Krangler ungene deres?

[Angelica :o)]

Har ikke barn selv, men husker da jeg og brødrene mine var små. Vi sloss og krangla helt til ca slutten av barneskolen.

Åh.. gode gamle dager!!

*LOL*

[hare1365380455]

Alle søsken krangler. Punktum.

Finale.

[Angelica :o)]

Mine krangler mye. Eller - det er først og fremst storebror på 12 som kjefter og forteller lillesøster på 8 hvor dum og udugelig hun er, gjerne som en oppfølging av en uskyldig kommentar eller et spørsmål fra henne. (Heldigvis er hun hardhudet og lar det gå rett ut igjen gjennom det andre øret - samtidig som hun vet hva hun er verdt og står for selv.)

Og: Hun er ikke et englebarn hun heller, så vi må passe på å fordele "irettesettelsene".

Tror man lærer mye av denne kranglingen. Blir godt rustet til andre lignende situasjoner

[Gyda]

[quote name=Angelica )' timestamp='1163164160' post='3382375]

Tror man lærer mye av denne kranglingen. Blir godt rustet til andre lignende situasjoner

Takk for oppmuntringen - jeg håper og tror at du har rett.

[Angelica :o)]

Takk for oppmuntringen - jeg håper og tror at du har rett.

Heey..bare se på meg!

[Gyda]

[quote name=Angelica )' timestamp='1163165526' post='3382422]

Heey..bare se på meg!

Ja, du er jo et fantastisk godt eksempel på at det ender godt. (Når jeg tenker meg om, så er i grunnen jeg et annet - om jeg skal tro alt min tre år yngre søster legger ut om meg nå. Jeg kan da ikke huske at jeg har vært sånn som hun forteller ... Hm.)

[Angelica :o)]

Ja, du er jo et fantastisk godt eksempel på at det ender godt. (Når jeg tenker meg om, så er i grunnen jeg et annet - om jeg skal tro alt min tre år yngre søster legger ut om meg nå. Jeg kan da ikke huske at jeg har vært sånn som hun forteller ... Hm.)

*LOL*

Tipper du var sjefen!

[Atene]

Alle søsken krangler. Punktum.

Ikke mine. Men jeg tror Ulvinnen har et poeng.

[annegunn]

Mine barn krangler nesten aldri.

Det har kanskje noe med aldersforskjellen å gjøre? Datteren min er 5 år eldre enn sin bror.

_Noen_ fordeler med stor aldersforskjell må det da være :-)

[Gjest Ulvinnen]

_Noen_ fordeler med stor aldersforskjell må det da være :-)

Ja, ikke sant?

Takk for sist, forresten, det var kjempekoselig :-)

[Katt-ja]

_Noen_ fordeler med stor aldersforskjell må det da være :-)

Det er _masse_ fordeler med stor aldersforskjell!!

[annegunn]

Ja, ikke sant?

Takk for sist, forresten, det var kjempekoselig :-)

Takk det samme :-)

Vært i London, jeg... *sliten*

[annegunn]

Det er _masse_ fordeler med stor aldersforskjell!!

Jadda, jeg har noen flere på lager her også, enda Lillevill ikke er store jenta enda. Men det er lissom ikke så vanlig da, særlig ikke når det er helt selvvalgt.

[Gyda]

[quote name=Angelica )' timestamp='1163166370' post='3382448]

*LOL*

Tipper du var sjefen!

You bet! ;o)

[Gjest Ulvinnen]

Takk det samme :-)

Vært i London, jeg... *sliten*

Det er nok en god slitenhet, tenker jeg.

Heldiggrisen!

[kaffepiken]

Mine barn krangler også. De er 6 og 9 år.

Ofte blir det veldig mye krangling i helgene fordi de har mer uorganisert tid sammen da. Hvis kranglingen tar helt av blir jeg skikkelig streng og sender dem ut for å løpe av seg. Det blir gjerne ville protester, men når de først kommer ut har de det moro likevel )

Dessuten prøver vi å organisere helgene sånn at det skjer noe hyggelig og ungene vet noenlunde hva som skal skje, sånn at vi kommer kjedsomhet og krangling i forkjøpet.

Hvis vi skal være hjemme for å rydde, vaske osv er det fort at det blir krangling. Da hjelper det å sette dem i sving med å hjelpe til - med løfte om noe hyggelig etterpå.

Apropos den evinnelige sladringen så har jeg lagt merke til at de blir mye raskere enig hvis de tror at jeg ikke er til stede sånn at de kan sladre. Det virker som om unger lett bruker sladring som et knep for å få mamma til å gripe inn i alle mulige småting.

Så jeg prøver å distansere meg litt mer og lære dem til å ordne opp selv. Sier f.ex at de må bli enige ellers må jeg inndra nintendoene en stund. Eller jeg sier at jeg ikke hørte/så hva som skjedde, derfor kan jeg ikke "dømme". Men at de må snakke sammen og finne en måte å bli enig på. Ellers må jeg gripe inn på en måte som gjør at det blir kjedelig for begge..

Dette gjøres selvsagt innen rimelighetens grenser og i noen tilfeller må jeg selvfølgelig gripe inn før ting går over alle støvleskafter.

Likevel må vi tåle endel krangling, det er vel en uunngåelig del av det å ha søsken. Dette ble langt, beklager (

[Gjest lykkelig tobarnsmor]

Det gjør de svært sjelden.

Det går måneder, så kan de ha en tre, fire dager som det virker som om de har gått litt lei av hverandre.

Da kan det bli litt hugging.

Men så er det måneder til neste gang.

De er svært knyttet til hverandre, og så godt som alle som ser dem bemerker det flotte søskenbåndet dem imellom.

De er ganske like personlig sett, noe rolige. Det er tre år mellom dem, de er 10 og 13.

[Gjest AveM]

Det gjør de svært sjelden.

Det går måneder, så kan de ha en tre, fire dager som det virker som om de har gått litt lei av hverandre.

Da kan det bli litt hugging.

Men så er det måneder til neste gang.

De er svært knyttet til hverandre, og så godt som alle som ser dem bemerker det flotte søskenbåndet dem imellom.

De er ganske like personlig sett, noe rolige. Det er tre år mellom dem, de er 10 og 13.

Det høres jo veldig harmonisk og koselig ut

[Gjest AveM]

Mine barn krangler også. De er 6 og 9 år.

Ofte blir det veldig mye krangling i helgene fordi de har mer uorganisert tid sammen da. Hvis kranglingen tar helt av blir jeg skikkelig streng og sender dem ut for å løpe av seg. Det blir gjerne ville protester, men når de først kommer ut har de det moro likevel )

Dessuten prøver vi å organisere helgene sånn at det skjer noe hyggelig og ungene vet noenlunde hva som skal skje, sånn at vi kommer kjedsomhet og krangling i forkjøpet.

Hvis vi skal være hjemme for å rydde, vaske osv er det fort at det blir krangling. Da hjelper det å sette dem i sving med å hjelpe til - med løfte om noe hyggelig etterpå.

Apropos den evinnelige sladringen så har jeg lagt merke til at de blir mye raskere enig hvis de tror at jeg ikke er til stede sånn at de kan sladre. Det virker som om unger lett bruker sladring som et knep for å få mamma til å gripe inn i alle mulige småting.

Så jeg prøver å distansere meg litt mer og lære dem til å ordne opp selv. Sier f.ex at de må bli enige ellers må jeg inndra nintendoene en stund. Eller jeg sier at jeg ikke hørte/så hva som skjedde, derfor kan jeg ikke "dømme". Men at de må snakke sammen og finne en måte å bli enig på. Ellers må jeg gripe inn på en måte som gjør at det blir kjedelig for begge..

Dette gjøres selvsagt innen rimelighetens grenser og i noen tilfeller må jeg selvfølgelig gripe inn før ting går over alle støvleskafter.

Likevel må vi tåle endel krangling, det er vel en uunngåelig del av det å ha søsken. Dette ble langt, beklager (

Du kan tro jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg får vel bare holde ut når det stormer som verst, så heller nyte godt de gangene de koser seg sammen

[Gjest AveM]

[quote name=Angelica )' timestamp='1163163794' post='3382365]

Har ikke barn selv, men husker da jeg og brødrene mine var små. Vi sloss og krangla helt til ca slutten av barneskolen.

Åh.. gode gamle dager!!

*LOL*

Til slutten av barneskolen... Det betyr at jeg sikkert har en del år igjen med krangling. Her er det bare å holde ut