ha på i dag da"?

Jeg synes ikke barn skal få skrike seg til sandaler på vinteren, da får de heller ha dem med og bruke dem inne på b.hagen.

Du var slettes ingen dårlig mor, og ikke dårlig mor da du lot ham bestemme heller, men uheldig svak, etter min mening da.

[Lillemus]

Hei, og tusen takk for svar!

Jeg hadde liksom ikke helt tenkt på det sånn, at dette var noe jeg skulle gjøre til en sak om "hvem som er sterkest" på en måte. Men det er klart at mamma må bestemme!

Jeg hadde bare tenkt at dette var rimelig harmløse greier, og har bare føyd han i det med f.eks. å gå i sandaler til barnehagen fordi det har gjort alt enklest for oss alle og ingen ble sure for det. Men når jeg leser svarene deres så skjønner jeg jo at dette blir egentlig en prinsippsak, og at det fort kan utvikle seg til å dreie seg om større ting!

De siste ukene har vi også hatt episoder hvor "nei, pappa skal ikke pusse tennene, mamma skal" selv om pappa står klar og man allerede har begynt, og "nei pappa skal løfte meg ut av sengen" selv om mamma er der og pappa er på badet. Dette dreier seg vel om noe av det samme. Oppdagelsen av å ha makt....

Vi har snakket såvidt om det at dette burde vi ikke føye han i, men nå skjønner jeg at der bør vi bare sette ned foten like godt først som sist!!

Gutten vår er ellers absolutt ikke bortskjemt, men jeg skjønner at her har vi endel å hente ift grensesetting på sånne ting ellers så kommer han vel til å kjøre fullstendig over oss om en stund.

Tusen takk igjen for alle svar!!

Hilsen en bedre mamma,

For å komem ham i forkjøpet og gi ham opplevelsen av at han har medbestemmelsesrett kan du rett og slett gi ham valget:"Vil du ha vinterskoene eller cherroxene i dag?" f.eks.

Altså to valg som er like gode, men som han får bestemme selv. )

[4barns mor-77]

Du er da vel ingen dårlig mamma av den grunn... Barna våre trenger grenser, og måten du gjorde det på viser ham bare at du er bestemt. Hvilket en mamma, eller en pappa, bør være.

Det beste vi kan gjøre for barna våre er å vite hva vi vil selv. Og i sånne tilfeller vise det...

Du er gravid, og sliten... Tenk deg hvordan det ville blitt etterhvert om du ga etter nå...

Alle føler seg vel som en dårlig mamma innimellom når det står på som værst. Men vi må tro på at det vi gjør er riktig, at vi gjør det beste for barna _og_ oss selv.

[Sofline]

Tvertimot, du ville vært en dårlig mamma hvis du alltid lot ham bestemme selv.