Krangler ungene deres?

[Gjest AveM]

Mine to eldste er inne i en periode hvor de hakker på hverandre omtrent hver dag. Det er slitsomt og skaper mye dårlig stemning.

Vi har hatt sånne perioder før, men nå har det vart lenge. Hvordan få dem til å vise mer respekt for hverandre? Sånn som det er nå er de nedlatende og spydige mot hverandre. Så er det den sladringen da..

[Gjest prust]

Om de gjør det? JA!

Hver eneste dag - og mange ganger om dagen.

Det er slitsomt, og jeg har ingen gode råd. Barna mine er 7,5 år, 5 år og 2,5 år.

[Iroe]

Mine krangler stadig. Jeg prøver å bevisst gi ros når de er gode på noe - gjerne så den andre hører det. Alle liker å få ros og vil naturlig etterstrebe å få mer.

Når de krangler roser jeg den som forsøker å løse situasjonen (aldersbasert).

Noen ganger når situasjonen er fastlåst må jeg skille dem fysisk og forsøke å avlede med andre aktiviteter.

[Lillemus]

Alle søsken krangler. Punktum.

[Gjest josefine1]

Gjett om

Mamma sier at broren min og jeg krangla noe enormt da vi var "små" , vi kunne ikke være i samme rom før vi omtrent fløy i synet på hverandre. Så JA søskenkrangling er helt normalt.

[Gjest Ulvinnen]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

[Katt-ja]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

Hehe... Ja mine med samme aldersforskjell kranglet ikke. Før. Har dine kommet i tenårene?

[Gjest prust]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

Eldste og yngste hos meg krangler sjelden, og de har fem år mellom.

Men hun yngste biter storebroren innimellom....:-(((

Hun i midten, på fem år, krangler med både storebror og lillesøster.

[Gjest Ulvinnen]

Hehe... Ja mine med samme aldersforskjell kranglet ikke. Før. Har dine kommet i tenårene?

Den eldste er straks tenåring.

Mener du at det da blir slutt på freden? *Grøsser*

Jeg får nyte at de er gode venner så lenge det varer.

[Gjest GA]

Ja, de krangler. Hver dag.

Jeg prøver å få dem til å svare hverandre på en ok måte. I går f.eks skulle lillesøster gi storebror en kakebit "Nei, jeg vil ikke ha!" sa han sint da hun holdt fram kakebiten. Hn prøvde litt til og holdt kaken nærmere nesa hans, og han blei sinna på henne. Hun begynte å grine fordi han blei sint når hun prøvde å være hyggelig.

Jeg brøt inn og sa til guttungen at han godt kunne si "nei takk" på en ok måte når han ikke ville ha. "Jammen jeg HUSKA ikke at jeg skulle si Nei Takk!" påsto han... Så prøvde vi èn gang til, hun tilbød kake på en hyggelig måte, og han sa nei takk på en hyggelig måte.

Jeg prøver å få dem til å se hverandre og sette seg inn i den andres situasjon, det tror jeg de lærer mye av.

De har mye lavere irritasjonsterskel overfor søsken enn overfor andre, så det blir fort krangling. Men det blir jo mye trening på konfliktløsning av det da!

-og de er glade i hverandre og kan leike fint sammen selvom det er konflikter.

[Gjest Ulvinnen]

Eldste og yngste hos meg krangler sjelden, og de har fem år mellom.

Men hun yngste biter storebroren innimellom....:-(((

Hun i midten, på fem år, krangler med både storebror og lillesøster.

Da høres det ut som om det er en fordel for meg at jeg ikke produserte en til i mellom

[Gjest AveM]

Ja, de krangler. Hver dag.

Jeg prøver å få dem til å svare hverandre på en ok måte. I går f.eks skulle lillesøster gi storebror en kakebit "Nei, jeg vil ikke ha!" sa han sint da hun holdt fram kakebiten. Hn prøvde litt til og holdt kaken nærmere nesa hans, og han blei sinna på henne. Hun begynte å grine fordi han blei sint når hun prøvde å være hyggelig.

Jeg brøt inn og sa til guttungen at han godt kunne si "nei takk" på en ok måte når han ikke ville ha. "Jammen jeg HUSKA ikke at jeg skulle si Nei Takk!" påsto han... Så prøvde vi èn gang til, hun tilbød kake på en hyggelig måte, og han sa nei takk på en hyggelig måte.

Jeg prøver å få dem til å se hverandre og sette seg inn i den andres situasjon, det tror jeg de lærer mye av.

De har mye lavere irritasjonsterskel overfor søsken enn overfor andre, så det blir fort krangling. Men det blir jo mye trening på konfliktløsning av det da!

-og de er glade i hverandre og kan leike fint sammen selvom det er konflikter.

Å få dem til å sette seg inn i den andres situasjon var en god ide! Det skal jeg prøve ut her.

[Gjest prust]

Da høres det ut som om det er en fordel for meg at jeg ikke produserte en til i mellom

Ja.... Sånn helt hypotetisk....Skulle jeg begynt på nytt med barneproduksjonen, så ville jeg hatt lenger avstand mellom dem - minst tre år, kanskje fire.

Hun mellomste ble storesøster da hun var 2 år og 9 mnd. Hun har vært ekstremt sjalu på sin lillesøster (som nå er 2,5 år) hele tiden. I tillegg har hun hatt en sosial og flink storebror å hige etter den andre veien...

Huff, ikke lett å være i midten.

[Gjest stinebeate]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

Ja, aldersforskjell virker dempende.

Mannen min, som er en av 4 søsken fikk stadig høre av sin bestemor: mor og onkel kranglet aldri, de. De var så greie med hverandre. Det hun ikke sa noe om var at det var nesten 14 års aldersforskjell mellom de to søsknene!

[Gjest prust]

Ja, de krangler. Hver dag.

Jeg prøver å få dem til å svare hverandre på en ok måte. I går f.eks skulle lillesøster gi storebror en kakebit "Nei, jeg vil ikke ha!" sa han sint da hun holdt fram kakebiten. Hn prøvde litt til og holdt kaken nærmere nesa hans, og han blei sinna på henne. Hun begynte å grine fordi han blei sint når hun prøvde å være hyggelig.

Jeg brøt inn og sa til guttungen at han godt kunne si "nei takk" på en ok måte når han ikke ville ha. "Jammen jeg HUSKA ikke at jeg skulle si Nei Takk!" påsto han... Så prøvde vi èn gang til, hun tilbød kake på en hyggelig måte, og han sa nei takk på en hyggelig måte.

Jeg prøver å få dem til å se hverandre og sette seg inn i den andres situasjon, det tror jeg de lærer mye av.

De har mye lavere irritasjonsterskel overfor søsken enn overfor andre, så det blir fort krangling. Men det blir jo mye trening på konfliktløsning av det da!

-og de er glade i hverandre og kan leike fint sammen selvom det er konflikter.

Det var lurt å gjøre det om igjen, og øve på situasjonen!

[Gjest AveM]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

Det er godt mulig aldersforskjellen har noe å si, for hun eldste krangler aldri med de to yngste, mens den nest eldste krangler med den over og den under seg.

[Katt-ja]

Den eldste er straks tenåring.

Mener du at det da blir slutt på freden? *Grøsser*

Jeg får nyte at de er gode venner så lenge det varer.

Nyt det uansett, du

Kanskje dine klarer seg bedre... Men,- altså, mine hater ikke hverandre...men noe mer drittslenging har det vel blitt Og en fordel med å ha noen år imellom,- da er de ikke i pubertets-humøret samtidig så veldig lenge i alle fall

[Gjest AveM]

Mine krangler stadig. Jeg prøver å bevisst gi ros når de er gode på noe - gjerne så den andre hører det. Alle liker å få ros og vil naturlig etterstrebe å få mer.

Når de krangler roser jeg den som forsøker å løse situasjonen (aldersbasert).

Noen ganger når situasjonen er fastlåst må jeg skille dem fysisk og forsøke å avlede med andre aktiviteter.

Det å gi skryt er jeg veldig for, men problemet er av og til at den som får skryt gliser rått til den andre. Så da er det påan igjen..

[Gjest Pås]

Aldri! :-)

mvh

[Gyda]

Mine krangler mye. Eller - det er først og fremst storebror på 12 som kjefter og forteller lillesøster på 8 hvor dum og udugelig hun er, gjerne som en oppfølging av en uskyldig kommentar eller et spørsmål fra henne. (Heldigvis er hun hardhudet og lar det gå rett ut igjen gjennom det andre øret - samtidig som hun vet hva hun er verdt og står for selv.)

Og: Hun er ikke et englebarn hun heller, så vi må passe på å fordele "irettesettelsene".