Orio Skrevet 10. november 2006 Del Skrevet 10. november 2006 1. Er det greit at en pasient som tidligere har hatt flere depresjoner stiller sin egen "diagnose"? Dvs., på grunnlag av symptomer forteller behandler at det er en ny depresjon på gang. Eller er det riktige å beskrive symptomene og la behandleren trekke konklusjonen? 2. Hvordan er prognosen for å bli helt frisk når en har hatt flere depresjoner i løpet av en tiårsperiode? Forresten, en ting til jeg lurer på. Er behandlingen forskjellig avhengig av om det er snakk om forebygging av ny depresjon (og behandling av angst) eller om en pågående depresjon? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Er det bare meg...? Skrevet 11. november 2006 Del Skrevet 11. november 2006 Hei, jeg føler meg ikke kompetent til å svare på ditt andre spørsmål, men på spørsmål nr 1 om man kan sette diagnosen selv, så er det vel strengt tatt kun leger/psykiatere etc som kan "godkjenne" diagnosen, men det er jo bare en selv som vet hvordan en har det, og i tilfeller med tilbakevendende episoder av samme sykdom, så burde det være greit å si at "nå er jeg deprimert" eller hva det nå skulle være. Så kan jo heller behandleren ta stilling til det pasienten påstår. Litt vanskeligere med sykdommer som påvirker pasientens realitetssans, selvsagt... Behandleren har "vetoretten", men jeg mener at en god behandler i prinsippet bør ta i bruk pasientens kompetanse på seg selv og være lydhør for innspill. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Er det bare meg...? Skrevet 11. november 2006 Del Skrevet 11. november 2006 Hei, jeg føler meg ikke kompetent til å svare på ditt andre spørsmål, men på spørsmål nr 1 om man kan sette diagnosen selv, så er det vel strengt tatt kun leger/psykiatere etc som kan "godkjenne" diagnosen, men det er jo bare en selv som vet hvordan en har det, og i tilfeller med tilbakevendende episoder av samme sykdom, så burde det være greit å si at "nå er jeg deprimert" eller hva det nå skulle være. Så kan jo heller behandleren ta stilling til det pasienten påstår. Litt vanskeligere med sykdommer som påvirker pasientens realitetssans, selvsagt... Behandleren har "vetoretten", men jeg mener at en god behandler i prinsippet bør ta i bruk pasientens kompetanse på seg selv og være lydhør for innspill. For øvrig letter det vel behandlerens arbeid om man i tilfellet depresjon, som du nevner, sier selv at man er deprimert, hvis det er det man føler, i stedet for å beskrive alle symptomer først... Det høres litt krøkkete og tungvint ut, spør du meg...?? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.